Forskningsområde

Energi- og miljøøkonomi

Nyhetssaker om energi- og miljøøkonomi

  • Økt tømmerhogst i Norge kan forsterke klimaproblemet

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Hogst av norsk skog for produksjon av andre generasjons biodrivstoff kan forsterke klimaproblemet i mer enn 200 år fremover, selv om biodrivstoffet erstatter fossilt drivstoff. Grunnen er at det vil ta lang tid før nye trær fanger tilbake den mengden CO2 som slippes ut ved forbrenning av biodrivstoffet fra trevirke.

  • Naturindeks for Norge

    Bærekraftig utvikling

    Publisert:

    Forskere i Statistisk sentralbyrå har samarbeidet med en rekke forskningsmiljøer om en naturindeks for Norge. Indeksen gir et overblikk over utviklingen for biologisk mangfold og skal bidra til å måle om tapet av mangfoldet stanser.

  • Virkninger av nedbyggingen av petroleumsvirksomheten

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Aktiviteten i petroleumsvirksomheten vil gå ned. Leverandørindustrien kommer, før eller senere, til å oppleve tøffere tider med fall i norsk etterspørsel. Det trenger imidlertid ikke innebære store utfordringer for norsk økonomi samlet sett.

  • Satsing på biodrivstoff kan gi økte klimautslipp

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Det er usikkert om de norske tiltakene for å øke bruken av biodrivstoff, som skattemessig subsidiering og omsetningspåbud, har redusert de globale utslippene av klimagasser. Tvert imot kan tiltakene ha bidratt til å øke utslippene.

  • Internasjonal kvotehandel med endogene skatter

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    I et Discussion Paper ser forskerne Odd Godal og Bjart Holtsmark på effekter av et internasjonalt kvotemarked når de involverte landenes regjeringer lar markedsstrategiske hensyn bestemme størrelsen på den nasjonale utslippskvoten. I motsetning til nært relatert forskningslitteratur, som tegner et optimistisk bilde av egenskapene til et internasjonalt kvotemarked, er konklusjonen i denne studien mer pessimistisk.

  • Effekter av normer og incentivordninger på resirkulering av husholdningsavfall. En internasjonal sammenlikning

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Å øke husholdningenes resirkulering av avfall er et politisk mål i mange land. Husholdningenes resirkulering er i all hovedsak basert på frivillig innsats. Det er derfor av interesse å få en bedre forståelse av de mekanismene som påvirker resirkuleringsinnsatsen, og hvordan de påvirkes av ulike politiske tiltak. I et Discussion Paper analyserer forsker Bente Halvorsen ulike faktorers betydning for resirkuleringsaktiviteten i ti OECD land.

  • Promotering av fornybar energi og begrensning av fossilt energiforbruket i EU

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Den europeiske union (EU) identifiserte noen positive og negative eksternaliteter knyttet til energiproduksjon og forbruk når energi- og klimapakken ble vedtatt. Gitt disse eksternalitetene, utleder forsker Cathrine Hagem i et Discussion Paper den optimale kombinasjonen av virkemidler. Deretter utforsker hun det second-best løsningen, gitt begrensninger på bruken av enkelte virkemidler, på grunn av politiske hensyn og internasjonale regler.

  • Usikkert om dyre gjenvinningstiltak gir miljøeffekter

    Energi- og miljøpolitikk

    Publisert:

    Det er satt ambisiøse mål om å øke gjenvinningsgraden for den totale avfallsmengden til 80 prosent på nasjonalt nivå. Flere kommuner har iverksatt nye omfattende avfallsplaner for å nå disse målene, og Oslo kommune satser nå rundt en milliard kroner på økt kildesortering og gjenvinning. Men gjenvinningsmålene er ikke begrunnet i kostnadseffektive utslippsreduksjoner eller effektiv ressursforvaltning.

  • Utslippskutt kan koste Norge 5 milliarder kroner i året

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    En samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO 2-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog kan nås ved en felles utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500 kroner per tonn CO 2-ekvivalenter i 2020. Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved en slik politikk er beregnet til 5 milliarder kroner.

  • Insentiver til å investere i ny renseteknologi: Avgift vs. kvotehandel med markedsmakt

    Klimapolitikk og økonomi

    Publisert:

    Ulike miljøpolitiske virkemidler har ulik påvirkning på forskning, utvikling og bedrifters investeringsbeslutninger. Over tid kan disse effektene være minst like viktige som det mer kortsiktige hensynet til kostnadseffektivitet. Et Discussion Paper av Halvor Briseid Storrøsten viser at antallet bedrifter som investerer i avansert renseteknologi kan være høyere under kvotehandel enn ved en avgift på utslipp, gitt at bedriftene har markedsmakt i kvotemarkedet.