5968_not-searchable
/befolkning/statistikker/familie/arkiv
5968
500 000 ektepar med barn
statistikk
2000-01-31T10:00:00.000Z
Befolkning
no
familie, Familier og husholdninger, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn), privathusholdninger, husholdningsstørrelse, husstand, familietyper (for eksempel ektepar med/uten barn, mor/far med barn, samboere med barn), enslige, single, barn, foreldres samlivsform, aleneforeldre, steforeldre, søsken (for eksempel hel-, halv- og stesøsken), enebarn.Barn, familier og husholdninger, Befolkning
false

Familier og husholdninger, 1. januar 1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

500 000 ektepar med barn

Samtidig med at tallet på samboerpar med barn øker, synker tallet på ektepar med barn. Ved inngangen til 1999 var det en halv million ektepar med hjemmeboende barn, uansett alder. Tolv år tidligere lå tallet om lag 100 000 høyere.

Samboerpar med minst ett felles barn fortsetter å øke i antall. På de siste seks årene har tallet steget med 30 000, og 1. januar 1999 var det 91 000 samboerpar med felles barn her i landet. I tillegg kommer alle samboerparene uten felles barn. Statistisk sentralbyrå har ikke datamateriale til å produsere registerbasert statistikk over disse typene samboerpar.

Familier, etter familietype per 1. januar. 1989-1999

Det blir stadig flere ektepar uten barn. 1. januar 1999 var det 337 000 ektepar uten hjemmeboende barn, uansett alder. Ti år før var tallet 314 000. Økningen kan ha flere årsaker. En av flere mulige er at etter som barna flytter ut, går ekteparene fra å være ektepar med hjemmeboende barn til å være ektepar uten hjemmeboende barn. Uten tilsvarende påfyll av nye ektepar med barn, vil ekteparene uten barn utgjøre en stadig større andel av ekteparene.

650 registrerte partnerskap

Registrerte partnerskap som familietype er tatt med i tallene for ektepar med eller uten barn. Familietypen er relativt ny og et resultat av partnerskapsloven som trådte i kraft august 1993. I 1999 utgjorde partnerskapene totalt 650 familier; av alle familier gir dette en andel på 0,07 prosent. I 30 av partnerskapene var det barn.

Samboerpar har små barn

Samboerparene i statistikken har stort sett barn under myndighetsalder. Dette vises ved at en øvre aldersgrense på 18 år for hvem som regnes som barn, ikke gir store utslag for samboerfamiliene. Tendensene i statistikken er de samme for familier med hjemmeboende barn uansett alder og for familier med bare hjemmeboende barn under 18 år: Mens økningen i antall ektepar uten barn og samboerpar med barn holder fram, fortsetter tallet på ektepar med barn å gå ned.

Størst familier i Sogn og Fjordane

Gjennomsnittsfamilien av typen ektepar med hjemmeboende barn uansett alder bestod av 3,96 personer, mens gjennomsnittsfamilien av typen samboerpar med felles barn bestod av 3,72 personer per 1. januar 1999. At samboerfamiliene er mindre kan tyde på at de enten ikke har fått så mange barn ennå (familiene er unge), eller at de gifter seg etter hvert som de får flere barn og dermed skifter familietype. Sogn og Fjordane hadde de største ekteparfamiliene (4,14 personer) og Østfold de minste (3,84). De største samboerfamiliene med barn hadde Finnmark med 3,86, mens de i Oslo var minst (3,53).

1 450 000 personer med annen familietype

Mens 3 000 000 personer bodde sammen som ektepar med eller uten barn og samboerpar med felles barn, hadde nær 1 450 000 personer en annen familietype. Med andre ord var to av tre personer foreldre og barn i registrerte parfamilier, mens en av tre enten ikke var i samliv (voksne og barn) eller bodde sammen med bare barn eller bare samlivspartner. Personer med annen familietype omfatter mødre og fedre som bor alene med sine barn, samboerpar med bare særkullsbarn ("mine og dine" barn), barna i disse familietypene, barnløse samboende personer og enpersonfamilier. Å gi tall for personene med annen familietype fordelt på mer detaljerte familietyper er ikke mulig med dagens datagrunnlag.

Forutsatt mer presis adresseinformasjon vil det i framtiden være mulig å produsere statistikk for flere familietyper enn dem det er gitt tall for her. Med bedret informasjon vil kvaliteten heves generelt sett, og folkeregistreringen vil kunne gi kvalitetsmessig holdbar statistikk for familietypene mor med barn, far med barn, samboerpar uten felles barn og enpersonfamilier. Se for øvrig Om statistikken og egen artikkel om omlegging av offisiell familiestatistikk.

Tabeller:

Offisiell familiestatistikk endresÅpne og lesLukk

Statistisk sentralbyrå (SSB) endrer nå på publiseringen av den registerbaserte familiestatistikken. Endringen innebærer at statistikken fra og med 1.1.1999 blir publisert med færre detaljer enn tidligere. SSB har funnet det nødvendig å redusere detaljeringsgraden av kvalitetsmessige grunner.

Endringene kommer som en følge av at familiestatistikken i stadig mindre grad har gitt et riktig bilde av familiemønsteret i Norge. Dette skyldes at registergrunnlaget i Det sentrale folkeregister (DSF) ikke alltid bygger på de definisjonene som en befolkningsstatistikk bør legge til grunn. Dette gjelder særlig bostedsregistrering for ugifte studenter og manglende registrering av samboere uten felles barn.

SSB har til nå publisert tall for familietypene ektepar med og uten barn, samboerpar med minst ett felles barn, mor med barn, far med barn og enslige.

Enslige og mor/far med barn utgår

Familietypen enslig omfatter i familiestatistikken fram til i dag flere familieforhold: 1) personer som ikke lever i parforhold og som heller ikke har hjemmeboende barn, 2) samboerpar uten barn, 3) den barnløse i samboerpar der den andre har barn. Ett eksempel for å illustrere: En alenemor med to barn flytter sammen med en ny mann, de har (foreløpig) ikke barn sammen. Med de opplysningene som er tilgjengelige i DSF, plasseres hun i kategorien mor med barn, mens han står registrert som enslig. Hvis hun ikke hadde barn, ville hun også vært registrert som enslig, og hvis han hadde hatt barn, ville han bli talt som far med barn.

Mange studenter skifter bosted når de starter på universitets-, høyskole- eller andre studier, men de skal ikke melde flyttingen hjemmefra til Folkeregisteret. Dette skyldes gjeldende registreringsregler og gjør altså at registerbasert informasjon kan avvike fra den reelle bosteds- og familiesituasjonen. Etter som samboerskap har blitt mer og mer vanlig og "studentbefolkningen" har økt, har informasjonsverdien for familietypen enslig sunket.

Tallet på personer som faktisk ikke bor sammen med noen, det være seg i samliv, sammen med barn eller i felles husholdning på annen måte, kan reelt være inntil 20 prosent lavere enn det som er publisert for enslige per 1. januar 1998. SSB vurderer dette avviket til å være for stort til at man ønsker å publisere tall for enslige som offisiell statistikk.

For familietypene mor med barn og far med barn gjelder tilsvarende definisjonsproblemer; de dekker 1) reelle enslige foreldre og 2) samboerpar med bare særkullsbarn (én eller begge parter har barn). Dette medfører, som for enslige, at antallet familier i disse familietypene er for høyt. Kvaliteten anses for ikke å være på ønsket nivå, derfor fjernes spesifiserte tall for disse familietypene også.

For ektepar uten barn, ektepar med barn og samboerpar med felles barn er det ikke like store svakheter. Familiestatistikk vil fortsatt publisere tall for disse gruppene.

Forbedrede adresseopplysninger

Adresseregistreringen i DSF er et avgjørende grunnlag for å lage registerbasert familiestatistikk. Oppgradering av Statens kartverks register over Grunneiendommer, Adresser og Boliger (GAB) og en utvidelse av adressebegrepet i GAB og DSF skjer i samband med Folke- og boligtellingen 2001 (FoB2001). For tellingstidspunktet i november 2001 vil det bli publisert en fullstendig familiestatistikk. Når tellingen er gjennomført og registrene oppdatert, vil datagrunnlaget for familiestatistikken være klart forbedret ved at vi for befolkningen har opplysninger om hvilke personer som bor i samme bolig. Dessuten vil data som er samlet inn via boligskjemaene i FoB2001, gi verdifull informasjon om kvaliteten på registerdataene. SSB vil da vurdere om det på nytt kan publiseres registerbasert familiestatistikk som er holdbar for mor/far med barn og enslige.

Regionale tall begrenses

Endringene gjelder for den registerbaserte familiestatistikken. Det finnes også andre kilder i SSB med en del informasjon om familier (alle familietyper). Dette dreier seg om opplysninger hentet inn i for eksempel intervjuundersøkelser. Resultater fra disse kan presenteres på landsnivå og i noen grad på landsdelsnivå. Det vil ikke være mulig å gi tall på mindre geografiske enheter, som kommuner, fra utvalgsdata. For lave regionale nivåer er det altså ikke noe alternativ til den registerbaserte statistikken.

Frigivningshyppighet

SSB vil gå over fra toårig publisering til årlig frigivning av tall for de registerbaserte familietypene.