289605
/bank-og-finansmarked/statistikker/renter/maaned
289605
statistikk
2017-10-03T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
renter, Renter i banker og kredittforetak, rentesatser, utlånsrente, innskuddsrente, rentemarginer, banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter, livsforsikringsselskaper, Statens pensjonskasseFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
true

Renter i banker og kredittforetak

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

2,50 %

renter på nye utlån med pant i bolig til husholdninger

Banker og kredittforetaks renter på utlån1
August 2017Juli 2017Månedsendring
1Banker og kredittforetak i månedsutvalget
Renter, nye utlån
Totale utlån med pant i bolig til husholdninger2,502,51-0,01
Totale utlån med pant i bolig, flytende rente2,502,51-0,01
Totale utlån med pant i bolig, fast rente2,472,470,00
 
Renter, utestående utlån
Totale utlån med pant i bolig til husholdninger2,532,54-0,01
Totale utlån med pant i bolig, flytende rente2,512,510,00
Totale utlån med pant i bolig, fast rente2,862,860,00
 
Utlånsmarginer
Nye totale utlån med pant i bolig til husholdninger1,701,680,02
Utestående totale utlån med pant i bolig til husholdninger1,731,710,02

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Banker og kredittforetaks utlånsmarginer på boliglån til husholdningene.

Banker og kredittforetaks utlånsmarginer på boliglån til husholdningene.1
August 2017Juli 2017Månedsendring
1Banker og kredittforetak i månedsutvalget.
Rente, nye totale utlån med pant i bolig2,502,51-0,01
- NIBOR0,800,83-0,03
=Utlånsmargin, nye totale utlån med pant i bolig1,701,680,02
 
Rente, nye nedbetalingslån med pant i bolig2,512,52-0,01
- NIBOR0,800,83-0,03
=Utlånsmargin, nye nedbetalingslån med pant i bolig1,711,690,02
 
Rente, nye rammelån med pant i bolig2,422,43-0,01
- NIBOR0,800,83-0,03
=Utlånsmargin, nye rammelån med pant i bolig1,621,600,02
 
Rente, totale utestående utlån med pant i bolig2,532,54-0,01
- NIBOR0,800,83-0,03
=Utlånsmargin, totale utestående lån med pant i bolig1,731,710,02
 
Rente, utestående nedbetalingslån med pant i bolig2,532,54-0,01
- NIBOR0,800,83-0,03
=Utlånsmargin, utestående nedbetalingslån med pant i bolig1,731,710,02
 
Rente, utestående rammelån med pant i bolig2,552,550,00
- NIBOR0,800,83-0,03
=Utlånsmargin, utestående rammelån med pant i bolig1,751,720,03

Tabell 2 
Banker og kredittforetaks renter på utlån med pant i bolig til husholdningene

Banker og kredittforetaks renter på utlån med pant i bolig til husholdningene1
August 2017Juli 2017Månedsendring
1Banker og kredittforetak i månedsutvalget.
Totale nye utlån med pant i bolig2,502,51-0,01
Inntil 3 måneder (flytende rente)2,502,51-0,01
Over 3 måneder (fast rente)2,472,470,00
 
Nye rammelån med pant i bolig2,422,43-0,01
 
Nye nedbetalingslån med pant i bolig2,512,52-0,01
Inntil 3 måneder (flytende rente)2,512,52-0,01
Over 3 måneder (fast rente)2,472,470,00
 
Totale utestående utlån med pant i bolig2,532,54-0,01
Inntil 3 måneder (flytende rente)2,512,510,00
Over 3 måneder (fast rente)2,862,860,00
 
Utestående rammelån med pant i bolig2,552,550,00
 
Utestående nedbetalingslån med pant i bolig2,532,54-0,01
Inntil 3 måneder (flytende rente)2,512,510,00
Over 3 måneder (fast rente)2,862,860,00

Tabell 3 
Rentesatser og rentebindingsandeler på boliglån til husholdningene, kvartalsvis totaltelling, i prosent.

