6078_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkfram/aar
6078_om
statistikk
2016-06-21T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
true
Befolkningsframskrivingen er en beregning av hvordan en befolknings størrelse og sammensetning kan bli i framtiden.

Befolkningsframskrivinger2016-2100

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Befolkningsframskrivinger
Emne: Befolkning

Ansvarlig seksjon

Forskningsavdelingen, Gruppe for offentlig økonomi og befolkningsmodeller

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Definisjoner av viktige begreper og variabler:

Alder

I alle tabeller med aldersinndeling er alder regnet som fylte hele år på det tidspunktet det refereres til. Det publiseres tall for 106 aldersgrupper: 0, 1, 2 ... 105+ år. Ved omtale av aldersspesifikke rater og sannsynligheter for fruktbarhet, dødelighet og flytting er det med alder ment alder i hele år ved utgangen av året.

Befolkningsframskriving

En befolkningsframskriving er en beregning av en framtidig befolknings størrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn og alder, noen ganger også med hensyn til bosted og andre kjennetegn (for eksempel innvandringskategori). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler på befolkningen etter kjønn og alder.

SSB framskriver befolkningen fra 1. januar ett år til 1. januar året etter (som er identisk med befolkningen per 31. desember når vi ser bort fra kommuneendringer ved årsskiftet). Vi framskriver befolkningen etter kjønn, alder og bosted. Fra 2011 er det også framskrevet nasjonale tall etter innvandringskategori og landbakgrunn. For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe – og for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten fødselsrater etter alder, landgruppe og botid. På regionalt nivå brukes det ulike sannsynligheter/rater for fruktbarhet, dødelighet og flytting for ulike deler av landet.

Befolkningsprognose

En befolkningsprognose er en beregning av den mest sannsynlige framtidige befolkningsstørrelsen og -fordelingen. Betegnelsene framskriving eller projeksjon brukes om enhver beregning av framtidig folkemengde, også om en usannsynlig utvikling. Andre begreper er plan , som brukes om en ønsket utvikling, og scenario , som brukes om en beskrivelse av en mulig utvikling eller en handlingsplan. Blant SSBs ulike framskrivingsalternativer er MMMM-alternativet (mellomalternativet, eller hovedalternativet) det som i størst grad kan regnes som en befolkningsprognose.

Befolkningsstatistikk

Befolkningsstatistikken, som befolkningsframskrivingene er basert på, omfatter personer som er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Det vil si personer som bor her fast eller som har til hensikt å ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år og som har gyldig oppholdstillatelse. Nordiske borgere har fått automatisk oppholdstillatelse siden 1956. Det samme gjelder nå for borgere av EØS-land. Det er imidlertid mange som arbeider i Norge som ikke kommer med i statistikken, blant annet personer på korttidskontrakter. Det oppholder seg også en del personer i Norge uten tillatelse. Statistikken inkluderer også noen personer som har flyttet til utlandet uten at dette er registrert. For ytterligere detaljer rundt kriterier for bofasthet og utvandring, se Pettersen (2013) , Brunborg (2012) og Zhang (2008).

Flytting til og fra utlandet

Flytting til og fra utlandet skal meldes til Folkeregisteret for personer som har som intensjon å oppholde seg i landet/utlandet i minst seks måneder. Det er ofte stor forsinkelse i registrering av flytting til utlandet. Dette gjelder særlig innvandrere. Antall registrerte innvandrere i landet er derfor trolig noe for høyt ( Brunborg 2012 ).

Folkemengde

Folkemengden omfatter alle personer som er registrert i Det sentrale folkeregisteret som bosatt i Norge. Minste regionale enhet som brukes her er kommune og bydel for Oslo. Alle befolkningsframskrivingens tall for folkemengde gjelder for begynnelsen av et kalenderår (1. januar).

Forventet levealder ved fødselen

Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under dødelighetsforholdene i en periode, som regel et kalenderår. Forventet levealder beregnes i en dødelighetstabell fra aldersavhengige dødssannsynligheter for hvert kjønn og for ulike alderstrinn. Det er vanligst å beregne dette ved alder 0, det vil si forventet levealder ved fødselen.

Fødselsoverskudd

Fødselsoverskuddet er antall levendefødte minus antall døde i en periode, vanligvis ett kalenderår.

