367687
/utdanning/statistikker/vgu/aar
367687
statistikk
2019-02-26T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
vgu, Videregående opplæring og annen videregående utdanning, videregående skoler, folkehøyskoler, fagskoler, elever, lærlinger, lærekandidater, utdanningsprogram, studieretninger, fagprøver, svenneprøver, kurstrinn, fullførte utdanninger, avbrutte utdanninger, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldreUtdanning, KOSTRA, Videregående utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Offentlig sektor
true

Videregående opplæring og annen videregående utdanning

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

92,8

andel 16-18 åringer som er elever, lærlinger eller lærekandidater i videregående opplæring

Videregående opplæring
20182017 - 20182014 - 2018
Endring i prosent
1Elever med fagopplæring i skole er inkludert
Elever199 40101
Lærlinger/lærekandidater146 219413
Elever og lærlinger/lærekandidater245 62013
Hvorav
Innvandrere34 1031543
Norskfødte med innvandrerforeldre12 295732

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober

Elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere i videregående utdanning, etter alder, utdanningsinstitusjon og kjønn. 1. oktober
2018
Alle aldre0-15 år16-18 år19-24 år25-29 år30-34 år35 år eller eldre
1Lærebedrifter, lærlinger inkluderer også fagopplæring i skole
2På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble ikke igangværende elever rapportert for statistikkåret 2018.
I alt261 256250178 48157 6429 6545 9639 266
Videregående skoler199 401209166 18320 1724 8923 4064 539
Lærebedrifter, lærlinger144 354011 13527 0313 3941 3871 407
Lærebedrifter, lærekandidater1 86503721 322943839
Annen videregående utdanning21 857411871 005251149224
Folkehøgskoler7 65405706 924821761
Arbeidsmarkedskurs5 136065007799012 950
Forkurs for ingeniørutdanning9890286881626546
 
Menn138 99111991 16035 5115 4852 8673 849
Videregående skoler98 8229182 36410 7722 4811 5111 603
Lærebedrifter, lærlinger131 59708 11319 6562 246838744
Lærebedrifter, lærekandidater1 2990261925642920
Annen videregående utdanning6732897362823965
Folkehøgskoler3 34002972 939511043
Arbeidsmarkedskurs2 429052894213831 331
Forkurs for ingeniørutdanning8310235681405743
 
Kvinner122 26513187 32122 1314 1693 0965 417
Videregående skoler100 57911883 8199 4002 4111 8952 936
Lærebedrifter, lærlinger112 75703 0227 3751 148549663
Lærebedrifter, lærekandidater566011139730919
Annen videregående utdanning1 1841390643169110159
Folkehøgskoler4 31402733 98531718
Arbeidsmarkedskurs2 707012113585181 619
Forkurs for ingeniørutdanning158051202283

Tabell 2 
Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober

Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke. 1. oktober
2018
I altStudieforeberedende utdanningsprogramYrkesfaglige utdanningsprogramYrkesfaglige utdanningsprogram
Elever1Lærlinger2LærekandidaterElever1Elever1Lærlinger2
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse er inkludert
2Elever med fagopplæring i skole er inkludert
I alt199 40144 3541 865125 39574 00644 354
Videregående trinn 175 8110038 03237 7790
Videregående trinn 266 4811922634 92631 555192
Videregående trinn 357 10944 1621 83952 4374 67244 162
 
Bostedsfylke
Østfold11 2202 2573316 8194 4012 257
Akershus24 5013 6659917 5566 9453 665
Oslo19 2512 3314715 2973 9542 331
Hedmark7 2541 592344 2073 0471 592
Oppland7 0201 692573 8653 1551 692
Buskerud10 2522 3101086 5003 7522 310
Vestfold9 3732 0701445 9323 4412 070
Telemark6 7531 645804 1232 6301 645
Aust-Agder4 7371 287332 8061 9311 287
Vest-Agder7 9731 911624 7863 1871 911
Rogaland19 1474 8609011 3277 8204 860
Hordaland20 4504 85415612 2128 2384 854
Sogn og Fjordane4 4681 347822 4751 9931 347
Møre og Romsdal10 3482 4681046 1614 1872 468
Trøndelag17 4584 71224110 3227 1364 712
Nordland9 5292 738945 2384 2912 738
Troms - Romsa6 0481 641713 7062 3421 641
Finnmark - Finnmárku2 997919291 5821 415919
Uoppgitt fylke62255348114155

