I november 2023 var gjennomsnittlig Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. per Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenligne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte. på 56 360 kr. Dette tilsvarer en økning på 6 prosent, omtrent 3 200 kr fra november året før.

Dette er den høyeste lønnsveksten for tilsvarende perioder målt siden 2002. Til sammenligning var lønnsveksten fra november 2021 til november 2022 på 4,6 prosent, og den høyeste veksten målt siden 2008.

– Veksten i månedslønn påvirkes særlig av at lønnsoppgjørene i 2023 var bedre enn tidligere år, og kan sees i sammenheng med den sterke prisveksten de siste årene, sier Håkon Grini, spesialrådgiver i Statistisk sentralbyrå. 

Konflikter innenfor blant annet undervisning- og barnehagesektoren bidro til at lønnsoppgjør for 2022 ikke har blitt fanget opp i lønnsstatistikken før i 2023, og gjorde at veksten i månedslønn fra november 2022 til november 2023 ble noe høyere enn den ellers ville vært.

I løpet av 2023 har det vært en jevn, men svak vekst i arbeidsledighet og en økning i antall jobber. Økningen i antall jobber stoppet opp mot slutten av 2023 og flatet ut. I tillegg er det fortsatt et høyt antall ledige stillinger som tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy.

– Et høyt nivå av ledige stillinger viser høy etterspørsel etter arbeidskraft som kan gi arbeidsgivere insentiv til å øke lønninger for å tiltrekke seg arbeidskraft, sier Grini.

SSB publiserer også tall for årslønn. De foreløpige tallene viser at Årslønn i lønnsstatistikken er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året. Den omfatter de tre hovedelementene i månedslønnsbegrepet: avtalt månedslønn, bonuser og uregelmessige tillegg. Overtidsgodtgjørelse relaterer seg til arbeid utenfor den ordinære arbeidstiden, og er ikke inkludert i årslønnsbegrepet. Det samme gjelder naturalytelser, feriepengetillegg og sluttvederlag. Etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen, og plasseres i den måneden de faktisk kommer til utbetaling. økte med 5,4 prosent i 2023. Lønningene hadde en lavere vekst i starten av 2023 som fører til at veksten i månedslønn blir høyere enn gjennomsnittet for hele året.

Les om forskjellen på månedslønn og årslønn i lønnsstatistikken nederst i saken.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn minker

Kvinner har hatt sterkere lønnsvekst enn menn fra november 2022 til november 2023, og lønnsgapet mellom menn og kvinner har blitt mindre. I denne perioden hadde menn en lønnsvekst på 5,7 prosent. Månedslønnen til kvinner økte i samme periode med 6,6 prosent. Kvinners månedslønn utgjør nå 88,3 prosent av menns månedslønn, mens den i 2022 utgjorde 87,6 prosent.

– Sterkere lønnsvekst for kvinner kan blant annet forklares av sterkere lønnsvekst i stats- og kommuneforvaltningen enn i privat sektor i perioden. Lønnsveksten til kvinner var også ett prosentpoeng høyere enn menns i privat sektor, sier Grini.

Lønnsveksten var høy i alle Sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering. i perioden, men høyest i stats- og kommuneforvaltningen, med en økning på 6,7 prosent i begge sektorer. I privat sektor har lønnsveksten til sammenligning vært på 5,8 prosent. Privat sektor er større enn både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen til sammen og påvirker derfor samlet lønnsvekst mest.

Menn er overrepresentert i privat sektor, og som følge ble det en lavere lønnsvekst blant menn enn kvinner samlet sett i perioden. I 2022 var det derimot høyere vekst i privat sektor enn i stats- og kommuneforvaltningen, noe som førte til motsatt effekt hvor menn hadde en høyere lønnsvekst enn kvinner samlet sett.

Figur 1. Endring i månedslønn fra året før etter sektor og kjønn, 2023. Prosent

Lønnsulikheten minker

Over de siste 25 årene har de høyest lønte jobbene hatt en bedre lønnsutvikling enn lavere lønte jobber. Dette står i kontrast til utviklingen i 2023, hvor lønnsforskjellene i arbeidsmarkedet har blitt redusert.

– De 10 prosent høyest lønte hadde den svakeste lønnsveksten i 2023 på 5 prosent og dermed har lønnsulikheten blitt mindre, sier Grini.

Figur 2 viser alle lønninger fordelt fra lavest til høyest og inndelt i 10 like store grupper, kalt desiler. Desil 1, viser at de 10 prosent lavest lønte var en av gruppene med høyest lønnsvekst i 2023, på 6,6 prosent. I 2023 var det også høy vekst for alle jobbene rundt midten av lønnsfordelingen. Med unntak av de 20 prosent høyest lønte, hadde de øvrige gruppene i lønnsfordelingen en lønnsvekst på over 6 prosent.

Lønnsulikheten økte i 2022 ved at de høyest lønte hadde den største økningen i gjennomsnittlig månedslønn. Utviklingen i 2023 skiller seg dermed fra året før, ettersom de høyest lønte nå har hatt den svakeste veksten i månedslønnen.