Innenlands flytting

I befolkningsframskrivingene framskrives den innenlandske flyttingen i tre runder: Først beregnes utflytting fra hver prognoseregion. Deretter fordeles utflytterne til nye prognoseregioner ved hjelp av utflyttingsområder og en flyttematrise. Til slutt tar modellen hensyn til flytting når folketallet skal brytes ned til kommunenivå. For ytterligere dokumentasjon om hvordan framskrivingene lages, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

I framskrivingene bruker vi bare tall for registrerte flyttinger mellom norske kommuner, og mellom kommuner og utlandet. Flyttinger innen i kommuner framskrives ikke. For framskrivingen av Oslos bydeler bruker vi også flyttinger mellom bydeler og mellom disse og andre kommuner og utlandet.

I framskrivingene benyttes kun bosted ved begynnelsen og slutten av et kalenderår. Vi ser dermed bort fra flyttinger fram og tilbake mellom to kommuner, og for flyttinger mellom flere enn to kommuner i samme kalenderår tar vi kun hensyn til flyttingen mellom første og siste kommune.

Vi benytter kun ett alternativ for innenlandske flyttestrømmer, da det er vanskelig å definere meningsfylte og realistiske lav- og høyalternativer, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Innvandrer

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, og som er registrert bosatt i Norge.

Innvandring

Innvandring er antall flyttinger til Norge i løpet av en periode, uavhengig av innflytternes fødeland og statsborgerskap. For eksempel inkluderer innvandringen til Norge i løpet av ett kalenderår også 8000-10 000 norske statsborgere, og de fleste av disse er født i Norge og uten innvandrerbakgrunn.

Kohort

En kohort er en gruppe personer som har opplevd noe i samme periode, som å bli født eller gift. Begrepet brukes mest om fødselskohorter, det vil si menn og/eller kvinner som er født i samme år.

Landgruppe

I framskrivingene er innvandrere og deres norskfødte barn gruppert etter eget og/eller mors fødeland:

  • Gruppe 1 : Vesteuropeiske land samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand
  • Gruppe 2 : Østeuropeiske EU-land (Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn)
  • Gruppe 3 : Resten av verden: Øst-Europa ellers, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (foruten Australia og New Zealand)
  • I tillegg kommer det som kan kalles for Gruppe 0 : Den øvrige befolkningen, det vil si personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med to innvandrerforeldre er gruppert ut fra mors landbakgrunn.

Nettoinnvandring

Nettoinnvandring, også kalt innvandringsoverskudd, er forskjellen mellom antall flyttinger inn og ut av landet i en periode.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Dette er personer som er født i Norge og har to foreldre som er innvandrere. Personer med annen innvandringsbakgrunn omfatter utenlandsfødte med én norskfødt forelder, norskfødte med én utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med norskfødte foreldre (inkluderer også utenlandsadopterte). Denne gruppen framskrives ikke særskilt i befolkningsframskrivingene. SSBs terminologi på dette området ble endret i 2008, se http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/ny-innvandrergruppering .

Prognoseregion

De regionale befolkningsframskrivingene er basert på landets 89 økonomiske regioner (se nedenfor), med følgende unntak:

  • Byene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø er trukket ut fra de økonomiske regionene med samme navn og behandlet som egne prognoseregioner, slik også de tilsvarende ”restregionene” er
  • Oslo, som tidligere var definert som en egen økonomisk region, er fra og med 2012 inndelt i 15 prognoseregioner, det vil si de 15 største bydelene. De små bydelene Sentrum og Marka er slått sammen med henholdsvis Vestre Aker og St. Hanshaugen

Antall prognoseregioner i de regionale framskrivingene er derfor 89 + 5 + 15 – 1 = 108.

Samlet fruktbarhetstall

Samlet fruktbarhetstall er summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner 15-49 år i et kalenderår. Dette kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer før alder 50. For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,05-2,07 barn (reproduksjonsnivået), dersom vi ser bort fra nettoinnvandring.