Rentesatser og rentebindingsandeler på boliglån til husholdningene, kvartalsvis totaltelling, i prosent.1
2. kvartal 20171. kvartal 20172. kvartal 20171. kvartal 2017
RentesatsRentesatsAndelAndel
1Etter gjenværende bindingstid
2Rammelån med pant i bolig er inkludert i flytende rente for totale boliglån.
Totale boliglån, banker, kredittforetak og statlige låneinstitutt2,572,58100,0100,0
Inntil 3 måneder (flytende rente)22,542,5591,891,6
Over 3 måneder (fast rente)2,922,968,28,4
3-12 måneder2,752,922,01,7
1 år - 3 år2,842,853,33,4
3 år - 5 år3,042,971,51,9
Over 5 år3,243,271,31,4
 
Totale boliglån, banker og kredittforetak2,582,60100,0100,0
Inntil 3 måneder (flytende rente)22,552,5692,792,5
Over 3 måneder (fast rente)2,963,007,37,5
3-12 måneder2,772,932,01,7
1 år - 3 år2,862,873,13,2
3 år - 5 år3,133,021,31,7
Over 5 år3,463,520,91,0
 
Nedbetalingslån med pant i bolig, banker og kredittforetak2,582,60100,0100,0
Inntil 3 måneder (flytende rente)2,542,5691,090,7
Over 3 måneder (fast rente)2,963,009,09,3
3-12 måneder2,772,932,42,1
1 år - 3 år2,862,873,83,9
3 år - 5 år3,133,021,72,1
Over 5 år3,463,521,11,2
 
Nedbetalingslån med pant i bolig, statlige låneinstitutt2,052,04100,0100,0
Inntil 3 måneder (flytende rente)1,631,5759,358,3
Over 3 måneder (fast rente)2,652,6940,741,7
3-12 måneder2,322,703,52,9
1 år - 3 år2,632,6612,313,2
3 år - 5 år2,572,568,78,6
Over 5 år2,772,7716,217,0

Om statistikken

Statistikkens gir en oversikt over utlåns- og innskuddsrentenivået i finansforetakene og fordeling av utlånsrenter på rentebindingstider. Statistikken omfatter månedlig statistikk for et utvalg av banker og kredittforetak. Kvartalsvis publiseres en totaltelling for alle finansforetak som også omfatter utlånsbeløp fordelt på rentebinding.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ikke-bundne innskudd er innskudd som løpende, eller etter en opprinnelig bindingstid på maksimalt en måned, kan benyttes uten at det påløper gebyr utover vanlig transaksjonsgebyr.

Bundne innskudd er innskudd som ikke kan benyttes innen en måned uten at det påløper kostnader utover vanlig transaksjonsgebyr, og innskudd som må benyttes til et forhåndsbestemt formål.

Rentemarginen i bankene beregnes som differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån og gjennomsnittlig rentesats på innskudd. Innskuddsmarginen er differansen mellom 3 måneders effektiv NIBOR og gjennomsnittlig rentenivå på innskudd ved siste virkedag i perioden. Utlånsmarginen er differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på utlån og 3 måneders effektiv NIBOR ved siste virkedag i perioden.

Provisjoner omfatter provisjoner knyttet til bevilgede rammelån, utnyttelsesprovisjoner og løpende administrasjonsgebyr. Engangsprovisjoner, etableringsgebyrer og termingebyrer er ikke med i rentestatistikken.

«Nye utlån» omfatter alle finansielle avtaler der vilkår og forutsetninger som påvirker renten bestemmes for første gang. Lånebeløp som er kjøpt eller overført fra andre långivere skal ikke rapporteres som et nytt lån dersom rente- og lånebetingelsene ikke er endret. Det er hele det bevilgete/avtalte beløpet med medfølgende rentesats som skal rapporteres under kategorien nye lån.

Med rentebindingstid menes tid fra rapporteringstidspunktet og frem til neste renteregulering. For utestående nedbetalingslån benyttes gjenværende rentebindingstid fra periodens slutt til neste renteregulering, for nye nedbetalingslån benyttes rentebindingstiden på avtaletidspunktet for den nye låneavtalen. Siden det ikke er mulig å binde renten på rammelån, er disse utlånene satt med flytende rente i tabellene.

Flytende rente er i rentestatistikken definert som utlån med gjenværende rentebindingstid på under 3 måneder. Utlån med fast rente er utlån med gjenværende rentebinding på mer enn 3 måneder. Det er kun på nedbetalingslånene det er mulig å binde renta. Rammelånene inngår derfor i flytende bindingstid innenfor aggregatene totale utlån og totale utlån med pant i bolig.

Standard klassifikasjoner

Låntaker og långiver klassifiseres grovt etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets standard. Fra og med 1. kvartal 2012 ble sektorgrupperingen i rentestatistikken endret. Endringen kan medføre brudd i statistikken da noen foretak har endret sektortilhørighet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Renter i banker og kredittforetak
Emne: Bank og finansmarked

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansielle foretak

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Publiseres 4 uker etter referansemåneden og 6 uker etter utgangen av referansekvartalet.

Internasjonal rapportering

Enkelte av renteseriene rapporteres til Bank for International Settlements (BIS).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnmaterialet er lagret i SSB’s databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikkens formål er å gi en oversikt over utlåns- og innskuddsrentenivået i finansinstitusjonene. Produksjon av kvartalsvis rentestatistikk startet i Norges Bank i 1979.Norges Bank hadde ansvaret for produksjonen rentestatistikken t.o.m. 2006 (unntak: SSB hadde ansvaret for renter for statlige låneinstitutter t.o.m. 1996). F.o.m. 2007 overtok SSB ansvaret for produksjon og publisering av rentestatistikken.

F.o.m. 18. desember 2014 publiseres rentestatistikken månedlig. Månedsseriene starter  i desember 2013. Samtidig skiftet statistikken navn fra «Renter i  banker og andre finansforetak» til «Renter i banker og kredittforetak». Tabeller for et utvalg av banker og kredittforetak oppdateres månedlig, mens tabeller som omfatter data fra alle banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsselskaper oppdateres hvert kvartal. Den nye rentestatistikken omfatter også renter på nye utlån, renter fordelt etter gjenværende rentebinding og renter på utlån fra finansieringsselskaper, mens renter på utlån fra livsforsikringsselskaper ikke lenger blir publisert.

Fra og med 16. februar 2015 publiseres også utlån fordelt på gjenværende rentebindingstid i rentestatistikken. Rentebindingsstatistikk blir etter dette kun publisert i rentestatistikken, og den tidligere rentebindingsstatistikken blir ikke lenger oppdatert. 

Brukere og bruksområder

Brukere er bl.a. privatpersoner, advokater, finansinstitusjoner, offentlige etater og internasjonale organisasjoner. Den benyttes bl.a. til analyser av pengepolitikk og finansiell stabilitet, produksjon av nasjonalregnskapet og internasjonal rapportering.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Ingen.

Lovhjemmel

Rentestatistikken blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet med finansinstitusjoner av 7. desember 1956 nr. 1 (finanstilsynsloven). Rapporter fra statlige låneinstitutter mv., blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Det er ingen EU-regulering for Norge. Men fra og med 3. kvartal 2014 produseres rentestatistikken etter tilnærmet samme standard som kravene til den europeiske sentralbanken (ECB).

Produksjon

Omfang

Månedsstatistikken omfatter veide gjennomsnittlige rentesatser (inklusive provisjoner) på utestående utlån og innskudd, renter på nye utlån samt utlånsmarginer for et utvalg av banker og kredittforetak.

Kvartalstatistikken omfatter veide gjennomsnittlige rentesatser (inklusive provisjoner) og tilhørende utlånsbeløp på utlån fra alle banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter, og finansieringsselskaper. Kvartalsstatistikken omfatter også veide gjennomsnittlige rentesatser på innskudd i banker samt beregnede rentemarginer og innskudds- og utlånsmarginer. Statistikken omfatter kun norske låntakere og utlån i norske kroner.

De innrapporterte rentesatser og tilhørende beløp på utlån og innskudd er fordelt på sektor og utlåns-/innskuddstype. Utlånstypene omfatter rammelån med pant i bolig, kasse-/drifts- og brukskreditt, byggelån, nedbetalingslån med pant i bolig og andre nedbetalingslån. Innskudd omfatter bundne innskudd og ikke-bundne innskudd.  

Utlånsrenter og utlånsbeløp  er også fordelt på gjenværende rentebindingstid (f.o.m. 4. kvartal 2013). Sektorene som er inkludert i rapporteringen, er kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger (herav lønnstagere) i Norge i norske kroner. For nye utlån omfatter rentestatistikken kun sektorene ikke-finansielle foretak og husholdninger.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for statistikken er offentlig regnskapsrapportering for banker og finansieringsforetak (ORBOF). I tillegg innhentes data fra Statens Pensjonskasse.

Rentestatistikken i kvartalsmåneder er basert på totaltelling, mens månedlig rentestatistikk er basert på et utvalg etter tilsvarende kriterier som benyttes av rapportører til den europeiske sentralbankens (ECB) statistikk. I henhold til disse kriteriene skal utvalget dekke minst 75 prosent av totale utlån/innskudd til publikumssektorene og utgjøre minst 30 prosent av foretakene i populasjonen. Utvalget oppdateres hvert år i januar.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling 

Dataene for de finansielle foretakene som brukes i rentestatistikken, innrapporteres hver måned for utvalget og hvert kvartal for de mindre foretakene og Statens pensjonskasse.

Editering: Kontroll, gransking og endring av data

Rapportørene får automatiske tilbakemeldinger om opplagte feil og mulige feil i innrapportere data. Feil skal rettes innen 2 dager. I forbindelse med bearbeiding av tallene i SSB kan rapportørene få spørsmål om å kontrollere tall som ikke omfattes av de automatiske tilbakemeldingene. Korreksjoner fra rapportørene mottas fortløpende. 

Beregninger

Alle rentesatsene i beregningene skal både for utestående beholdninger og nye utlån, omregnes til helårlige, etterskuddsvise satser (prosent pro anno) før de gjennomsnittlige satsene for hver sektor beregnes.

Helårlig etterskuddsrente beregnes etter følgende formel:

orbofrent

 

 

 

 

For  utestående lån og innskudd beregnes renten som et gjennomsnitt av rentene som er gjeldende ved utgangen av måneden.

For nye lån beregnes renten som et gjennomsnitt av de rentesatsene og beløpene som opprinnelig avtales på avtaletidspunktet.

Renter på lån fra Lånekassen, Husbanken og Statens pensjonskasse blir fra 1. mars 2016  fastsatt på grunnlag av en gjennomsnittlig rente på lån med pant i bolig fra de 5 største banken/kredittforetakene i lande. Basisrenten for flytende rente danner grunnlag for rentetilbud i Husbanken og Lånekassen. Fra basisrenten gjøres det et fast fratrekk for de ulike statsbankene. Statens Pensjonskasse sin flytende rente er basert på normrenten, som er 0,15 prosentenheter lavere enn basisrenten. Husbanken har et fratrekk fra basisrenten på 0,75 prosentpoeng. Fra januar 2017 ble fratrekket fra basisrenten i Lånekassa redusert fra 0,50 til 0,15 prosentpoeng. Før mars 2016 ble utlånsrentene i Husbanken og Lånekassen fastsatt på grunnlag av renter på norske statspapirer.

Statlige låneinstitutter har en større andel lån med fast rente enn banker og kredittforetak. Det vil derfor kunne ta lengre tid før endringer i Norges Banks styringsrente resulterer i tilsvarende endringer i de beregnede gjennomsnittlige utlånsrenter for statlige låneinstitutter enn for banker og kredittforetak.

Endringer i beregnede renter for statlige låneinstitutter kan også skyldes endringer i andel rentefrie studielån. Rentefrie studielån utgjør i gjennomsnitt ca. 30 prosent av Lånekassas utlån, og andelen øker fra desember til september. Renter publiseres nå kun inklusive rentefrie studielån. Frem til 2. kvartal 2013 ble også renter på utlån eksklusive rentefrie studielån publisert, og disse rentene er noe høyere enn renter på utlån i alt.  

                                                                                                                                                                                        

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Rentedata blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen. Unntak: Utlån med pant i bolig fra statlige låneinstitutter omfatter bare 2 enheter . Videre har SSB innhentet tillatelse til å publisere renter for Statens pensjonkasse separat.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra april 2015 ble det innført en ny innskuddsklassifikasjon i rapporteringen fra banker. Dette gir et brudd i tidsserien for detaljerte innskuddsserier i rentestatistikken. De totale innskuddsseriene er ikke påvirket av endringen. Bakgrunnen for omleggingen er en tilpasning av pengemengdestatistikken til den europeiske sentralbankens (ECB) definisjoner, for mer informasjon se Pengemengdestatistikken.

Data for utlån etter rentebinding i rentestatistikken er ikke direkte sammenlignbare med den gamle rentebindingsstatistikken (http://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofur)som ble publisert t.o.m. 4. kvartal 2014. Det skyldes bl.a. at utlån i utenlandsk valuta ikke inngår i den nye rentebindingsstatistikken og at det benyttes andre intervaller for rentebinding (se tabell).

Tidligere rentebindings-
statistikk (t.o.m. 4. kvartal 2014)
 
Rentestatistikken (f.o.m. 4. kvartal 2013)
Ingen rentebinding Inntil 3 måneder, flytende rente
T.o.m. 1 måned  
Fra 1 måned t.o.m. 3 måneder  
Fra 3 måneder t.o.m. 1 år Fra 3 måneder t.o.m. 1 år
Fra 1 år t.o.m. 5 år   Fra 1 år t.o.m. 3 år
  Fra 3 år t.o.m. 5 år
Over 5 år Over 5 år

Fra og med 4. kvartal 2013 inneholder rentestatistikken data for finansieringsselskaper, mens livsforsikringsselskapene er tatt ut av statistikken. Renter på utlån fra livsforsikringsselskaper  finnes i avsluttet tabell 07045 t.o.m. 2. kvartal 2014 og t.o.m. 3. kvartal 2013 i tabell 07200. Samlede utlånsrenter for «finansinstitusjonene i alt» (Totalt eksklusive Statens pensjonskassei tabell 07200 og 10648 og avsluttet tabell 07045) er derfor ikke direkte sammenlignbare før og etter 4. kvartal 2013. Det er særlig innenfor andre nedbetalingslån og kasse-, drifts- og brukskreditt rentesatsene er påvirket av endringen.

Fra utgangangen av 1979 t.o.m. utgangen av 2005 ble det publisert renter på utlån i alt og renter på utlån eksklusive «nullstilte utlån» (se «Definisjoner»). Men etter opphøret av tapsforskriften f.o.m. 1/1 2006 og t.o.m 2. kvartal 2013 ble det ikke publisert renter på utlån eksklusive nullstilte utlån. Det var liten forskjell på rentene på utlån i alt og renter på utlån eksklusive nullstilte utlån. T.o.m. 3. kvartal 2001 var også spesifiserte tapsavsetninger trukket fra utlånsbeløpet i beregningen, mens data f.o.m. 4. kvartal 2001 var før tapsavsetninger var fratrukket (dvs. brutto).

Som en tilpasning til ECB’s standard er imidlertid utlån med lav rente som følge av tap/mislighold holdt utenfor beregningen av de gjennomsnittlige utlånsrentene fra og med 3. kvartal 2013 selv om disse beløpene er små, og endringen har liten påvirkning på rentestatistikken.

Endring i noen rapportørers beregningsmetoder for kasse- drifts- og brukskreditt bidrar dessuten til økte renter fra og med 3. kvartal 2013.

Etter at det i juni 2007 ble det åpnet for å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i Norge, har kredittforetakenes andel av totale utlån med pant i bolig økt betydelig. I juni 2007 hadde kredittforetakene 6 % av utlån med pant i bolig til husholdninger fra banker og kredittforetak. Siden slutten av 2011 har kredittforetakene hatt større utlån med pant i bolig enn banker. Overføringen av utlånsporteføljer fra banker til kredittforetak har bidratt til å heve den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene og dermed også bankenes rentemarginer. Årsaken er at det i hovedsak er utlån med høy grad av sikkerhet, og dermed lavere rente, som overføres fra banker til kredittforetak.

 

Nullstilte utlån var t.o.m. 3. kvartal 2001 kun utlån der beregning og eventuell kapitalisering av renter er stanset, f.eks. som følge av mislighold eller at lånene var tapsutsatte, og kunne i beregningene ha null i rente- og provisjonssats. F.o.m. 4. kvartal 2001 omfattet nullstilte utlån i rentestatistikken også utlån som er gitt med 0 i rentesats.

 

F.o.m. 2. kvartal 2001 og til i dag ble statistikken for innskuddsrenter tilpasset nye spesifikasjoner i bankenes månedsbalanse. Innskuddene ble da inndelt i innskudd på transaksjonskonti og andre innskudd. Inndelingen etter ordinære og spesielle vilkår, og etter anfordring og tid utgikk samtidig. En annen endring var at renter rapporteres på brutto utlån (dvs. inklusive tapsavsetninger). I 1. kvartal 1996 ble renter på kortsiktige utlån (dvs. med løpetid mindre eller lik ett år) og mellomlange og langsiktige lån (løpetid over ett år) erstattet av data for renter på andre nedbetalingslån og utlån med pant i bolig.

Før 1. kvartal 1988 omfattet rentestatistikken for innskudd også innskudd fra stats- og trygdeforvaltningen, Postgiro og Postsparebanken, private kredittforetak og finansieringsselskap, forsikringsselskap og fra andre utenlandske sektor enn banker.

For perioden 4. kvartal 1979 til 1. kvartal 1986 var satsene for renter på utlån og renter på innskudd i alt i bankene beregnet ved å kombinere opplysningene fra den årlige rentestatistikken, som gir gjennomsnittsrenter ved utgangen av hvert år, med data fra kvartalsrentestatistikken, som ga høyeste og laveste sats på nye utlån. F.o.m. 2. kvartal 1986 er kilden kvartalsvis rentestatistikk, med unntak for 4. kvartal 1986 og 4. kvartal 1987 da dataene er hentet fra årsrentestatistikken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkildene til rentestatistikken er i hovedsak feil i grunndata som er innrapportert til finansmarkedsstatistikken.

For  beregnede rentesatser for utvalget er avviket normalt mindre enn 0,1 prosentpoeng fra tilsvarende beregnede renter for utestående lån og innskudd for hele populasjonen (totaltellingen). Men for noen detaljerte serier og serier med høye rentesatser kan det være større differanser i prosentpoeng enn 0,1 prosentpoeng mellom utvalget og totaltellingen. Nye lån rapporteres bare for utvalget, så avvik kan ikke måles mot totaltellingen.

Revisjon

Statistikken publiseres med foreløpige tall, og korreksjoner for tidligere publisert statistikk inkluderes ved neste publisering av tall.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB