Emnegruppen omfatter:
Dessuten gis opplysninger om de enkelte næringer:
Statistikken for de enkelte næringer er delt inn etter den
nyeste Standard for næringsgruppering fra 1994. Grunnlaget for denne
standarden er EUs standard NACE Rev. 1 (Nomenclature Générale des
Activités Economiques dans les Communautés Européennes) og
FNs standard ISIC
Rev. 3 (International Standard Industrial Classification
of all Economic Activities).
Strukturtall gis for grupper av næringer. Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i Statistisk sentralbyrå er et register over eiere (foretak/institusjonell enhet) og deres virksomhet (bedrift). Det er et viktig hjelpemiddel ved datainnsamling på en rekke statistikkområder, bl.a. inngår opplysninger fra registeret i nasjonalregnskapet og i statistikk for industri, varehandel, helse og utdanning. Registeret skal omfatte alle som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet, eller som er arbeidsgivere, og brukes som grunnlag for utvalgsundersøkelser.
Bedriftsregisteret inneholder informasjon om bl.a. virksomhetens beliggenhet, næring, omsetning og sysselsetting. Registeret holdes à jour på grunnlag av Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene og egne oppgaveinnhentinger direkte fra virksomhetene.
Enhetsregisteret i Brønnysundregistrene inneholder en begrenset mengde offentlig tilgjengelig informasjon om hver enhet. De enheter som har plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret er de som inngår i de såkalte tilknyttede registre: Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, fylkesmennenes registre over stiftelser og Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i Statistisk sentralbyrå. Det er etablert relasjoner mellom enheter i Statistisk sentralbyrås register og de andre administrative datasystemene gjennom Enhetsregisterets organiseringsnummer.
Området dekker ulike statistikker som belyser næringsdrivendes inntekts-, formues- og skatteforhold. Statistikkene utarbeides årlig, og bygger på opplysninger fra Skattedirektoratets register for etterskuddspliktige, Sentralskattekontoret for storbedrifter, Oljeskattekontoret i Oslo, Sentralskattekontoret for utenlandssaker og datamateriale innhentet fra ligningskontorene i form av kopier av selvangivelse og vedlegg til denne.
Skattestatistikk for etterskuddspliktige
Statistikken omfatter alle etterskuddspliktige (foretak, institusjoner, foreninger o.l.). Statistikken viser skattepliktige inntekter og formue samt utlignet skatt fordelt på ulike skattytergrupper og næringer. Utlignet skatt er også fordelt på ulike skattearter.
Skattestatistikk for kraftverk
Statistikken omfatter alle etterskuddspliktige som kommer inn under særreglene for beskatning av kraftforetak. Denne skatteplikten omhandler alle foretak som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft. Statistikken viser skattegrunnlagene og utlignet skatt.
Skattestatistikk for rederier
Statistikken omfatter alle selskaper som kommer inn under reglene for skattlegging av rederier i Skatteloven §51A. Denne ordningen er frivillig, og for å komme inn under ordningen må selskapet eie skip eller fartøy enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Statistikken viser antall selskaper som kommer inn under ordningen, skattegrunnlagene og utlignet skatt samt sammensettingen av skattepliktig inntekt.
Inntektsstatistikk for aksjeselskaper
Statistikken omfatter alle skattepliktige aksjeselskaper eksklusive selskaper som skattlegges med hjemmel i Petroleumsskatteloven, selskaper skattlagt etter særreglene for beskatning av kraftforetak, skipsaksjeselskaper og foretak som driver finansielle aktiviteter som forretningsbanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, forsikringsselskaper og lignende. Statistikken gir blant annet detaljerte opplysninger om skattepliktige inntekter og fradrag, skattemessige saldoer på avskrivbare driftsmidler, avskrivninger og beregning av personinntekter for aktive eiere i delingsforetak.
Inntektsstatistikk for oljeselskaper
Statistikken omfatter alle selskaper som er skattlagt med hjemmel i Petroleumsskatteloven (lov av 13. juni 1975 nr. 35). Statistikken presenterer grunnlag for utregning av skatter (inntekt), fradrag i inntekt , skatter og antall selskaper som driver olje- og gassutvinning og rørtransport. I tillegg viser statistikken tall for utenlandske sokkelselskaper som driver vedlikehold, reparasjon og ulike virksomheter til støtte for de norske utvinningsselskapene.
Det utarbeides også inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende. Denne statistikken er omtalt under emnet Personlig økonomi og boforhold.
Under teknologiske indikatorer er det laget en oversiktside for statistikk om informasjonssamfunn og IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi), statistikken som sådan er spredt på ulike områder i emnestrukturen.
Statistisk sentralbyrå lager statistikk over næringslivets forskning og utviklingsarbeid (FoU). Statistikken dekker FoU-personell, kostnader til FoU og finansiering av FoU. Samlet FoU-statistikk for både næringslivet, universitets-, høgskole- og instituttsektoren utarbeides av Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning. Statistisk sentralbyrå har også foretatt to undersøkelser om immaterielle investeringer som dekker årene 1986-1990.
Regnskapsstatistikk, aksjeselskaper
Regnskapsstatistikken omfatter ikke-finansielle aksjeselskaper. Den registerbaserte statistikken baserer seg på innsendte årsregnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Statistikken gir hovedtall fra aksjeselskapenes resultatregnskap (inntekter og kostnader, samt disponering av resultat) og balanse (eiendeler, gjeld og egenkapital). Statistikken gir også nøkkeltall som viser selskapenes lønnsomhet, betalingsevne og soliditet. Innholdet i årsregnskapene er aggregerte regnskapsoppgaver basert på bestemmelsene i regnskapsloven og på innarbeidet regnskapspraksis.
Fra og med regnskapsåret 1999 utarbeides det en regnskapsstatistikk for et utvalg ikke-finansielle aksjeselskaper basert på Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder mer detaljerte opplysninger enn årsregnskapet som sendes inn til Regnskapsregisteret, og er et vedlegg til aksjeselskapets selvangivelse som dokumenterer næringsinntekt overfor skattemyndighetene.
Det har vært gjennomført separate jordbrukstellinger ca. hvert tiende år i perioden 1907-1969. Separate skogbrukstellinger ble holdt i 1920-27, 1957 og 1967. Siden 1979 har blitt gjennomført kombinerte jord- og skogbrukstellinger omlag hvert tiende år. I tillegg til jord- og skogbruk, omfatter tellingene også hagebruk og pelsdyrhold
Jordbruk
Strukturstatistikken omfatter opplysninger om antall driftsenheter, jordbruksareal pr. driftsenhet, jordbruksareal i drift og ute av drift, bruken av jordbruksarealet, avlinger i jord- og hagebruk og husdyrhold, inkludert reinsdyr og pelsdyr. Statistikken gis etter fylke og etter størrelsen på driftsenheten. Det gis også en del resultater på kommunenivå. Grunnlag for statistikken er utvalgstellinger og data fra Landbruksdepartementet, Statkorn, Reindriftsadministrasjonen mv.
Opplysninger om kjøttproduksjonen innhentes via Leveranseregisteret for slakt og omfatter antall og vekt av førstegangskontrollerte slakt, godkjent til folkemat, se emnegruppe 10.07.
Statistikk over produksjon av melk og melkeprodukter bygger på materiale innsamlet av Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Statistikk om meierier hører ellers under emnegruppe 10.07.
Statistikk over forbruk av matvarer på engrosnivå og norskprodusert del av matvareforbruket (selvforsyningsgrad) utarbeides årlig av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
Statistikken over driftsmidler i jordbruket omfatter driftsbygninger, maskiner, redskaper, handelsgjødsel, kraftfôr og plantevernmidler. Dataene hentes fra utvalgstellinger, Statkorn og Statens landbrukstilsyn.
Opplysninger om arbeidsinnsats på driftsenhetene innhentes via utvalgstelling ca. hvert tredje år. Arbeidsinnsatsen er fordelt etter kjønn, type arbeidskraft (bruker, ektefelle, familiemedlemmer, andre) og jordbruk/skogbruk. Årlig utarbeides det statistikk over landbruksvikarordningen.
Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk over investeringer, statstilskudd til miljøtiltak og nydyrking, bøndenes inntekt og formue, gjeldsforhold og driftsenheten som levevei for bruker og ektefelle. Datagrunnlaget kommer fra ulike administrative registre og fra egne utvalgstellinger. Statistikk over økonomiske forhold utarbeides også av andre institusjoner.
Skogbruk
Statistikk om ressursgrunnlaget omfatter opplysninger om eiendomsstruktur, skogareal, kubikkmasse og tilvekst. Datagrunnlag er landbrukstellinger, utvalgstellinger og Landsskogtakseringen (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging).
Årlig utarbeides det statistikk over skogkultur (planting, rydding, grøfting og gjødsling), bygging av skogsveier, avvirkning og arbeidskraft (hoggere og kjørere). Avvirkningsstatistikken gir opplysninger om mengde og bruttoverdi av avvirkning til salg og industriell produksjon, fordelt etter type tømmer, industrivirke/ved, treslag, selger- og kjøpergruppe. Det gis tall på fylkes- og kommunenivå. Statistikkene bygger på opplysninger fra Landbruksdepartementet, skogbruksetaten i fylkene og landbrukskontorene i kommunene.
Norges skogeierforbund samler inn statistikk over tømmerpriser. Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk over skogeiernes inntekt og formue og totalregnskap for skogbruket.
Statistisk sentralbyrå utarbeider også statistikk over produksjon og verdi av skogprodukter, se emnegruppe 10.07, og inn- og utførsel av skogprodukter, se emnegruppe 09.05.
Jakt
Jaktstatistikken omfatter jegerstatistikk, storviltjakt, irregulær avgang av storvilt, småviltjakt, avgang av rovdyr og viltskadeerstatninger. Statistikkgrunnlaget kommer fra Direktoratet for naturforvaltning, kommunene og tellinger.
Statistikk om tradisjonelt havfiske utarbeides av
Fiskeridirektoratet. Statistikken omfatter opplysninger om antall fiskere,
fiskebåter, bestand, fangstkvoter, -mengde og
-verdi.
Fiskeridirektoratet utarbeider også statistikk for oppdrettsnæringen (antall anlegg, kapasitet og produksjon).
Statistikk over sjø- og elvefiske etter laks og sjøaure utarbeides av Statistisk sentralbyrå, som også lager statistikk over produksjon av fiskeprodukter og over inn- og utførsel av fiskeprodukter.
Lønnsomhet for helårsdrevne fiskebåter og totalregnskap for fiskerinæringen utarbeides av Budsjettnemnda for fiskerinæringen.
Bergverksdrift
Bergverksstatistikken omfatter bryting av kull, bryting og utvinning av malm og annen bergverksdrift. Statistikken gir tall for antall sysselsatte, lønnskostnader, produksjonsverdi, bearbeidingsverdi og investeringenes størrelse. Statistikken bygger på opplysninger fra de enkelte bedrifter.
Mer informasjon: Seksjon for utenrikshandel, energi og industristatistikk
Utvinning av råolje og naturgass
Følgende aktiviteter inngår i statistikken: utvinning av råolje og naturgass, oljeboring, engroshandel med olje og naturgass, rørtransport og finansieringsvirksomhet knyttet til utvinningen. Statistikken gir opplysninger om investeringer, produksjon av råolje og naturgass, eksport av råolje og naturgass, produksjonsstart, reserver, produksjonsutstyr, transportløsning, Statens økonomiske engasjement, produksjonsverdi, vareinnsats, bearbeidingsverdi og sysselsetting. Den er fordelt på sektorene utvinning og rørtransport.
Priser på råolje og naturgass, fraktrater, fraktindekser og tall for verdens tilbud og etterspørsel etter olje publiseres regelmessig. Noen tabeller har månedstall, andre kvartalstall. Statistikk over påløpte investeringskostnader er utarbeidet hvert kvartal fra og med 1984. Det blir også innhentet investeringsanslag for 12-18 måneder framover. Investeringskostnader i sektoren utvinning av råolje og naturgass publiseres for de ulike fasene leting, feltutbygging, felt i drift og landvirksomhet. For sektoren rørtransport publiseres et samletall for utbyggings- og driftsfasen.
Grunnlaget for statistikken om oljevirksomhet er oppgaver innhentet fra alle rettighetshavere/operatører på norsk kontinentalsokkel, Næringsdepartementet og Oljedirektoratet.
I tillegg publiseres regnskapsstatistikk i en fellespublikasjon der også industri og varehandel er med, se emnegruppe 10.07, og månedlige oversikter over oljeselskapenes salg av petroleumsprodukter fordelt på brukergruppe og fylke, se emnegruppe 10.10. Oljedirektoratet utarbeider oversikter over bl.a. leteaktiviteten på norsk sokkel, produksjon og skipninger av olje og gass, årlige oppdateringer over petroleumsressursene og skader og ulykker på faste og flytende installasjoner.
Industristatistikken er delt i seks undergrupper og omfatter:
Statistikken gir opplysninger om tallet på bedrifter, sysselsetting, lønnskostnader, produksjonsverdi, vareinnsats, bearbeidingsverdi og investering, fordelt på næring, konkurransetype, eierforhold, sysselsettingsgruppe, fylke og kommune. For bedrifter med minst ti sysselsatte gir statistikken mer detaljerte tall enn for de minste bedriftene, og også varefordelte oppgaver (verdi og mengde) for produksjon og energiforbruk. Grunnlaget for statistikken er opplysninger fra bedriftene.
Regnskapsstatistikken gir resultatregnskap (inntekter, kostnader og resultatstørrelser), balanse (eiendeler, gjeld og egenkapital) og avledede analysetall (finansieringsanalyse og diverse forholdstall for belysning av lønnsomhet, soliditet og likviditet) for ulike næringer, konkurransetyper, eieformer og størrelsesgrupper.
Produksjons-, investerings-, ordre- og omsetningsindekser publiseres hver måned eller hvert kvartal, se emnegruppe 08.
Elektrisitetsstatistikken omfatter alle distribusjonsverk og kraftproduserende verk, også verk som hovedsakelig leverer kraft til bedrifter i eget foretak. Den inneholder opplysninger om antall elektrisitetsverk, sysselsetting, kapasitet, maskininstallasjon, overførings- og fordelingsanlegg, produksjon, magasininnhold og økonomiske hovedtall. Økonomiske hovedtall omfatter regnskapstall (driftsinntekter, -kostnader, balansetall) og nøkkeltall (rentabilitet mv.) for ulike typer verk. Det gis også tall for import og eksport, forbruk og priser på elektrisitet og kraft og overføringstariffer for de ulike forbrukergrupper samt investeringer fordelt på fylke. Det utarbeides tilsvarende opplysninger for fjernvarmeverk.
I tillegg til den detaljerte årsstatistikken utarbeides månedlig statistikk over produksjon av elektrisk kraft fordelt på fylke, samt tall for inn- og utførsel og bruttoforbruk. Det utarbeides foreløpige og mer omfattende årlige energibalanser. Disse viser tilgang og forbruk av de ulike energislag. Energistatistikken gir også opplysninger om priser på de ulike energibærerne.
Det publiseres ukentlige oversikter over vannmagasinbeholdningen. Periodisk blir det også gjennomført egne undersøkelser om energiforbruk i husholdninger.
Årsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomheten er en produksjonsstatistikk. Den omfatter blant annet antall bedrifter, sysselsetting, brutto produksjonsverdi, driftsinntekter, vareinnsats, driftskostnader, bearbeidingsverdi, lønnskostnader, bruttoinvestering, og verdi av bygge- og anleggsvirksomhet fordelt etter prosjekt. Dataene kan spesifiseres etter næring, privat og offentlig virksomhet, bedriftsstørrelser, eieform, beliggenhet.
Byggearealstatistikken omfatter med få unntak alle nybygg, tilbygg og påbygg på minst 30 m2nybygd bruksareal. Byggearealstatistikken utarbeides hver måned og gir opplysninger om igangsatte og fullførte bygg og om bygg under arbeid. Den er brutt ned på næringshovedgruppe og fylke. Kvartalsvis gis det også opplysninger om godkjente bygg. Den årlige og kvartalsvise byggearealstatistikken har opplysninger om bygningstype, størrelse, byggherre, bygningsmaterialer og oppvarmingskilde. Disse opplysningene gis også på kommunenivå. Grunnlaget for byggearealstatistikken er meldinger til Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB).
Byggekostnadsindeksen publiseres hver måned. Ordrestatistikken for bygg og anlegg kommer hvert kvartal, se 08 Priser, prisindekser og konjunkturindikatorer.
Varehandel og reparasjonsvirksomhet
Årsstatistikk for varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater omfatter tallet på bedrifter, sysselsetting og omsetning. Terminvis detaljhandelsstatistikk gir opplysning om omsetning og grunnlag for investeringsavgift. Statistikken bygger på Skattedirektoratets manntall over merverdiavgiftspliktige og utgis annenhver måned. Dataene kan spesifiseres etter næring, bedriftsstørrelser, eieform og beliggenhet.
Regnskapsstatistikk for varehandelen gir de samme opplysninger som den tilsvarende statistikk for industrien, se emnegruppe 10.07 Industri.
I samarbeid med Norsk Petroleumsinstitutt utarbeides hver måned oversikt over salg av petroleumsprodukter fordelt på kjøpergruppe og fylke.
Hotell- og restaurantvirksomhet
Reiselivsstatistikken gir opplysninger om økonomi og sysselsetting for næring 55 Hotell- og restaurantvirksomhet.
Reiselivsstatistikken gir også opplysninger om overnattingstrafikken ved kommersielle overnattingssteder. For hotellene gis månedlige tall for ankomne gjester, overnattinger, kapasitetsutnytting og losjiomsetning. Overnattingene fordeles etter gjestenes nasjonalitet eller etter formålet med oppholdet. For campingplassene gis opplysninger om overnattinger etter gjestenes nasjonalitet eller etter overnattingsmåte, mens for hyttegrendene gis opplysninger etter gjestenes nasjonalitet.
For serveringsvirksomhet gis opplysninger om terminvise omsetning for 55.11 Hoteller med restaurant og 55.301 Drift av restauranter og kafeer. Statistikken er basert på omsetningsoppgaver fra Fylkesskattekontorenes merverdiavgiftsregistre.
Regnskapsdata for foretak innenfor næringsområdet Hotell- og restaurantvirksomhet er dels basert på oppgaver fra ikke-finansielle aksjeselskaper fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund og dels på oppgaver fra SSBs strukturundersøkelse for næringen. Strukturundersøkelsen for Hotell- og restaurantvirksomhet gir også årstall blant annet for antall bedrifter, omsetning og sysselsetting etter næringsundergruppe.
Med utgangspunkt i Nasjonalregnskapet publiseres det kvartalsvise og årlige tall for samferdselsnæringene. Det gis også informasjon om offentlige utgifter og inntekter til samferdselsformål, som bygger på oppgaver hentet fra statsregnskapet, statsbudsjettet og kommunenes regnskaper. Kilder for sysselsetting er AKU, abeidstakerregisteret og strukturstatistikken. Det gis særskilte sysselsettingstall for handelsflåten, rutebiltransport, lastebiltransport, drosjedrift, spedisjon, hjelpevirksomhet for sjø- og landtransport, jernbane, post, telekommunikasjon og kringkasting.
Fra og med 1998 utarbeides det en detaljert strukturstatistikk for alle samferdselsnæringene. Statistikken baserer seg dels på innhenting av regnskapsoppgaver fra ikke-finansielle aksjeselskaper som har levert regnskapsoppgave til regnskapsregisteret i Brønnøysund dels på statistikk basert på en egen utvalgsundersøkelse av foretak innenfor næringen.
Sammen med Transportøkonomisk statistikk foretar SSB årlige beregninger over innenlandske transportytelser, fordelt på transportmiddel. Innenlandske transportytelser er en samletabell for all passasjer- og godstransport innen landets grenser, og omfatter ikke transport fra-til utlandet.
Det gis også opplysninger om import og eksport etter vareslag og tollsted og fordelt på transportmiddel. Dessuten beregnes energiforbruk ved samferdsel. Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser gir oppgaver over utgifter til reiser og transport. Konsumprisindeksen har delindekser for reiser og transport, fordelt på transportmåter og bruk av egen bil.
Jernbanetransport
Statistikken over jernbane omfatter blant annet banenettet, rullende materiell, trafikk- (person- og godstransport) og regnskapstall.
Veitransport
Fra Vegdirektoratet mottar SSB statistikk om veinettet (offentlige veier, skogsbilveier, gang- og sykkelveier langs riksvei), motorkjøretøyer (bestand og eierskifter) og førerkort.
En av hovedpilarene i SSBs transportstatistikk er lastebilundersøkelsene. SSB har i mange år utarbeidet statistikk over godstransport med lastebil på grunnlag av utvalgsundersøkelser. Fra 1993 gjennomføres undersøkelsene årlig på kvartalsbasis. Undersøkelsen omfatter lastebiler med nyttelast 3,5 tonn eller over. Tellingene gir bl.a. tall for vognkilometer, transportmengde, transportarbeid, vareslag og fraktinntekter. Undersøkelsen dekker kjøring i Norge, dvs. transporter med av- og pålessing i Norge. Fra 1996 utarbeides det også en kvartalsvis undersøkelse med norske bilers transporter i utlandet, etter tilsvarende opplegg og omfang som den nasjonale undersøkelsen.
Fra tollstedene mottar SSB skjema med samleopplysninger over transportene med lastebil på turer med last. Statistikken gir oversikt over transportert mengde fordelt på bilenes nasjonalitet og tollsted.
SSB har siden 1985 utarbeidet en statistikk over person- og varebiler vraket mot pant på grunnlag av vrakmeldinger som blir registrert ved Toll- og avgiftsdirektoratet. SSBs bearbeiding har hittil omfattet kjøretøygruppene personbil og varebil.
Det har vært utført utvalgsundersøkelser av persontransporten med norskregistrerte personbiler (Eie og bruk av personbil) om lag hvert femte år fram til 1980 og dessuten for årene 1986, 1987 og 1988. Den siste undersøkelsen ble utført i 1995 av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet.
Statistisk sentralbyrås rutebilstatistikk er fra og med 1986 basert på Kommunenes Sentralforbunds rapporteringsskjema for Rutebilnæringen. Statistikken omfatter bare godstransporter med tilskudd og selskaper med løyve for personrutevirksomhet.
Veitrafikkulykker
Det publiseres måneds- og årsstatistikk over veitrafikkulykker på grunnlag av politiets rapporter om trafikkulykker med personskade. Statistikken gir tall for antall ulykker og drepte eller skadde etter kjønn, alder, tid på døgnet, skadegrad, bostedsstrøk og trafikantgruppe.
Rørtransport
Hovedtall for rørtransport av olje og gass finnes i oversiktstabeller i statistikken Innenlandske transportytelser.
Sjøtransport
Sjøfartsstatistikken gir opplysninger om den norske handelsflåten, godsopplysninger av skip i innenriksfart, passasjerer i fergetrafikk mellom Norge og utlandet, sjøulykker, bemanningstall på norskregistrerte skip, skip i norsk utenriksfart, passasjeropplysninger for Hurtigruta og havnestatistikk.
Statistikken om handelsflåtens størrelse og struktur omfatter norskregistrerte handelsskip og spesialbåter på 100 bruttotonn og mer. Handelsflåtens tilgang og avgang utgis årlig.
Statistikken for innenriks godstransport gir opplysninger om transportert godsmengde og forbruk av drivstoff av skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister Statistikken bygger på oppgaver fra selskapene. I tillegg utgis statistikk for skip i innenlandsk rutefart med konsesjon. Fergestatistikken dekker inn- og utreiste passasjerer og kjøretøy etter nasjonalitet, og omfatter alle fergestrekninger mellom Norge og utlandet i fast rute.
Sjøulykkesstatistikken bygger på oppgaver fra Sjøfartsdirektoratet og gir opplysninger om forlis og havarier av norskregistrerte skip, og om tap av menneskeliv som følge av slike ulykker. Bemanningsstatistikk på norskregistrerte skip er basert på Rikstrygdeverkets maritime arbeidstaker- og arbeidsgiverregister (MAAR), og publiseres årlig.
Skip i norsk utenriksfart bygger på oppgaver fra rederiene og registerdata fra Lloyd's Maritime Information Services. Den omfatter tonnasje i utenriksfart, skipenes bruttofrakter og driftsutgifter, og oversikt over norskregistrerte skips anløp av utenlandske havner. Til og med 1999 ble en forenklet havnestatistikk produsert. Denne er nå avviklet. Fra og med 2000 er det innført et nytt statistikksystem for havnestatistikk, og denne vil ha et større omfang og dekningsgrad enn forenklet havnestatistikk.
Lufttransport
Måneds- og årsstatistikken over norsk luftfart gir opplysninger om passasjerer på innenlandske ruter og reisende til utlandet fra norske flyplasser, foruten om frakt og post. Som en del av den nye strukturstatistikken, utarbeides det en årlig regnskapsstatistikk for luftfartsnæringen.
Post og telekommunikasjon
Poststatistikken omfatter hovedtall for antall postkontor, antall ansatte, antall postsendinger og resultatregnskap, og er basert på oppgaver fra Postverket.
Telekommunikasjonsstatistikken gir opplysninger om ekspedisjonssteder, telefontilknytninger, telefon-, telegram- og telekstrafikk, radiotrafikk ved kystradiostasjonene, antall ansatte, resultatregnskap og investeringer.
For Norsk rikskringkasting gis opplysninger om antall lisenser, sendetid fordelt på programtyper i radio og tv, og resultatregnskap. Se ellers emnegruppe 07.01.
Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet
Hvert år lages en registerbasert statistikk for hjelpevirksomhet for land- og sjøtransport og spedisjonsvirksomhet. For landtransport omfatter statistikken lasting og lossing, drift av gods- og transportsentraler, drift av parkeringsplasser og parkeringshus, drift av bomstasjoner og andre tjenester tilknyttet landtransport. Den omfatter videre bilutleie og utleie av lastebiler, busser mv. For sjøtransport inkluderes bl.a. aktivitetene skipsekspedisjon, lasting, lossing, klassifisering og besiktigelse av skip og last, samt drift av sluser og kanaler.
Statistikk for reisebyråvirksomhet viser tallet på bedrifter, omsetning og sysselsetting og er basert på opplysninger fra Bedrifts- og foretaksregisteret.
Statistikken gir resultat- og balanseregnskapsopplysninger om finansielle foretak som er oppgavepliktige overfor myndighetene. Dette gjelder Norges Bank, forretnings- og sparebanker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, kredittforetak, finansielle holdingselskaper, verdipapirfond, livs- og skadeforsikringsselskaper, pensjonskasser og -fond, verdipapirforetak og forsikringsmeglere. Det utarbeides også regnskapsstatistikk for pensjonsordningene Avtalefestet pensjon (AFP) og Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP).
Statistisk sentralbyrå benytter en standard for næringsgruppering som gir regler og retningslinjer for næringsklassifisering (se "Standard for næringsgruppering", Norges offisielle statistikk 1994). Banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak (omfatter kredittforetak og finansieringsselskaper), finansielle holdingselskaper og verdipapirfond tilhører næring 65, dvs. finansiell tjenesteyting (unntatt forsikring og pensjonskasser). Forsikringsselskapene sammen med pensjonskasser og - fond , samt AFP og FTP inngår i næring 66. Næring 67, hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, er i statistikken foreløpig representert med verdipapirforetak og forsikringsmeglere, men skal senere også dekke verdipapirfondenes forvaltningselskaper, børser og markedsplasser, bankenes sikringsfond, finansiell rådgivning mv.
Norges Bank tok over den mest detaljerte publiseringen av de fleste finansielle foretakene i næring 65 fra og med første kvartal 1996. Vi vil derfor henvise til Norges Banks internettsider: www.norges-bank.no, for mer detaljert informasjon. Statistisk sentralbyrå har fremdeles ansvaret for den detaljerte publiseringen av statistikk for næring 66 og 67, dvs. for forsikringsselskaper, pensjonskasser og -fond, pensjonsforordningene Avtalefestet pensjon (AFP) og Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og verdipapirforetak, samt for finansielle holdingselskaper.
Finansinstitusjoner
Norges Bank, forretnings- og sparebanker, statlige låneinstitutter, kredittforetak, finansierings-selskaper og livs- og skadeforsikrings-selskaper presenteres under overskriften finansinstitusjoner. For finansinstitusjoner publiseres kvartalsbalanser og kvartalsvise nøkkeltall, samt årsresultat og -balanse med spesifikasjoner. For livs- og skadeforsikringsselskaper publiseres også kvartalsresultat og flere spesifikasjoner knyttet til resultat og balanse, mens det for private- og kommunale pensjonskasser publiseres årsresultat og -balanse med spesifikasjon av verdipapirbeholdning og utlån etter debitor-sektor. For Fellesordningen for tariffestet pensjon (FTP) og Avtalefestet pensjon (AFP) innhentes og publiseres kun årsresultat og -balanse.
Andre finansielle foretak
For verdipapirfond, finansielle holdingselskaper, verdipapirforetak og forsikringsmeglere utarbeides og publiseres årsresultat og -balanse. For verdipapirfond publiseres også verdipapir-beholdningen gruppert etter utstedersektor og andelskapitalen etter eiersektor.
En definisjon av de ulike foretakene finnes i heftet Bank-og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken. Der gis det dessuten en del generell informasjon om oppbygningen av kredittmarkedsstatistikken.
Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet
Eiendomsomsetning
Den årlige statistikken omfatter antall eiendommer som er omsatt, gruppert etter type eiendom (eks. bolig eller fritidshus) og type omsetning (eks. fritt salg eller gave). Grunnlaget for statistikken kommer fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB).
Forretningsmessig tjenesteyting
Statistikken omfatter alle private bedrifter innen eiendomsdrift, juridisk tjenesteyting, revisjon, bokføring, databehandling, reklamevirksomhet, arkitekter og rådgivende ingeniører m.m. Statistikken omfatter blant annet antall bedrifter, sysselsetting, brutto produksjonsverdi, driftsinntekter, vareinnsats, driftskostnader, bearbeidingsverdi, lønnskostnader og bruttoinvesteringer. Dataene kan spesifiseres etter næring, privat og offentlig virksomhet, bedriftsstørrelser, eieform, beliggenhet.
Offentlig administrasjon og forsvar
Statistikken publiseres som en del av nasjonalregnskapet og gir tall for konsum i offentlig forvaltning, bruttoproduksjonsverdi, bruttoprodukt, investeringer mv. Emnegruppen dekker også lønnsstatistikk fordelt på alder, utdanning og kjønn og tall for lønnsutviklingen innen offentlig administrasjon og forsvar.
Denne emnegruppen dekker tjenesteyting som ikke faller inn under de ovenfornevnte spesifiserte områdene. Eksempler er fotografvirksomhet, frisørsalonger, kongressvirksomhet og privat overvåkningsvirksomhet.
2008 © Statistisk sentralbyrå