Folketellingen 1970 tilgjengelig på web

Nordmenns arbeidsmengde skulle måles

Folketellingen i 1970 satte fokus på befolkningens arbeidstid, utdanning, boligstandard og husholdningstype. I tillegg til de seks hovedheftene ble det gitt ut markedstall samt hefter for hver enkelt kommune.

Av Lars Engh Førde

Nytt av året var at SSB spurte om tid brukt til inntektsbringende arbeid. Folketellingen avdekket at omtrent halvparten av befolkningen over 16 år hadde jobbet mer enn 1000 timer det siste året. Blant mennene gjaldt dette 73 prosent, mens kun 25 prosent av kvinnene hadde utført så mye inntektsbringende arbeid.

«Tittel: husmor»

Hver enkelt person ble gruppert etter «viktigste kilde til livsopphold» de siste tolv månedene. I hovedsak baserte denne inndelingen seg på personens inntektskilde og om vedkommende forsørget seg selv. Gifte kvinner med «husarbeid som viktigste kilde til livsopphold» ble registrert som «husmødre». I 1970 talte de 604 000 kvinner.

Nesten halvparten hadde «annet avtrede»

Blant alle bosatte i Norge hadde 72 prosent tilgang på eget WC, 5 prosent måtte dele dette med andre husholdninger, mens 19 prosent måtte nøye seg med «annet avtrede». I såkalte landbrukskommuner omfattet den sistnevnte kategorien hele 46 prosent av de bosatte, mot 9 prosent i særlig sentrale kommuner. 51 prosent av de bosatte hadde telefon i boligen, 72 prosent hadde eget bad og 98 prosent hadde innlagt vann.

7 prosent med høyere utdanning

Statistikken over fagutdanning og høyeste utdanning fra 1970 er ikke direkte sammenliknbar med tidligere årganger. Denne gangen omfattet tellingen nemlig utdanninger med en varighet på fem måneder eller mer. Tidligere var minimumsgrensen ett skoleår. I tillegg var inndelingen av fagutdanningene ulik fra tidligere tellinger.

I 1970 hadde 41 prosent av befolkningen over 16 år folkeskole som høyeste fullført utdanning, mens 7 prosent hadde universitets- eller høgskoleutdanning.

Markedstall og kommunehefter

Resultatene fra folketellingen ble publisert for handelsfelt, handelsområder og handelsdistrikter som såkalte «markedstall». I tillegg ble det gitt egne hefter med resultatene fra folketellingen for hver enkelt kommune.

Forøvrig viste tellingen at befolkningen økte fra 3 590 000 innbyggere i 1960 til 3 874 000 i 1970. Økningen var spesielt sterk i Akershus, Vest Agder, Rogaland, Hordaland og Sør Trøndelag, som alle hadde en befolkningvekst på over 10 prosent.

Mer informasjon: Ragnhild Rein Bore, tlf. 21 09 42 74.

Kilder:

Folke- og boligtelling 1970:

Hefte 1. Folkemengden etter geografiske inndelinger.

Hefte 2. Næring, yrke og arbeidstid m.v.

Hefte 3. Utdanning.

Hefte 4. Familier og husholdninger.

Hefte 5. Boligstatistikk.

Hefte 6. Kontrollundersøkelse.

Folke- og boligtelling 1970. Statistiske kommunehefter

Markedstall. Folke- og boligtelling 1970

Se også: