Forskningsområde

Energi- og miljøøkonomi

Forskningsfelt

  • Bærekraftig utvikling

    Forskningen bidrar til å videreutvikle Statistisk sentralbyrås indikatorer for bærekraftig utvikling. Formålet med indikatorene er å tidlig varsle om skade og peke på behov for handling. Et nytt prosjekt studerer hvordan føre-var-perspektiver kan bringes inn i analyser av bærekraftig utvikling, i situasjoner der det er usikre og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser.

    Gå til forskningsfeltet bærekraftig utvikling

  • Energi- og miljøpolitikk

    Forskningen omfatter miljø og bærekraftig utvikling, effektiv utforming av klima- og energipolitikken og markeder for elektrisitet, olje og gass. Målet er å bidra til ny kunnskap om styring av energi- og miljøressursene. Studiene av bærekraftig utvikling omhandler forbedring av indikatorer. Den klimapolitiske forskningen dekker blant annet samspillet mellom politikk og teknologiutvikling og utforming av klima avtaler og kvotemarkeder. Energimarkedsforskningen studerer etterspørselutviklingen etter elektrisitet, olje og gass. Store deler av denne virksomheten er knyttet til forskningssenteret CREE. 

    Se:  http://www.cree.uio.no/

    Gå til forskningsfeltet energi- og miljøpolitikk

  • Husholdningers energiforbruk

    Forskningen søker å beskrive hvordan ulike forhold som energipriser, inntekt, bolig- og husholdningskarakteristika, beholdningen av oppvarmingsutstyr og husholdningsapparater, påvirker husholdningenes forbruk av energi. Analysene sikter mot en bedre forståelse av den historiske utviklingen i energiforbruket, vise fremskrivninger gitt dagens politik, samt evaluere effekten av ulike energipolitiske tiltak.

    Gå til forskningsfeltet husholdningers energiforbruk

  • Klimapolitikk og økonomi

    Forskingen omfatter analyser av dagens klimapolitikk og alternative utforminger av internasjonale avtaler og nasjonal politikk. Virkemidlene som analyseres omfatter avgifter, kvotehandel, grønne og hvite sertifikater, investeringer gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM, tiltak rettet inn mot utvikling av ny teknologi og strategier for å øke oppslutningen om internasjonale klimaavtaler.

    Gå til forskningsfeltet klimapolitikk og økonomi

  • Kraftmarkeder

    Forskningen omfatter analyser av kraftmarkedene på norsk, nordisk, europeisk og globalt nivå. Aktuelle tema er virkninger av avgifter, subsidier og grønne sertifikater. Det forskes også på karbonfangst og -lagring (CCS) og markedsmakt i regionale kraftmarkeder. Store simuleringsmodeller er viktige verktøy for dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet kraftmarkeder

  • Olje- og gassmarkeder

    Forskningen innen feltet har som mål å øke kunnskapen om hvordan olje- og gassmarkedene påvirkes av sentrale aktører i markedene og av endrede rammebetingelser. Viktige faktorer som studeres er utøvelse av markedsmakt, dynamisk optimering av ikke-fornybare ressurser og effekter av klimapolitikk. Både teoretiske analyser og store simuleringsmodeller benyttes på dette forskningsfeltet.

    Gå til forskningsfeltet olje- og gassmarkeder

  • Teknologi, innovasjon og vekst

    Teknologisk utvikling er en premiss for å kunne nå sentrale miljø- og energipolitiske målsettinger, kombinert med fortsatt økonomisk vekst. Forskningen på dette feltet analyserer hvilke drivkrefter som påvirker den teknologiske utviklingen og den økonomisk veksten, og hvordan virkemiddelbruken kan innrettes for å påvirke innovasjon og spredning av nye teknologier, det være seg miljø- og energiteknologier som andre teknologier.

    Gå til forskningsfeltet teknologi, innovasjon og vekst

Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi

  • Vannkraften – vår mest lønnsomme fornybare naturressurs

    Kraftmarkeder

    Publisert:

    Av flere fornybare naturressurser gir vannkraften det overlegent største overskuddet i norsk økonomi. På lenger sikt kan overskuddet vokse ytterligere ettersom EU strammer inn klimapolitikken.

  • Fjerning av subsidier gir lavere global oljepris

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Ny forskning viser at å fjerne subsidier vil redusere etterspørselen etter olje i transportsektoren. Dette gir en noe lavere global oljepris og økt forbruk i en del andre regioner.

  • Fleksible klimapolitiske løsninger langt mer kostnadseffektivt

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    EU og Norge skal redusere klimagassutslippene sine med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Forskning viser at et fleksibelt kvotesystem i Europa er den billigste måten å nå målene på. Uten et slikt kvotesystem kan prisen på de dyreste tiltakene i Norge bli over ti ganger så høy.

  • Hvordan utvikler energiforbruket seg fram mot 2050?

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Og hvordan påvirker økt produktivitetsvekst og befolkningsvekst energibehovet?

  • Evaluering av virkemidler for å fremme energieffektivisering

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    For å nå klimamål og mål om redusert energiforbruk, er det de siste tiårene satt i verk ulike tiltak for å fremme energieffektivisering. Ny rapport ser på effektene av ulike offentlige virkemidler.

  • Annonsert nedtrapping av oljeproduksjonen kan redusere dagens klimagassutslipp

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Nyere forskning viser at annonsering av lavere framtidig energiproduksjon gir høyere energipriser, som igjen fører til lavere klimagassutslipp også i dag

  • Effektene av EUs kvotesystem for klimagassutslipp

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    EUs kvotesystem for klimagassutslipp har ikke bidratt til særlig lavere utslipp av klimagasser fra norske bedrifter, viser ny studie. Kvotesystemet har derimot hatt positiv effekt på bedriftenes verdiskapning og produktivitet.

  • Utviklingen i riggrater på norsk kontinentalsokkel

    Olje- og gassmarkeder

    Publisert:

    Denne studien analyserer leieprisen for flytende oljerigger på norsk kontinentalsokkel og ser på prognoser for årene 2014-2016.

  • Effekten av direkte subsidier og skattefradrag hos norske foretak

    Teknologi, innovasjon og vekst

    Publisert:

    Både direkte subsidier og skattefradrag gir flere patenter hos norske foretak. Når det gjelder miljørelatert teknologi, gir direkte subsidier størst effekt.

  • Ressursrenten i norske fiskerier - utvikling og politikk

    Bærekraftig utvikling

    Publisert:

    Den faktiske ressursrenten i norske fiskerier har økt i perioden fra 1984 til 2014 som følge av lavere antall fiskere og færre fartøy. Den optimale ressursrenten i fiskeriene ligger om lag 7 milliarder kroner over den faktiske ressursrenten i 2011.