Sentralitet

Med ’sentralitet’ menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulik størrelse. Det er fire hovednivåer for sentralitet: En kommune har sentralitet 3 når den har funksjoner som et landsdelssenter eller dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid med personbil (90 minutter for Oslo) fra et landsdelssenter. Sentralitet 2 betyr at kommunen omfatter et tettsted med minst 15 000 innbyggere eller ligger innenfor 60 minutters reisetid fra et slikt tettstedssentrum. Sentralitet 1 vil si at kommunen omfatter et tettsted med et folketall mellom 5 000 og 15 000 eller ligger innenfor 45 minutters reisetid fra et slikt tettstedssentrum. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kriteriene, får sentralitet 0. Dersom en kommune oppfyller kravene til sentralitet på flere nivåer, benyttes det høyeste av disse nivåene. Nåværende sentralitetsinndeling ble laget i 2008 på grunnlag av data fra Folke- og boligtellingen 2001, se standardbasen for klassifisering , og er en oppdatering av standarden fra 1994.

En kommune bevarer sitt sentralitetsnivå gjennom hele framskrivingsperioden.

Økonomisk region

Økonomiske regioner representerer et regionalt nivå mellom fylke og kommune. Kriteriene som er brukt for å definere regionene er særlig knyttet til økonomiske forhold, som arbeidsmarked (pendling) og varehandel, se SSB (2002) . I siste versjon av denne er landet inndelt i 89 økonomiske regioner, med fra 1 til 19 kommuner i hver region. Inndelingen er analog til EUs standard for regional inndeling, NUTS 4 ( Nomenclature des Unités Territoriales Statistiques ).

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Det laveste regionale nivået for beregning og publisering er kommune (bydeler for Oslo).

Hyppighet og aktualitet

Befolkningsframskrivingene publiseres hvert annet år.

Internasjonal rapportering

SSB rapporterer jevnlig framskrivingsresultater til blant annet Eurostat, FN, Nordisk ministerråd og Nordstat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

I framskrivingene brukes aggregerte størrelser fra individdata om folkemengde, fødte, dødsfall og flyttinger fra SSBs befolkningsstatistikksystem (Bestat), som bygger på data innsamlet av Skattedirektoratet gjennom folkeregistreringen til Det sentrale folkeregisteret . Resultatene fra framskrivingene lagres i statistikkbanken og i egne filer. Ingen individdata produseres.

Bakgrunn

Formål og historie

SSB har laget befolkningsframskrivinger jevnlig siden 1950-tallet. De første årene ble disse publisert i Statistisk årbok, og viste folketall for hele landet. Siden 1969 er det laget og publisert både regionale og nasjonale framskrivinger, se oversikt . Tretten av disse, for perioden 1969-2002, er publisert på papir i serien Norges offisielle statistikk (NOS). Siden 1996 er en stor mengde framskrivingsresultater publisert i statistikkbanken og dokumentert i pressemeldinger og i artikler i Økonomiske analyser.  For årene 2008-2012 ble framskrivingene publisert årlig, vanligvis i midten av juni. Fra og med 2005 framskrives også innvandrere og deres norskfødte barn, og etter 2011 befolkningen i Oslos bydeler.

SSB har utviklet en rekke modeller for framskriving av befolkningen etter alder og kjønn:

  • Kommuner og fylker (BEFREG) . BEFREG er brukt regelmessig siden 1970-tallet. Modellen har gjennomgått en del justeringer, se nedenfor
  • Innvandrere og deres norskfødte barn etter landgruppe . Beregningen ble gjennomført i 2005, 2008, 2009 og 2010, se Brunborg og Texmon (2006)
  • Hele befolkningen etter innvandringskategori, landgruppe og botid i Norge (BEFINN) . Modellen ble brukt første gang i 2011, se Brunborg og Texmon 2011 og 2013, og anvendes nå regelmessig
  • Regional fordeling av innvandrere og deres norskfødte barn (REGINN) . Modellen ble brukt én gang, se Texmon (2012)
  • Framskriving etter ekteskapelig status . Beregningen ble gjennomført én gang, se Kravdal (1986)
  • Husholdsframskrivinger . Modellen ble brukt én gang, se Keilman og Brunborg (1995)

BEFREG-modellen ble utviklet på 1970- og 1980-tallet og er dokumentert av Rideng, Sørensen og Sørlie (1985) . Modellen har senere blitt revidert på flere områder. ‘Flyttematriser’ har blant annet erstattet ‘flyttepool’ i beregninger av innenlandske flyttestrømmer. Den nåværende versjonen av BEFREG er dokumentert i Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Fra og med 2005 til og med 2010 ble det laget framskrivinger av antall innvandrere og deres norskfødte barn ved hjelp av en egen modell, som ikke inkluderte den øvrige befolkningen. De regionale framskrivingene (ved hjelp av BEFREG) beregnet på den annen side ikke egne tall for innvandrere. De to settene av framskrivinger var derfor ikke helt konsistente. Nå framskrives hele befolkningen, både innvandrere og øvrige, i samme modell (BEFINN), og de regionale befolkningstallene fra BEFREG justeres slik at de er i overenstemmelse med folketallet i BEFINN.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt journalister, forskere, politikere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, blant annet inn i makroøkonomiske modeller som KVARTS, MODAG og MSG , og i mikrosimuleringsmodellen MOSART .

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Befolkningsframskrivingene publiseres i samsvar med internasjonale standarder. De norske tallene er imidlertid mer detaljerte (alder, regional enhet, år, innvandringskategori, landgruppe og botid) sammenliknet med det som er vanlig i andre land.

Lovhjemmel

Det foreligger ingen særskilt lovhjemmel for framskrivingene, men arbeidet med å produsere framskrivingene følger Statistikkloven.

EØS-referanse

Det er ingen EU-regulering på dette feltet, men det eksisterer et samarbeid mellom Norge og Eurostat. Eurostat lager regelmessig befolkningsframskrivinger for medlemslandene i EU og EFTA, deriblant Norge.

Produksjon

Omfang

Ved produksjonen av befolkningsframskrivingene brukes to modeller. Først kjøres en modell (BEFINN) der befolkningen for hele landet framskrives etter alder og kjønn. Denne modellen beregner også antall innvandrere og deres barn født i Norge. Deretter brukes modellen BEFREG for å beregne folketallet i prognoseregioner, kommuner og fylker.

De to modellene gir litt forskjellige tall for hele landet og resultatene justeres derfor. Dette gjøres ved at BEFREG-tallene tilpasses de som framkommer fra BEFINN slik at summen av folketall for hele landet er de samme for BEFREG som for BEFINN (for alle aldere og for hvert kjønn). Justeringen blir gjort for hvert år i framskrivingen. For ytterligere dokumentasjon om hvordan framskrivingene lages, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Nasjonal modell med innvandrerkjennetegn (BEFINN)

På nasjonalt nivå framskrives befolkningen etter alder og kjønn for ett år om gangen ved hjelp av kohort-komponentmetoden. Modellen framskriver befolkningen bosatt i Norge til og med år 2100 etter følgende kjennetegn:

  • Kjønn og alder (0,1, … ,104, 105 år og eldre)
  • Innvandringskategori (det vil si innvandrere, norskfødte barn av to innvandrerforeldre eller befolkningen forøvrig, se ’Definisjoner’ nedenfor)
  • For innvandrere: botid i Norge (antall år siden første registrerte bosetting i landet)
  • Landgrupper, etter fødeland for innvandrere og etter foreldrenes fødeland for innvandrernes barn født i Norge

Følgende landinndeling benyttes:

  • Gruppe 1: Vest-Europa samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand
  • Gruppe 2: Østeuropeiske EU-land (Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn)
  • Gruppe 3: Resten av verden, det vil si Øst-Europa ellers, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (foruten Australia og New Zealand)
  • Gruppe 0: Den øvrige befolkningen, det vil si personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre (det vil si ikke tilhørende i gruppe 1, 2 eller 3)

BEFINN beregner antall personer ved begynnelsen av de framskrevne årene. Dette gjøres ved hjelp av folkemengden ved basisårets begynnelse (t), altså observerte tall. I tillegg anvendes anslag for endringene i år t: fødte, døde, utvandrere og innvandrere; slik at vi får en ny bestand i det påfølgende året (t+1). Dette gjøres så suksessivt for alle år i framskrivingsperioden. Komponentene i modellen beregnes i hovedsak ved hjelp av alders- og kjønnsspesifikke rater og sannsynligheter.

For innvandrere og deres norskfødte barn brukes det egne utvandringssannsynligheter etter alder, kjønn og landgruppe, og for innvandrere også etter botid. For innvandrerkvinner brukes det dessuten egne fødselsrater etter alder, landgruppe og botid. Det brukes samme dødssannsynligheter for alle grupper, da det kun synes å være mindre forskjeller i dødeligheten mellom innvandrere og den øvrige befolkningen etter de kjennetegnene som vi benytter i våre modeller, se Syse mfl. 2016

For alle komponenter gjøres det forutsetninger om de framtidige banene.  Forutsetningene om framtidig fruktbarhet gjøres på bakgrunn av observerte trender i fruktbarhet, og gjøres separat for kvinner med bakgrunn fra Norge, og for innvandrerkvinner i 15 kombinasjoner av landbakgrunn og botid i Norge. Framskrivingen av dødelighetssannsynlighetene og levealderen gjøres ved hjelp av Lee-Carter og ARIMA modeller, se Keilman og Pham (2005) og Leknes, Syse og Tønnessen (2016). Siden 2008 er forutsetningene om innvandring basert på en økonometrisk modell. I denne modellen bestemmes innvandringen av faktorer som  inntektsnivå, arbeidsledighet, befolkningsstørrelse og tidligere innvandring til Norge fra de tre landgruppene, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

For å illustrere usikkerheten gjøres det vanligvis alternative forutsetninger om de fire hovedkomponentene som inngår i befolkningsframskrivingene: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Forutsetningene for hver komponent har betegnelsene L (lav), M (mellom) og H (høy). Det gjøres også alternative forutsetninger som er relativt urealistiske, men som likevel kan gi interessante analytiske resultater: K (konstant, gjelder for levealder og innvandring) og 0 (kun for innenlandsk flytting og nettoinnvandring). Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Betegnelsen hovedalternativ brukes om MMMM, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter, og anses som det mest trolige. LLML og HHMH gir henholdsvis lav og høy nasjonal befolkningsvekst. Disse regnes imidlertid som lite realistiske, da de forutsetter at alle komponenter antar ekstremverdier i hele framskrivingsperioden.

 

Regional modell med kommune- og fylkestall (BEFREG)

I BEFREG framskrives befolkningen på regionalt nivå til og med år 2040. Det gjøres for ett år om gangen etter kohort-komponentmetoden for 108 såkalte prognoseregioner. Disse er basert på Norges 89 økonomiske regioner, se forklaringene i ‘Definisjoner’ nedenfor. Framskrivingstallene for hver prognoseregion fordeles deretter på de enkelte kommunene i regionen. Tallene for kommuner summeres opp til fylker og landet som helhet.

Framskrivingen gjøres ved å anvende regionale sannsynligheter, rater eller andeler for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer for befolkningen etter kjønn og alder (0, 1, …, 118, 119 år). Utgangspunktet er de regionale forskjellene de siste fem år. Deretter framskrives forskjellene som konstante i framskrivingsperioden. Også i BEFREG gjøres det forutsetninger om alternative baner for komponentene.

Selv om BEFREG framskriver folketallet i hver prognoseregion, brukes det som regel estimater for andre regionale enheter når vi beregner forutsetninger om regional fruktbarhet, levealder og innenlandske flyttinger. For eksempel benyttes forutsetninger om dødelighet på fylkesnivå.

Datakilder og utvalg

Befolkningsframskrivingenes datakilde er SSBs befolkningsstatistikk (Bestat), som bygger på data innsamlet av Skattedirektoratet gjennom folkeregistreringen til Det sentrale folkeregisteret . Det brukes tall for befolkningen etter alder, kjønn, innvandringskategori og landgruppe per 1. januar samt tall for fødsler, dødsfall, innenlandske flyttinger mellom kommuner (samt bydeler for Oslo), innvandringer og utvandringer, der minste enhet er fordelt på alder * kjønn * kommune (og bydeler for Oslo).

Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres ved hjelp ab hele populasjonen.

For ytterligere dokumentasjon om hvordan framskrivingene lages, se Leknes, Syse og Tønnessen (2016).

Datainnsamling, editering og beregninger

Ingen andre datakilder enn befolkningsregistre brukes, og det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.