Tabell 3 
Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober

Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram. Andel kvinner. 1. oktober
2018
EleverLærlinger1Lærlinger1
I altAndel kvinnerI altAndel kvinner
1Elever med fagopplæring i skole er inkludert
I alt199 4015044 35429
Studieforberedende utdanningsprogram125 39555--
Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)96 79056--
Idrettsfag (Kunnskapsløftet)12 43142--
Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)6 31368--
Kunst, design og arkitektur, Kunnskapsløftet fra 2016/20172 99977--
Medier og kommunikasjon, Kunnskapsløftet fra 2016/20176 86249--
Yrkesfaglige utdanningsprogram74 0064244 35429
Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)8 89369 5414
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)3 727761 83388
Elektrofag (Kunnskapsløftet)10 08268 4066
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)23 609807 94982
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)20159148
Naturbruk (Kunnskapsløftet)5 211511 28530
Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)3 493482 03847
Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)8 168325 18331
Teknikk og industriell produksjon (Kunnskapsløftet)10 803108 02810

Tabell 4 
Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober

Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober
2018
I altElever1Lærlinger/lærekandidater2
Elever, lærlinger og lærekandidaterInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse er inkludert.
2Elever med fagopplæring i skole er inkludert
I alt245 62046 39828 97111 3445 132951
Menn131 71824 82115 3255 7053 128663
Kvinner113 90221 57713 6465 6392 004288

Tabell 5 
Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober

Elever , lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring i prosent av registrert årskull 16-18 år, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn. 1. oktober1
2018
Elever, lærlinger og lærekandidater
Befolkningen i altInnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldreInnvandrereNorskfødte med innvandrerforeldre
1Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse og elever med fagopplæring i skole er inkludert.
Begge kjønn92,882,876,393,4
Menn92,180,172,992,7
Kvinner93,585,980,594,2

Tabell 6 
Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder

Elever i folkehøgskoler, langkurs, som fullførte eller avbrøt utdanningen, etter kjønn og alder
2017-2018
I altFullførtAvbrutt
I altMennKvinnerI altMennKvinner
I alt7 1036 7122 9463 766391194197
 
Under 19 år607537264273703238
19 år4 5364 3821 6942 6881546688
20 år eller eldre1 9601 7939888051679671

Tabell 7 
Elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke. 1.oktober

Elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke. 1.oktober
2018
I altUnder 19 år19 årOver 19 år
I alt7 6545724 5312 551
 
Østfold34720211116
Akershus91259588265
Oslo55132357162
Hedmark32020178122
Oppland31223176113
Buskerud35430192132
Vestfold40238250114
Telemark2631617473
Aust-Agder189512163
Vest-Agder2931220081
Rogaland68131432218
Hordaland79055471264
Sogn og Fjordane2121812965
Møre og Romsdal44638256152
Trøndelag74862433253
Nordland32732171124
Troms - Romsa170189557
Finnmark - Finnmárku98154043
Uoppgitt fylke2394857134

Tabell 8 
Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat

Avlagte fag- og svenneprøver, etter type og resultat
Fag- og svenneprøveProsent bestått
I altLærlingerPraksiskandidaterElever1I altLærlingerPraksiskandidaterElever1
1Elever som har avlagt fag- og svenneprøve etter fullført opplæring i skole.
2005-200618 56612 0785 75173793949574
2006-200719 28012 8685 90350993939574
2007-200821 28814 5196 30046993939479
2008-200922 54215 3776 85730893929476
2009-201022 84915 3087 13141092929470
2010-201122 61814 9477 03563692929472
2011-201223 27914 5438 05268491909476
2012-201323 50315 3677 39674091909472
2013-201425 06515 5878 80167793939575
2014-201525 66915 6239 20684092929474
2015-201626 65215 6559 9081 08993929481
2016-201727 05815 83910 0601 15993939584
2017-201827 92816 61210 1151 20193939482

Tabell 9 
Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat

Fullførte utdanninger i videregående opplæring og annen videregående utdanning, etter kjønn og resultat1
2017-2018
I altFullført2Andel fullførtI alt mennAndel fullført mennI alt kvinnerAndel fullført kvinner
1Alle elever som var registrert på VKII/vg3 i løpet av perioden 1.10. - 30.09. , alle lærlinger og praksiskandidater som har gått opp til fag- og svenneprøve i løpet av perioden 1.10. -30.09. og privatister som har bestått
2Fullførte utdanninger betyr oppnådd vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev
3På grunn av omlegging av befalskoleutdanningen i Forsvaret ble omtrent halvparten av avsluttet dataene rapportert i skoleåret 2017/2018.
I alt3110 70694 4918554 6378556 06986
 
Videregående opplæring85 02873 3168641 9418643 08787
 
Videregående opplæring kurs II eller vg3/vitnemål57 10047 3258324 7078032 39385
Studieforberedende utdanningsprogram52 60343 5738323 1678029 43685
Studiespesialisering (Kunnskapsløftet)46 32037 9308220 0417926 27984
Idrettsfag (Kunnskapsløftet)4 2113 779902 452871 75993
Musikk, dans og drama (Kunnskapsløftet)2 0721 86490674871 39891
Yrkesfaglige utdanningsprogram4 4533 708831 523782 93086
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)22419286238720186
Elektrofag (Kunnskapsløftet)38369536942100
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)1 2651 1228961751 20489
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)2 0621 628791 0947696883
Naturbruk (Kunnskapsløftet)864730843098455585
Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet44441001710027100
 
Avlagte fag-/svenneprøver27 92825 9919317 2349310 69493
Yrkesfaglige utdanningsprogram27 92825 9919317 2349310 69493
Bygg- og anleggsteknikk (Kunnskapsløftet)5 2764 845924 5159276189
Design og håndverk (Kunnskapsløftet)81671588808973688
Elektrofag (Kunnskapsløftet)3 3943 173933 2189317695
Helse- og oppvekstfag (Kunnskapsløftet)7 5667 025931 223926 34393
Medier og kommunikasjon (Kunnskapsløftet)838096228661100
Naturbruk (Kunnskapsløftet)627590944659416294
Restaurant- og matfag (Kunnskapsløftet)1 1821 066905879059590
Service og samferdsel (Kunnskapsløftet)4 1103 879942 717931 39397
Teknikk og industriell produksjon (Kunnskapsløftet)4 8744 618954 4079546797
Ikke utdanningsprogram i Kunnskapsløftet00.0.0.
 
Folkehøgskoler7 1036 712943 140943 96395
Arbeidsmarkedskurs16 25512 409768 365767 89077
Annen videregående utdanning32 3202 054891 191921 12984

Om statistikken

Statistikken gir tall for elever, lærlinger, lærekandidater samt deltakere i videregående opplæring og annen videregående utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Elever som er registrert ved en utdanningsinstitusjon eller registrerte lærlinger/lærekandidater.

Reform 94: Innebærer lovfestet rett til videregående opplæring for all ungdom mellom 16 og 19 år. Denne retten ble fra 2000 utvidet til å gjelde alle.

Kunnskapsløftet: Ny reform i videregående opplæring høsten 2006. Reformen innebar endringer i både innhold og struktur i videregående opplæring. Strukturmessig ble det blant annet innført nye betegnelser på de ulike trinnene. Videregående trinn 1 (Vg1) erstattet grunnkurs (GK), videregående trinn 2 (Vg2) erstattet videregående kurs I (VKI) og videregående trinn 3 (Vg3) erstattet videregående kurs II (VKII). 15 studieretninger erstattet av 12 utdanningsprogram. Kunnskapsløftet ble innført i 2006 med start for Vg1 høsten 2006, fortsetter med Vg2 i 2007 og vil være gjennomgående for hele videregående opplæring høsten 2008 når Vg3 starter.

Studieretning (Reform 94)/utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Fellesbetegnelse for beslektede fag i videregående opplæring. En studieretning består av kurstrinnene GK, VKI og VKII, og et utdanningsprogram består av kurstrinnene Vg1, Vg2 og Vg3.

Allmennfag (Reform 94): Allmennfag inkluderer følgende studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag.

Studieforberedende utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Studieforberedende utdanningsprogram består av utdanningsprogram for studiespesialisering, for musikk, dans og drama, idrettsfag og fra og med høsten 2016 kunst, design og arkitektur.

Medier og kommunikasjon gikk høsten 2016 fra å være et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte på vg1 medier og kommunikasjon yrkesfaglig høsten 2015 eller tidligere, følger denne ordningen ut skoleløpet.

Yrkesfag (Reform 94): Yrkesfag inkluderer følgende studieretninger: Byggfag, elektrofag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag, kjemi- og prosessfag, naturbruk, tekniske byggfag, helse- og sosialfag, mekaniske fag, trearbeidsfag, salg- og service og medier- og kommunikasjon.

Yrkesfaglige utdanningsprogram (Kunnskapsløftet): Yrkesfaglige utdanningsprogram består av: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, naturbruk, helse- og oppvekstfag (tidligere helse- og sosialfag), bygg- og anleggsteknikk, service og samferdsel, elektrofag, design og håndverk, og restaurant- og matfag.

Fag- eller svenneprøve: Avlegges når læretiden er fullført, senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen.

Lærekandidater: Har inngått en opplæringskontrakt med en lærebedrift med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

Kompetanseprøve: Prøve på et lavere nivå enn fag- eller svenneprøven der man prøves i forhold til de målene som er fastsatt for opplæringen.

Alternativ opplæring: Spesielt tilrettelagt opplæring eller tilbud. Tidligere var alternativ opplæring et eget utdanningsprogram uavhengig av opplæringens innhold. Elever på alternativ opplæring er fra og med høsten 2010 i hovedsak rapportert inn under de ordinære utdanningsprogrammene der de har sin tilknytning.

Utdanningens art: Klassifisert etter den reviderte utdanningsstandarden NUS2000, som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Eierforhold: Skolene blir inndelt i statlige, fylkeskommunale, kommunale og private.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Studiekompetanse: Elever som har fullført og bestått videregående opplæring på et av de studieforberedende utdanningsprogrammer får studiekompetanse som kan gi grunnlag for opptak til høyere utdanning på universitet eller høgskole. Studiekompetanse kan også oppnås på yrkesfaglige studieretninger.

Yrkeskompetanse: Yrkeskompetanse oppnås normalt etter to år i skole og to år i bedrift (i noen fag er det avvikende ordninger) i form av fag- eller svennebrev. Lærekandidater går ved slutten av kontraktstiden opp til en kompetanseprøve (prøve på et lavere nivå enn fag- og svenneprøve) som skal vise det nivået opplæringen har ført fram til. Yrkeskompetanse kan også oppnås etter tre år i skole i yrkesfaglige utdanningsprogrammer som ikke er lærefag, kompetansen er da dokumentert ved vitnemål. Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt eller opplæringskontrakt som fastsetter at hele opplæringen, eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen, skal skje i bedrift. I tillegg får praksiskandidater yrkeskompetanse gjennom fag- eller svennebrev.

Voksne elever i videregående opplæring: Voksne elever i ordinære løp og i opplæringstilbud tilpasset voksne.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden og lærlinger eller lærekandidater som har gått opp til fag- eller svenneprøve eller kompetanseprøve.

Fullført og bestått: Betyr at eleven har oppnådd vitnemål. Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. For å få vitnemål må alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket, være bestått, med mindre det kan gjøres unntak fra dette kravet med hjemmel i § 1-11 til § 1-13, § 3-20 til § 3-23, § 3-44 og § 23-1 i forskrift til opplæringsloven. For folkehøgskoler og annen utdanning på videregående nivå betyr fullført at kurset eller utdanningen er gjennomført.

Bostedsfylke: Baseres på elevens adresse per 1.10 det aktuelle året.

Skolefylke/læreplassfylke: Baseres på skolens eller lærestedets adresse per 1.10. det aktuelle året.

Innvandrere: Førstegenerasjonsinnvandrere.

Norskfødte med innvandrerforeldre: Født i Norge med to utenlandske foreldre.

Annen videregående utdanning: Inkluderer i hovedsak elever ved «Private videregående skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4» (jfr. Det som tidligere ble kalt videregående skoler uten parallell i det offentlige i privatskoleloven, § 6A), og der disse skolene mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. I tillegg inngår elever ved noen få skoler som i Lånekassen er godkjent for støtte til videregående utdanninger, men som ikke mottar tilskudd etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

Arbeidsmarkedskurs (AMO): Kurs arrangert for voksne ved videregående skoler på vegne av NAV.

Forkurs for ingeniørutdanning: Er ettårig, og gir den nødvendige kompetanse for opptak til ingeniørutdanning. Forkurset er beregnet på dem som ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn fra videregående skole, eller som ikke har de nødvendige eksamener i realfagene matematikk og fysikk.

Folkehøgskole: Er en fri og allmenndannende skole som har også et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri.

Langkurs, folkehøgskole: Et kurs av en varighet på 16,5 til 33 uker.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970 og ble sist oppdatert i 2000 (NUS2000).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken gir tall for fylker og på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter for elever, lærlinger og lærekandidater innenfor videregående opplæring og elever og studenter i annen utdanning på videregående nivå. Statistikken er individbasert og bygger på data over den enkelte elev/lærling/lærekandidat/student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Voksne søkere og deltakere i videregående opplæring som innrapporteres på individnivå inngår også.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet. Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Samling av data for videregående opplæring og annen utdanning på videregående nivå benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA. Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets nettside Skoleporten

Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB.

Statistikk og videregående opplæring rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997 og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Norge er forpliktet til å bruke ISCED97 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990

EØS-referanse

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1925/99 3711/91

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: fagskoler (fra og med 2015 inkluderes ikke fagskoler), folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne.

Datakilder og utvalg

Innenfor videregående opplæring og fylkeskommunal fagskoleutdanning, er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene. For folkehøgskolene og andre utdanningsområder rapporterer de enkelte lærestedene sine elevtall elektronisk til SSB.

Statistikken er basert på full telling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken

Datainnsamling, editering og beregninger

Datagrunnlaget for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO, i noen tilfeller også egne registreringssystemer for voksne i videregående opplæring. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger/lærekandidater) og som går opp til fagprøve/kompetanseprøve. Oversikt over lærlinger/lærekandidater og fagprøver/kompetanseprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket. Data fra VIGO er hentet inn med totrinnshjemmel: opplæringsloven og statistikkloven.

Folkehøgskolene rapporterer sine data til administrasjonssystemet NAVI. Statistisk sentralbyrå henter nødvendig statistikk fra denne serveren.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 01.10, avsluttede utdanningsaktiviteter/fag- og svenneprøver/kompetanseprøver i løpet av forrige skoleår og for voksne registrert status i opplæringsløpet pr. 30. september i innsamlingsåret.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget. Fra og med 2006 er lærekandidater med i datagrunnlaget.

Det er iverksatt særskilte tiltak for å forbedre innrapportering av all videregående opplæring, spesielt for voksne som søker og følger spesielt tilrettelagte tilbud for voksne. Som følge av dette har det i en overgangsperiode vært uoversiktlig å presentere et godt totalbilde av omfanget av elever i og resultater fra videregående opplæring. Dette gjelder spesielt kompetanse som dokumenteres gjennom vitnemål. Etter hvert som standardiserte innsamlingsrutiner innarbeides vil sammenlignbarheten over tid bedres.

Folkehøgskole: Elektronisk rapportering fra folkehøgskolene kom i gang fra 2001. Fra og med dette året, kan statistikk over antall elever på langkurs og antall elever som har avsluttet eller avbrøt langkurs sammenliknes med tidligere år. Statistikk over søkere på langkurs er ny statistikk.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Når datagrunnlaget er uttak av data fra administrative registre forekommer ikke måle- og bearbeidingsfeil, frafallsfeil og uttaksfeil i samme forstand som ved skjemainnhenting av opplysninger. Den sentrale kilde til usikkerhet og feil ved slike uttak er hvorvidt data i registrene er av den karakter som er forutsatt gjennom spesifikasjonen for uttaket. Dersom det er uoverensstemmelser eller manglende forståelse av definisjonene av de opplysninger som ligger i kildesystemet, vil skjevheter som skyldes definisjoner forplante seg i datagrunnlaget for statistikken.

For den sentrale delen av datagrunnlaget, er det grunn til å anta en relativt god overensstemmelse mellom kravspesifikasjonene for uttrekk og karakteristika ved data som ligger i registrene. Person-, kurs- og skoleopplysningene har god kvalitet i avgiversystemene. Likevel kan det være mangler på utvalgte områder i registrene, og i slike tilfeller videreføres feil i statistikkgrunnlaget dersom rutinene for kontroll og korrigering ikke er tilstrekkelig presise. Slike mangler er hovedsakelig relatert til utilstrekkelig registrering og/eller ajourhold i avgiverregister, eller til ikke-standardisert anvendelse av kodeverk som ikke blir korrigert gjennom SSBs revisjonsrutiner.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter, direkte overgang mellom grunnskole og videregående utdanning og mellom videregående opplæring og høyere utdanning og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater fra kurs til en viss grad er avhengig av manuelle rutiner. Dette søkes korrigert gjennom sterk fokus på kvalitetssikring av disse opplysningene både i avgiversystemene og i forbindelse med mottak og revisjon av data.

Folkehøgskole er en pensumfri skole, og det er oftest problematisk å kunne registrere et kurs med en enkel emnekode. Derfor er det alltid en viss usikkerhet om noen av rapporterte emnekoder er riktige selv om de er gyldige. Oppgavegiverne kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysninger. SSB sin offisielle telledato for elever i utdanning er 1. oktober i rapporteringsåret. For elever som har fullført eller avbrøt en utdanning, er telleperioden f.o.m. 1.10. i året før til 30.09 i tellingsåret. Dataleverandøren kan ha valgt å nytte en annen dato for telling, noe som kan føre til at statistikken over elever under opplæring ikke blir helt korrekt.

Andre feil kan være at de samme elevene blir rapportert til SSB flere ganger og at personer som blir innrapportert som elever egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at elever som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger fra søkeren eller eleven, eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB