Færre sysselsatte i Rogaland

Publisert:

Antall sysselsatte med arbeidssted i Rogaland gikk ned med 2,2 prosent fra 4. kvartal 2015 til samme kvartal året etter. Dette var den største endringen i antall sysselsatte blant landets fylker i denne perioden. På landsbasis økte antall sysselsatte derimot med 0,2 prosent.

Bortsett fra en liten nedgang i sysselsettingen for dem som arbeider i Hedmark, var det vekst i sysselsettingen i samtlige fylker i Nord-Norge, Trøndelag og på Østlandet. For dem med arbeidssted på Sør- og Vestlandet var situasjonen noe annerledes. Det var redusert sysselsetting i alle fylker bortsett fra i Aust-Agder og Sogn og Fjordane, der veksten i sysselsettingen var på henholdsvis 0,2 og 0,7 prosent. 

Flere sysselsatte kvinner

Økningen i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016 skyldes rundt 4 000 flere sysselsatte kvinner og en marginal nedgang i antall sysselsatte menn. Utviklingen ble i hovedsak drevet av en sysselsettingsnedgang i to mannsdominerte næringsgrupper:

  • bergverksdrift og utvinning: minus 11,8 prosent
  • industri: minus 3,6 prosent 

I disse næringsgruppene er mellom 76 og 80 prosent av de ansatte menn. Kvinner er på sin side overrepresentert i næringene

  • undervisning: 1,6 prosent flere sysselsatte
  • helse- og sosialtjenester 1,5 prosent flere sysselsatte

Færre sysselsatte i sekundærnæringene

Nedgangen i de to mannsdominerte næringsgruppene medførte færre sysselsatte i sekundærnæringene, til tross for sysselsettingsøkning på 2,3 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet. Totalt sank antall sysselsatte med 1,8 prosent i 4. kvartal 2016 sammenlignet med samme periode året før, slik at 19,4 prosent av alle sysselsatte jobber i sekundærnæringene. Bare 2,2 prosent av de sysselsatte hadde sitt hovedarbeidsforhold i primærnæringene i 4. kvartal 2016, som innebærer en nedgang på 2,8 prosent siden 4. kvartal 2015. 

Nær en tredjedel sysselsatt i offentlig forvaltning

Nærmere 824 000 sysselsatte hadde sitt hovedarbeidsforhold i offentlig forvaltning i 2016. Det utgjør en økning på 1,2 prosent fra 4. kvartal året før. I samme periode falt antall sysselsatte i privat sektor (inkludert offentlige foretak) med 0,3 prosent og utgjorde i underkant av 1 800 000 ansatte 4. kvartal 2016. 

Mindre andel av befolkningen jobber

Tross en liten økning i sysselsettingen jobbet en mindre andel av befolkningen da befolkningsveksten (0,9 prosent) var sterkere enn sysselsettingsveksten (0,2 prosent). Fra 4. kvartal 2015 til samme kvartal året etter falt andelen sysselsatte med 0,5 prosentpoeng til 65,6 prosent for personer i aldersgruppen fra 15 til 74 år. Finnmark var det eneste fylket i landet der andelen sysselsatte gikk opp: 0,2 prosentpoeng. 

Mindre andel av personer i aldersgruppen 67-74 jobber

Endringer i sysselsettingsprosenten fordeler seg ulikt i forskjellige aldersgrupper, men fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016 gikk sysselsettingsprosenten ned for samtlige grupper. Den største endringen finner vi for personer i aldersgruppen 67- 74 år som opplevde en nedgang på 1,2 prosentpoeng. Dette gav en sysselsettingsprosent på 17,7. Dersom vi ser på kvinner og menn hver for seg, er det bare kvinner i 20- og 30-årene som har opprettholdt sysselsettingsandelen.

Endring i tidsserien

Ved overgangen til det nye datagrunnlag (a-ordningen) fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. 

Det er to hovedendringer i statistikken fra og med 2015: a) Nytt datagrunnlag; A-ordningen (se nettsiden for a-ordningen for mer informasjon) og b) Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) brukes ikke lenger for å bestemme totalnivået for antall lønnstakere. Dette innebærer at årgangene fra og med 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger. 

Bruddet i statistikken er nærmere omtalt i artikkelen «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

Nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

Kontakt