Kvalitetskontroll og analyser

Framskrivingstallene blir evaluert ved å sammenlikne disse med registrerte befolkningstall og tidligere framskrivinger. I tillegg sammenliknes framskrivingstall med nye observasjoner etter hvert som disse framkommer.

Før en ny framskrivingsrunde blir det gjort analyser av den historiske utviklingen for hver av komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring. Disse analysene blir diskutert internt og i referansegrupper som også inkluderer deltakere utenfor SSB med kompetanse på de respektive feltene. Oppsummeringer av disse diskusjonene reflekteres i artikler i Økonomiske analyser som omhandler de respektive komponentene og utgis i forbindelse med publiseringen av nye framskrivinger.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Befolkningsframskrivinger som er publisert siden 1969 er sammenliknbare over tid og sted på nasjonalt nivå. På regionalt nivå er framskrivingene sammenliknbare med unntak av et begrenset antall tilfeller der noen kommuner er sammenslått eller delt i perioden.

Når det gjelder opprinnelsesland blant innvandrere og deres norskfødte barn, er ikke landgruppene helt sammenliknbare over tid, da definisjonen av dem og antallet har variert (fra to til fem). De siste årene har det vært brukt tre landgrupper, men det har variert litt hvilke land de har bestått av. For eksempel gikk Kroatia fra landgruppe 3 til landgruppe 2 da landet ble med i EU i 2013.

I forhold til SSBs befolkningsstatistikk for øvrig er det to viktige forskjeller:

1)       I framskrivingsmodellene framskriver vi befolkningen fra ett årsskifte til det neste. Dette medfører at personer som flytter flere ganger i løpet av ett år bare bidrar med én flytting, eller med ingen flytting dersom personen bor i den samme kommunen på slutten og begynnelsen av året. Dette gjelder også flyttinger mellom Norge og andre land. Dette betyr at personer som flytter til og fra Norge to eller flere ganger i løpet av ett kalenderår ikke bidrar til de inn- og utvandringstilbøyeligheter som brukes i modellene. I framskrivingene regnes det altså med noe færre innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer enn det som publiseres i befolkningsstatistikken for øvrig.

2)      Det brukes ulike aldersdefinisjoner i framskrivingene og i befolkningsstatistikken for øvrig. Befolkningsstatistikken bruker alder ved hendelsen (barnefødsel, dødsfall og flytting), mens framskrivingene bruker alder ved slutten av året . Dette betyr at de aldersspesifikke ratene og sannsynlighetene som brukes i framskrivingene – samt tallene for levealder – kan avvike noe fra det som publiseres i befolkningsstatistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkilder og usikkerhet

Feil i befolkningsstatistikksystemet er vanligvis beskjedne og spiller liten rolle for framskrivingene, spesielt for den usikkerheten som nevnes nedenfor under ”Ikke-utvalgsfeil”. De største svakhetene er forsinkelser i meldingsgangen, at en del flyttinger ikke blir meldt (spesielt til utlandet), og ikke minst at melding om en del flyttinger ikke skal meldes eller er valgfrie i følge nåværende folkeregistreringsregler (spesielt studenter), slik at det blir avvik mellom registrert og faktisk folkemengde. Den største feilen skyldes trolig manglende registrering av flyttinger til utlandet, slik at det blir stående en del personer i Det sentrale folkeregisteret som ikke lenger bor i landet.

Ikke-utvalgsfeil

Det vil alltid bli avvik mellom framskrevet og registrert folketall. Den viktigste årsaken til dette er at vi ikke kan forutsi den framtidige utviklingen nøyaktig for enkeltkomponentene fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og flyttinger. De prosentvise avvikene er vanligvis størst for små kommuner. Når det gjelder de enkelte aldre er usikkerheten størst for kohorter som ikke er født når framskrivingene lages, på grunn av usikkerhet om den framtidige fruktbarheten. Dødeligheten har sunket såpass jevnt de siste årene at den ikke innebærer noen stor usikkerhet for framskrivingene, bortsett fra for de aller eldste, der dødeligheten er høy og vanskeligere å forutsi. For landet som helhet og for mange kommuner er for tiden innvandringen en stor usikkerhetskilde.

Revisjon

Ikke relevant

Relevant dokumentasjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB