Emnegruppen omfatter:
Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) er intervjuundersøkelser som gjennomføres hvert kvartal blant et utvalg personer i alderen 16-74 år. Statistikken gir opplysninger om arbeidsstyrken etter kjønn, alder, ekteskapelig status og utdanning og om de sysselsatte etter næring, yrke, yrkesstatus og arbeidstid. Videre gis det bl.a. opplysninger om arbeidsledige etter ledighetens varighet og ønsket arbeidstid og om personer utenfor arbeidsstyrken.
Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir tall på kommunenivå. Statistikken bygger på en fulltelling basert på ulike administrative registre og benytter samme definisjon på arbeid som i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Statistikken gir fordeling på en rekke variabler, bl.a. næring, arbeidstid, utdanning, kjønn og alder. Fra 2003 er også yrke med. Tall på kommune- og fylkesnivå finnes i Statistikkbanken. Det publiseres tall for 4. kvartal hvert år.
I den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gis det også tall for sysselsatte med innvandrerbakgrunn. Statistikken inneholder opplysninger om landbakgrunn, antall år bosatt i Norge, kjønn, alder og næring. Bostedsfylke er laveste regionale enhet.
Videre finnes det spesialversjoner av den registerbaserte statistikken for sysselsatte i helse- og sosialnæringene og for sysselsatte i kommunene.
Det publiseres også sysselsettingstall etter detaljert næringsinndeling som en del av næringsstatistikkene, se emnegruppe 10.
I nasjonalregnskapet er sysselsettingsdata fra de ulike kildene stilt sammen for å få et best mulig anslag på sysselsettingsutviklingen målt ved antall personer, timeverk og normalårsverk. Det gis fordeling etter næring, institusjonell sektor, yrkesstatus og kjønn, se emnegruppe 09.
Data om arbeidsmiljøet samles inn som en del av levekårsundersøkelsene, og tar sikte på å kartlegge arbeidsmiljøproblemer som trekk, temperatur, fuktighet, forurenset luft, tunge løft, belastende arbeidsstillinger og arbeid med farlige kjemiske stoffer. Omfattende arbeidslivsundersøkelser ble gjennomført i 1989 og 1993. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge flere forhold i arbeidslivet som fysisk arbeidsmiljø, organisatorisk arbeidsmiljø, lønn, fagforeningsaktivitet, sykefravær og holdninger til arbeidet. Analyser av resultatene blir foretatt av blant andre Institutt for samfunnsforskning.
Sentral sykefraværsstatistikk publiseres hvert kvartal i samarbeid med Rikstrygdeverket. Statistikken dekker alt legemeldt og egenmeldt sykefravær arbeidstakere. Tall for egenmeldt sykefravær kartlegges gjennom en bedriftsbasert utvalgsundersøkelse. Sykefravær kartlegges også gjennom Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). I AKU presenteres tall for sysselsatte som har vært fraværende en hel uke pga. egen sykdom. Rikstrygdeverket publiserer en løpende sykepengestatistikk. Denne dekker kun sykefravær utover 16 dager.
Statistikk over arbeidsløshet produseres dels på basis av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i Statistisk sentralbyrå og dels på basis av registeret over arbeidssøkere ved arbeidskontorene. Statistikken over registrerte arbeidssøkere utarbeides hver måned for personer meldt til arbeidskontorene som helt arbeidsløse etter alder, kjønn, yrke, ledighetens varighet, fylke og bostedskommune. Statistikken bygger på opptellinger ved slutten av hver måned og det gis tall for kvartals- og årsgjennomsnitt. For innvandrere utarbeides egen statistikk i Statistisk sentralbyrå basert på blant annet Arbeidsdirektoratets register. Det gis opplysninger om landbakgrunn, kjønn og antall år bosatt i Norge.
