Makroøkonomi

Forskningen søker å fremskaffe og spre kunnskap om hvordan norsk økonomi virker på kort, mellomlang og lang sikt. Forskningen kombinerer økonomisk teori og økonometriske metoder. Viktige verktøy er store makroøkonomiske modeller som fungerer som kunnskapsmagasiner. De brukes til å utarbeide prognoser og mer langsiktige framskrivinger, og til å beregne virkninger av endringer i blant annet politikk og internasjonale forhold.

Artboard 1.svg

Pågående forskning

Makroøkonomisk modell for norsk økonomi (KVARTS)  

KVARTS er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk sentralbyrå. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser for sentrale størrelser i økonomien, blant annet i forbindelse med Statistisk sentralbyrås kvartalsvise konjunkturanalyser av norsk økonomi og av det tekniske beregningsutvalget (TBU) for inntektsoppgjørene. SSB benytter også modellen til forskningsprosjekter, og i noen grad til beregninger for ulike offentlige og private oppdragsgivere.

NORA - en modell for analyse av finanspolitikk 

NORA (NORwegian fiscal policy Analysis model) er en makroøkonomisk modell som kan brukes til å analysere hvordan finanspolitikken påvirker sentrale makroøkonomiske størrelser på mellomlang sikt. NORA er bygd med utgangspunkt i mikroøkonomisk teori og tallfestet på norske data. Modellen beskriver overordnede sammenhenger i norsk økonomi, med en detaljert beskrivelse av hvordan ulike skattesatser og ulike utgifter i statsbudsjettet påvirker økonomien.

Offentlige finanser på lang sikt (DEMEC)

Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

Norges erfaringer under og respons på koronaviruspandemien

Dette prosjektet analyserer de økonomiske effektene av kornaviruspandemien i Norge. Prosjektet fokuserer både på de aggregerte svingningene og på fordelingseffektene av politikken som ble iverksatt. Prosjektet er organisert i tre deler og sammenlikner Norges erfaringer under pandemien med andre viktige økonomiske begivenheter i Norge og med erfaringer fra andre land.

Framskrivning av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning (ADMOD)

Målsetningen i dette prosjektet er å framskrive tilbudet og etterspørselen etter ulike typer utdanningsretninger og -nivåer.

Ulikhet, økonomisk politikk og husholdningenes tilpasning – MacroInequality

Prosjektet studerer nærmere hvordan husholdninger responderer på økonomiske sjokk. For eksempel knyttet til familiens nåværende eller framtidige inntektsutsikter, risiko eller usikkerhet rundt familiens formue (for eksempel i bolig eller aksjemarkedet) eller til endringer i politikkvariable (for eksempel skatte-, avgifts- eller pengepolitikk).

Ulikhet i 3D – implikasjoner for makroøkonomisk teori

Det EU-finansierte prosjektet 3D-In-Macro vil bidra til en bedre forståelse av ulikhet og dens makroøkonomiske implikasjoner. Ved hjelp av mikrodata vil prosjektmedlemmene analysere økonomien ned til husholdningsnivå langs tre viktige dimensjoner: forbruk, inntekt og formue. Det overordnede målet med prosjektet er å kvantifisere hvilken mikro-heterogenitet som betyr noe for makroøkonomisk teori og dermed bistå i utviklingen av nåværende og fremtidige makroøkonomiske modeller. Videre kan en bedre forståelse av kreftene bak økende ulikhet gi innspill til debatten, både i akademia og blant beslutningstakere.

 

Oversikt over avsluttede prosjekter vil bli listet opp her.