Oslo har mest likestilt arbeidsmarked

Publisert:

Endret:

Kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet varierer etter hvor i landet man bor. I Oslo er imidlertid forskjellene mindre enn i de andre fylkene.

Statistisk sentralbyrås tolv indikatorer for kjønnslikestilling viser at arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Et kjønnsdelt arbeidsmarked handler om at menn og kvinner tilpasser seg arbeidslivet ulikt og er en av de største utfordringene for å oppnå kjønnslikestilling, viser nye tall i Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene.

For eksempel jobber kvinner og menn i ulike sektorer og næringer, kvinner jobber i større grad enn menn deltid og menn har i større grad enn kvinner lederyrker. Delvis kan det også skyldes at kvinner og menn tar ulike utdanningsvalg allerede på videregående skole.

Hva er kjønnslikestilling?

Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer ulik opprinnelse, funksjonsevne eller seksuell orientering. Denne artikkelen tar for seg likestilling mellom kvinner og menn, og vi bruker dermed begrepet «kjønnslikestilling»

Indikatorene for kjønnslikestilling beskriver likestilling på nasjonalt og lokalt nivå ved å gi et mål på likhet/ulikhet mellom kvinner og menn (se faktaboks for mer). Nasjonalt har det vært en utvikling mot mer kjønnslikestilling på de fleste indikatorene siden SSB publiserte de for første gang i 2008. Men det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er ikke upåvirket av hvor i Norge man bor. Det er store kjønnsforskjeller mellom sysselsatte i ulike fylker og kommuner.

Hva er indikatorer for kjønnslikestilling?

De tolv indikatorene sier noe om likestilling mellom menn og kvinner. Indikatorene er basert på tilgjengelig registerstatistikk på kommunenivå, basert på andeler og en skår som beregnes på bakgrunn av andelene. Skåren skal ligge på en skala fra 0 – 1. Andelene sier noe om menn og kvinner hver for seg, mens skåren (som regel) er et mål på kjønnsforskjellen. Hvis fordelingen av menn og kvinner er lik, og ikke i favør av det ene eller det andre kjønnet, antas det å være likestilling. Da vil skåren være nærmere 1 enn 0.

Indikatorene for kjønnslikestilling ble publisert første gang i 2008, og hensikten er å si noe om kjønnslikestilling på nasjonalt og lokalt nivå. Fra år til år er forskjellene relativt små, men over tid har enkelte av indikatorene hatt en betydelig utvikling – på de fleste indikatorene er skårene høyere i dag enn de var for åtte år siden.

Kjønnsdelt offentlig sektor i vestlandsfylker

Vestlandet er kjønnsforskjellen blant sysselsatte særlig stor i offentlig sektor. I Rogaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er kvinnedominansen på nærmere 75 prosent av de sysselsatte. De resterende 25 prosent er menn. Disse tre fylkene skårer dermed lavest på indikatoren som måler kjønnsfordeling blant sysselsatte i offentlig sektor.

Figur 1. Kjønnsfordeling blant sysselsatte i offentlig sektor. Gjennomsnitt for hele landet og utvalgte fylker. 2016
Figur 1. Kjønnsfordeling blant sysselsatte i offentlig sektor. Gjennomsnitt for hele landet og utvalgte fylker. 2016
Menn Kvinner
Møre og Romsdal 25.2 74.8
Rogaland 24.7 75.3
Sør-Trøndelag 32 68
Oslo 35.7 64.3
Hele landet 29.9 70.1

Kjønnsfordelingen blant sysselsatte er ikke like skjev i privat sektor som i offentlig sektor. På indikatoren som måler kjønnsfordeling blant sysselsatte i privat sektor, er det Sogn og Fjordane som har lavest skår. Bak Sogn og Fjordane følger Finnmark og Nordland. I Sogn og Fjordane er 69 prosent av de sysselsatte i privat sektor menn, resten kvinner.

Figur 2. Kjønnsfordeling blant sysselsatte i privat sektor. Gjennomsnitt for hele landet og utvalgte fylker. 2016
Figur 2. Kjønnsfordeling blant sysselsatte i privat sektor. Gjennomsnitt for hele landet og utvalgte fylker. 2016
Menn Kvinner
Sogn og Fjordane 68.7 31.3
Nordland 67.2 32.8
Hordaland 62.9 37.1
Oslo 57.8 42.2
Hele landet 63.4 36.6

Oslo er det fylket der både offentlig- og privat sektor er minst dominert av ett av kjønnene. I offentlig sektor er 64 prosent av de sysselsatte kvinner, mens den resterende 36 prosenten er menn. I privat sektor er 58 prosent av de sysselsatte menn, resten kvinner. Bak Oslo følger Akershus og Hordaland.

Færre Oslo-kvinner jobber deltid

På nasjonalt nivå er det indikatoren som måler forholdet mellom andel sysselsatte kvinner og menn i deltidsarbeid som har lavest gjennomsnittsskår. Av fylkene er det Oslo og Finnmark som skårer høyest, det vil si at forskjellen i andel som jobber deltid er minst i disse fylkene.

Det er imidlertid ulike årsaker til at Oslo og Finnmark har en høy skår på deltidsindikatoren. I Oslo er andelen kvinner som jobber deltid, lavest i landet, mens andelen menn som jobber deltid, er relativt høy sammenliknet med menn i andre fylker. I Finnmark er andelen kvinner og menn som jobber deltid, ganske lav sammenliknet med kvinner og menn i andre fylker – noe som også utjevner forskjellen mellom kvinner og menn.

I Akershus er andelen kvinner som jobber deltid nest minst i landet, etter Oslo, men fylket skårer likevel ikke så høyt på deltidsindikatoren. Årsaken til det er at andelen menn i Akershus som jobber deltid er lavest i landet.

Ny datakilde for å måle deltid

Statistikk over deltid fikk ny datakilde fra og med 2015, noe som førte til et brudd i tidsserien for denne indikatoren. Deltidsindikatoren før og etter 2015 er dermed ikke sammenliknbare.

Tallene fra ny kilde ble ikke publisert i 2015 fordi den var mangelfull. Dette på grunn av at mange lønnstakere ikke hadde fått registrert stillingsprosent.

I 2016 anses kvaliteten som bedret for å måle deltid. Indikatoren viser imidlertid kun tall for lønnstakere, ikke alle sysselsatte slik tallene før 2015 gjorde. I den nye deltidsindikatoren tar man utgangpunkt i hvilken stillingsprosent lønnstakere er registrert med, ikke antall timer over under 30 timer slik den gjorde før. For mer om endringer til ny datakilde a-ordningen se: Endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Likestilt på flest områder i Oslo og Akershus

Oslo og Akershus skårer høyt på flest indikatorer, Troms og Finnmark har også høy skår på mange av indikatorene.

Det er ikke overraskende at Oslo og Akershus skårer høyt på mange av indikatorene. Mange av dem som er bosatt i eller rundt hovedstaden, har høyere utdanning, og arbeidsplassene er mange.

I Oslo er for eksempel 40 prosent av alle ledere kvinner, det er størst andel i hele landet. Akershus kommer tett bak med 38 prosent. Til sammenlikning er det kun 31–32 prosent ledere som er kvinner i Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder. Dette skyldes i all hovedsak at andelen kvinnelige ledere er spesielt lav i noen enkeltkommuner, noe som trekker snittet for disse fylkene ned. På nasjonalt nivå har det siden 2008 imidlertid vært en gradvis økning i andelen ledere som er kvinner og kommunestyrerepresentanter.

Menn og kvinner i Finnmark har likest inntekt

På indikatoren for kjønnsfordeling av økonomiske ressurser, målt gjennom gjennomsnittlig brutto inntekt, er det Finnmark som skårer høyest etterfulgt av Troms og Hedmark. I Finnmark er inntektsnivået for kvinner relativt høyt, sammenliknet med kvinner i andre fylker. Menn fra Finnmark derimot har lavest inntekt i hele landet. Dette resulterer i at kvinners og menns inntekt er likere, og kjønnsforskjellen mindre.

Figur 3. Kvinners og menns gjennomsnittlige brutto inntekt, etter fylke. I kroner. 2016
Figur 3. Kvinners og menns gjennomsnittlige brutto inntekt, etter fylke. I kroner. 2016
Kvinner Menn
Finnmark 355500 442600
Troms 359000 475400
Nordland 342200 462800
Nord-Trøndelag 329800 456700
Sør-Trøndelag 353400 504800
Møre og Romsdal 334700 501800
Sogn og Fjordane 339300 476500
Hordaland 354000 528600
Rogaland 363400 584300
Vest-Agder 325300 491800
Aust-Agder 325700 496000
Telemark 328800 473300
Vestfold 339700 506100
Buskerud 352000 517200
Oppland 333900 453300
Hedmark 332700 446700
Oslo 410200 589500
Akershus 401400 603500
Østfold 330500 468900
Hele landet 359000 522900

Oslo og Akershus skårer, som nevnt, høyt på mange av de tolv indikatorene. Ett av unntakene er inntekt der kjønnsforskjellene er relativt store, selv om inntektsnivået er høyt for både kvinner og menn. Spesielt i Akershus har både kvinner og menn høyere inntekt enn i andre deler av landet, men inntekten til menn i Akershus ligger på et svært høyt nivå – noe som resulterer i relativt store kjønnsforskjeller.

Rogaland er det fylket der inntektsforskjellene mellom kvinner og menn er størst, men rett bak følger Aust- og Vest-Agder. Inntektsnivået er høyt for både kvinner og menn, men inntekten til menn i Rogaland ligger på et svært høyt nivå. Noe som resulterer i relativt store kjønnsforskjeller. Den samme tendensen som i Rogaland ser vi også på inntekten til kvinner og menn i Oslo og Akershus.

For andre indikatorer for kjønnslikestilling som inngår i indikatorsettet eller tall for andre fylker og kommuner enn de som er omtalt i artikkelen, se statistikkbanken.

Kontakt

Faktaside