Statistikken utarbeides årlig og gir opplysninger om tallet på konflikter med mer enn en dags varighet, tallet på arbeidere som direkte er berørt av konfliktene og tallet på tapte arbeidsdager. Statistikken bygger på oppgaver fra arbeidsgiver- og arbeidstakersammenslutningene.
Området dekker lønnsstatistikk, kvartalsvise lønnsindekser, lønnssummer fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister, arbeidskraftskostnader og indekser over kvartalsvise arbeidskraftskostnader.
Statistikken utarbeides årlig og bygger på utvalgsundersøkelser innenfor alle næringsområder i privat sektor med unntak av primærnæringene, jf. Standard for næringsgruppering. Statistikken ble etablert første gang i 1997 og gir nivå, fordeling og endring i lønn blant forskjellige yrkesgrupper, utdanningsgrupper, kjønn og alder i de ulike næringene.
I lønnsstatistikken beregnes lønna vanligvis som gjennomsnittlig månedslønn for ulike grupper av lønnstakere. Månedslønna omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelse er ikke inkludert i månedslønna men gis eksplisitt i statistikken. Uregelmessige tillegg er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. oktober året før og til tellingstidspunktet.
Det foretas en beregning av årslønn som omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, men inkluderer ikke overtidsgodtgjørelsen. I beregningen nyttes informasjonen fra to årganger lønnsstatistikk samt eventuelt informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen og lønnsforhandlingene. Beregnet årslønn for gjeldende år er foreløpig, helt til ny årgang lønnsstatistikk er etablert. Ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer per uke eller mer regnes vanligvis som heltidsansatte. Statistikken omfatter alle ansatte uavhengig av yrke og arbeidsoppgaver. For offentlig sektor utarbeides lønnsstatistikk på grunnlag av administrative registre innhentet fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet for ansatte i staten og fra Kommunenes Sentralforbund for ansatte i kommunene.
Dette er en statistikk som viser endring i gjennomsnittlig månedslønn og avtalt lønn over året ved indekser, og er etablert med et gjennomsnitt av år 2000=100.
Statistikken er nært knyttet til Statistisk sentralbyrås årlige lønnsstatistikk. Lønnsbegrepene som de to indeksseriene bygger på, månedslønn og avtalt lønn, er identiske med lønnsbegrepene som benyttes i årlig lønnsstatistikk. Utviklingen i avtalt lønn er direkte sammenlignbar mellom de to statistikkene. Utviklingen i månedslønna er derimot ikke direkte sammenlignbar mellom de to statistikkene. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser beregnes som et snitt over året i årlige statistikken mens i den kvartalsvise lønnsindeksen beregnes gjennomsnittet kun for gjeldende kvartal.
Lønnssummer fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister innhentes og publiseres to ganger årlig med foreløpige tall i mars og endelige tall i juni. Statistikken omfatter alle oppgavepliktige godtgjørelser som lønn, honorarer, sykepenger, dagpenger, naturalytelser, trekkfrie og trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser, forskuddstrekk og lignende. Den endelige statistikken gir fordeling av lønnssummer etter sektor og næring.
Statistikk over arbeidskraftskostnader utarbeides hvert fjerde år. Statistikken viser gjennomsnittlig arbeidskraftskostnader per årsverk etter næring. Arbeidskraftskostnader omfatter alle kostnader ved å sysselsette arbeidstakere. Begrepet arbeidskraftskostnader omfatter både direkte personalkostnader som lønn, honorarer med videre og indirekte personalkostnader som naturalytelser, opplæringskostnader og sosiale kostnader med videre.
AKI er en statistikk som viser kvartalsvise endringer i arbeidskraftskostnader over året ved indekser. Indeksene viser arbeidskraftskostnader per time (betalt tid), er etablert med 2000=100, og har fordeling etter næring jf. Standard for næringsgruppering (SN 2002). Statistikken er fremkommet ved sammenstilling av eksisterende kilder: Lønnsindeks, Årlig lønnsstatistikk, Arbeidskraftskostnadsundersøkelsen og Lønnssummer.