Figur 2. Endring i månedslønn fra året før etter desiler, 2022 og 2023. Prosent

Betydelige forskjeller i lønnsvekst

Varehandel og industri har hatt en vekst i månedslønn på henholdsvis 4,8 og 5,1 prosent fra november 2022. Månedslønnen i helse- og sosialtjenester, med nesten 680 000 jobber, hadde en lønnsvekst på 6,4 prosent. I denne næringen finner vi også barnehager som har en høyere vekst enn de øvrige næringene i helse- og sosialtjenester. Konflikten i private barnehager i 2022, bidro til at lønnsvekst fra 2022 kom med i lønnsstatistikken for november 2023.

Høyest vekst i månedslønn var i Næringen omfatter en rekke tjenester som støtter generelle forretningsområder. Disse tjenestene skiller seg fra tjenestene i næringshovedområde faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ved at hovedformålet ikke er å overføre spesialisert kunnskap. Undernæringer som inngår i næringen er blant annet: utleie- og leasingvirksomhet, arbeidskrafttjenester og reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet., hvor utleie av arbeidskraft er den største undernæringen. Månedslønnen økte med hele 8,6 prosent til 48 780 kr. Den høye lønnsveksten skyldes i stor grad endringer i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft (regjeringen.no).

Desember 2022 ble det vedtatt innstramming i reglene for innleie og utleie av arbeidskraft med iverksettelse fra og med 1. april 2023. har ført til en nedgang i lønnstakere i næringen utleie av arbeidskraft.

Lønnsnivå og lønnsvekst påvirkes i stor grad av hvilke jobber det blir flere eller færre av i en næring. En nedgang i jobber med lavere lønn enn gjennomsnittet vil derfor føre til økt gjennomsnittlig lønnsvekst, selv om de fleste i næringen har hatt langt lavere lønnsvekst.

Figur 3. Endring i månedslønn fra året før etter hovednæringsområde, 2022 og 2023. Prosent

Høy vekst i undervisning

Videre har det vært høy lønnsvekst i undervisningsnæringen, med en økning på 6,9 prosent fra november 2022. Månedslønnen økte med 3 460 kr, til 53 280 kr i november 2023. I motsetning til 2,3 prosent som var veksten i månedslønnen fra november 2021 til november 2022 i undervisningsvirksomhet.

– Den høye veksten kan i hovedsak forklares av at deler av undervisningsnæringen ikke fikk lønnsoppgjøret fra 2022 før i 2023, da saken ikke ble avgjort i rikslønnsnemnden før i februar 2023, sier Grini.

– Veksten vil fremstå som høy ettersom lønnsnivået i november 2023, som er påvirket av både lønnsoppgjør fra 2022 og 2023, sammenlignes med lønnsnivået i 2022 som var lavt, utdyper Grini.

Lavere bonuser gav svak vekst i eiendom og finans

I næringene finansierings- og forsikringsvirksomhet og omsetning og drift av fast eiendom, har det vært en stor nedgang i Bonus omfatter kontante ytelser som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver hvor utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Bonuser er et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. i perioden fra november 2022 til november 2023, sammenlignet med samme periode året før. I finansnæringen var nedgangen i bonuser på 14,3 prosent, mens det i eiendomsnæringen var en nedgang på 24,3 prosent samlet sett. Det bidro til svak vekst i månedslønnen, på henholdsvis 2,9 og 2,6 prosent.

– Avtalt månedslønn økte i eiendoms- og finansnæringen i 2023, men på grunn av nedgangen i bonus ble veksten i månedslønn svak sammenliknet med alle de andre næringene, sier Grini. 

Undernæringen tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet, stod for den største endringen i finansnæringen med en nedgang i bonuser på 31,4 prosent, fra 19 390 kr i gjennomsnittlig bonus i november 2022, til 13 310 kr i november 2023.  Varehandel med over 380 000 jobber har også hatt en nedgang i bonus i 2023, noe som demper veksten i månedslønn. Nedgangen i bonusene er likevel mye mer moderat i varehandel.

– Utviklingen i bonus har variert mellom alle hovednæringene, men samlet sett har det vært en svak nedgang i perioden frem til november 2023, sier Grini.

Til sammenligning har det vært en økning i bonuser på 8,1 prosent innen bergverksdrift og utvinning.

Yrkene med høyest og lavest lønnsvekst

For enkeltyrker med mer enn 15 000 jobber, har flere yrker innen undervisning hatt den høyeste lønnveksten målt i prosentvis endring, men også målt i antall kroner. Dette kan forklares av forsinket lønnsoppgjør fra 2022 i tillegg til lønnsoppgjøret i 2023. Yrkene førskole-/barnehagelærere, grunnskolelærere og lektorer topper listen, alle med en økning i månedslønn på over 7,9 prosent sammenlignet med november 2022.

Når man ser på prosentvis lønnsvekst i perioden, har flere yrker med høye lønnsnivå en langt mer moderat vekst sammenlignet med mange yrker der lønningene er lavere. De høytlønte yrkene vil likevel få flere kroner på lavere lønnsvekst, ettersom lønnsnivået er såpass mye høyere. Eksempelvis er administrerende direktører blant de ti yrkene med høyest lønnvekst målt i kroner i 2023, men målt i prosentvis endring havner de blant de ti yrkene med lavest lønnsvekst.

Det er likevel noen yrker med lavere lønnsnivå som har hatt mer moderat lønnsvekst. Butikkmedarbeidere er et yrke med mange jobber der lønnsveksten er mer moderat i 2023 målt i kroner, med en økning i månedslønnen på 1 700 kroner. Likevel utgjør 1 700 kroner for butikkmedarbeidere en økning på 4,7 prosent.

Tall for øvrige yrker finnes i statistikkbanktabell 11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter sektor, kjønn og arbeidstid.

Tabell 1. Topp 10 yrker med høyest lønnsvekst i 2023 (målt i kroner). Yrker med mer enn 15 000 jobber. Kroner og prosent

 Månedslønn 2022 (kr)Månedslønn 2023 (kr)Endring (prosent)Endring (kr)
2212 Legespesialister95 28010 22707,3 %6 990
2330 Lektorer mv. (videregående skole)52 84057 0407,9 %4 200
2341 Grunnskolelærere49 02053 2108,5 %4 190
2342 Førskole-/barnehagelærere43 59047 6709,4 %4 080
1323 Ledere av bygge- og anleggsvirksomhet70 00074 0305,8 %4 030
1219 Andre administrative ledere77 13080 8604,8 %3 730
2422 Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet55 62059 2806,6 %3 660
2511 Systemanalytikere/-arkitekter69 94073 5905,2 %3 650
1120 Administrerende direktører93 24096 8203,8 %3 580
3112 Bygningsingeniører61 04064 5805,8 %3 540


Tabell 2. Topp 10 yrker med lavest lønnsvekst i 2023 (målt i kroner). Yrker med mer enn 15 000 jobber. Kroner og prosent

 Månedslønn 2022 (kr)Månedslønn 2023 (kr)Endring (prosent)Endring (kr)
5329 Andre pleiemedarbeidere40 56042 7705,4 %2 210
8160 Operatører innen næringsmiddelproduksjon39 48041 6205,4 %2 140
9412 Kjøkkenassistenter32 96035 0906,5 %2 130
5322 Hjemmehjelper38 48040 5805,5 %2 100
5312 Skoleassistenter34 35036 4106,0 %2 060
5120 Kokker37 99039 9305,1 %1 940
5131 Servitører32 89034 8205,9 %1 930
7231 Bilmekanikere41 76043 6204,5 %1 860
8322 Bil-, drosje- og varebilførere37 52039 2404,6 %1 720
5223 Butikkmedarbeidere36 40038 1004,7 %1 700

Moderat utvikling i årslønnsveksten

Foreløpig årslønn publiseres samtidig som «månedslønn» i starten av februar og er gjeldende fram til midten av mars. Da publiseres endelig tall og erstatter foreløpige tall i statistikkbanktabellene. For å beregne foreløpig årslønn benyttes første versjon av data for desember måneden, samtidig som det brukes endelig versjon av data for de resterende månedene. Dette gjør vi fordi endelig versjon av data for desember ikke finnes på beregningstidspunktet. er beregnet til 5,4 prosent i 2023. Veksten i 2023 er betydelig høyere enn veksten i årslønn i 2022 som var på 4,1 prosent. Årslønn er et mål på lønnsvekst som ligner mer på lønnsbegrep som nyttes til formål som lønnsforhandlinger, herunder også TBU er et utvalg som legger til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen og utviklingen i norsk økonomi..

Den foreløpig beregnede årslønnen hadde en mer moderat utvikling enn veksten i månedslønn, ettersom det var lavere lønnvekst i starten av 2023. Årslønnen er den gjennomsnittlige veksten for et helt kalenderår. Lønnsveksten tar seg ofte opp i løpet av året og er noe høyere mot slutten av året enn på begynnelsen slik vi observerte gjennom 2023. Den første halvdelen av 2023 med lavere vekst trekker derfor årslønnsveksten litt ned sammenliknet med det vi måler for månedslønn i november 2023.

Årslønn i lønnsstatistikken beregnes med utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året. Dette innebærer at en ser på ett kalenderår. Månedslønnen i lønnsstatistikken ser derimot på endring fra november til november. Årslønnen beregnes ved å ta gjennomsnittlig månedslønn for alle måneder i ett kalenderår.

En viktig forskjell mellom begrepene er at etterbetalinger inkluderes i årslønnsberegningen i måneden de faktisk kommer til utbetaling. Dette betyr at mens månedslønnen bare inkluderer utbetalt lønn for hver time arbeid en måned, inkluderer årslønnen også andre etterbetalinger og det som faktisk blir utbetalt i lønn i løpet av en måned.