4864_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur/kvartal
4864_om
statistikk
2013-11-27T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
false

Rentebinding i banker og andre finansforetak3. kvartal 2013

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Rentebinding i banker og andre finansforetak
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Rentebindingsstatistikken viser utlån fordelt i ulike intervaller etter gjenværende rentebindingstid. Med rentebindingstid menes tid fra rapporteringstidspunktet (periodens slutt) og fram til neste renteregulering.

Standard klassifikasjoner

Låntaker og debitor klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets standard.

Ny sektorgruppering ble innført i rente- og rentebindingsstatistikken fra og med 1. kvartal 2012. Tallene for husholdninger, ikke-finansielle foretak og andre sektoraggregater kan være noe påvirket av endringene i sektorgrupperingen, mens tallene for lønnstakere skal være direkte sammenlignbare med tidligere perioder.

Sektordefinisjoner i regnskapsstatistikken

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Publiseres om lag to måneder etter kvartalsslutt.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Publiserte data lagres i SSBs databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikkens formål er å gi oversikt over andelen utlån fra finansinstitusjonene som har bundet (fast) rente. Det er interesse for statistikken fra journalister, økonomer, analytikere og publikum for øvrig.

1. kvartal 2004 startet Norges Bank innsamlingen av statistikk for rentebinding i banker og andre finansforetak. 1. januar 2007 overtok SSB ansvaret for produksjon og publisering av rentebindingsstatistikken. Rentebindingsstatistikken er fra. 4. kvartal 2006 publisert på SSBs internettsider.

Rentebindingsstatistikken lages fra samme offisielle datamateriale som Finanstilsynet, Norges Bank og SSB innhenter til tilsyns-, statistikk- og analyseformål. Dataene brukes foruten til statistikk, analyser og til informasjonsgrunnlag for penge- og kredittpolitikk.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av rentebindingsstatistikken er Norges Bank, Finanstilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen, analytikere, media og publikum for øvrig.

Sammenheng med annen statistikk

Totale utlån i rentebindingsstatistikken skal stemme med månedsbalansen ( ORBOF rapport 10), men kan avvike forekomme på grunn av blant annet forskjellige rapporteringstidspunkter.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter utlån i norske kroner og valuta med gjenværende rentebinding fordelt på långiver, låntaker og gjenværende rentebindingstid. Dataene publiseres i millioner kroner. Långiverne er inndelt i banker, kredittforetak og statlige låneinstitutter. De ulike rentebindingsintervallene er:

  • Ingen rentebinding
  • T.o.m. 1 måned
  • Fra 1 måned t.o.m. 3 måneder
  • Fra 3 måneder t.o.m. 1 år
  • Fra 1 år t.o.m. 5 år
  • Over 5 år

Datakilder og utvalg

Finansmarkedsstatistikk, innhentet i offisiell regnskapsstatistikk (ORBOF rapport 11).

Rentebindingsstatistikken er basert på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Regnskapsopplysningene innrapporteres via Altinn til ORBOF-systemet hvert kvartal.

Kontroll og revisjon foretas av Statistisk sentralbyrå. Automatiske kontroller av regnskapsdataene kjøres ved datamottak og resultatet sendes automatisk til rapportørene på e-post.

Ved innrapportering kontrolleres det at summen av rentebindingspostene er lik summen av tilsvarende utlånsposter i månedsbalansen.

Utlån fordelt på de ulike rentebindingsintervallene er summert og rentebindingsandeler beregnes.

Konfidensialitet

Serier med færre enn tre observasjoner publiseres ikke.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan dermed forekomme ved endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer, som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner med påfølgende porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene.

Utlånsforskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet og førte med dette til mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsavsetninger. Forskriften er utformet slik at den er tilpasset både IFRS og tradisjonell Norsk Regnskapsstandard.

I juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge. Det har blant annet ført til overføringer av utlånsporteføljer fra banker til kredittforetak, og kan ha bidratt til lavere rentebindingsandel i bankene.

På grunn av endret rapportering er ikke tallene for utlån til ikke-finansielle foretak sammenlignbare med tall fra tiden før 2009.

Fra 1. kvartal 2012 er rapporteringen tilpasset ny institusjonell sektorgruppering (se punkt 4.2).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Datagrunnlaget er ORBOF rapport 11. Feilkilder kan i hovedsak være feil i innrapporterte grunndata, herunder feil i regnskapsdataene, overføringsfeil, endring i verdsettingsprinsipper, varierende bokføringstidspunkter og bearbeidingsfeil på mottatte data. Grunnet store datamengder og et dynamisk korrigeringssystem, er publiserte data foreløpige frem til neste års publisering av data for tilsvarende kvartal. Dermed kan data for siste år endres uten at det avmerkes spesielt i tabellene. Store, viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk. Videre kan det forekomme feil i bearbeidingen av data.

Statistikken er en totaltelling, så frafall vil normalt ikke forekomme.