Studenter i høyere utdanning

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved universiteter og høgskoler i Norge, samt studenter i utlandet.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Heltid/deltid: For studentene ved universitetene og høgskoler er deltid definert som studenter med mindre enn 70 prosent studieprogresjon. For en del høgskoler er deltid knyttet til utdanninger/kurs som er organisert som deltidsstudier.

Skolefylke/-kommune: Det fylket/kommunen hvor lærestedet har adresse.

Bostedsfylke ved 16 år: Det fylket personen var registrert bosatt i ved 16 års alder.

Alder: Beregnes per 31. desember.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er 'kort høyere utdanning' betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se definisjoner av utdanningsnivået.

Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk omfatter: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Ulike bachelorutdanninger innenfor førskole-/barnehagelærerutdanning, fag-/yrkesfaglærerutdanning og innenfor pedagogikk. Allmennlærer-/grunnskolelærerutdanning og fag-/yrkesfaglærerutdanning. Masterutdanninger innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og innenfor lektor- og grunnskoleutdanning. Videreutdanninger for lærere.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå, etter bostedskommune ved 16-års alder og på lærested i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Statistikken publiseres årlig i mars/april, og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.

Det rapporteres data til OECD, UNESCO og Eurostat.

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller I tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, oppdragutdanning@ssb.no. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikk om studenter ved universiteter og høgskoler, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av innhentede opplysninger om studenter ved universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (EU, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler blir slått sammen med utdanningsopplysninger fra de andre skoleslagene, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Statistikken omfatter utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole.

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet – storbyuniversitetet.

Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk og Kunsthøgskolen i Oslo. 

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper: (1) Statlige høgskoler, (2) Militære høgskoler og (3) Andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Politihøgskolen og private høgskoler.

I de senere år er flere læresteder slått sammen til større enheter, se sammenslåinger og endringer for læresteder.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle personer registrert som studenter ved universiteter og høgskoler, med 1. oktober som tellingstidspunkt. Personer registrert i doktorgradsprogram er ikke inkludert. Elever/studenter på forkurs for ingeniørutdanning tilsvarer innholdsmessig påbyggingsåret i videregående skole, og er fra 2014 klassifisert som videregående utdanning.

En person er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende er registrert på flere utdanningsaktiviteter ved lærestedet (lærestedene). Utdanningsaktiviteten som registreres velges ut fra flere kriterier. Blant annet så beholdes utdanning på høyeste utdanningsnivå fremfor andre. Utdanningsaktivitet på vitenskapelig høgskole velges fremfor utdanning ved andre skoleslag. Studentens utdanningsaktivitet som er registrert som en heltidsaktivitet velges fremfor deltidsaktiviteter, og dersom en student er registrert på flere deltidsaktiviteter, velges den med høyest klassetrinn.

Informasjonen om studenter i utlandet gjelder studenter som tar hele utdanningen sin i utlandet (gradsstudenter).

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er også med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Da sjekkes det først for innrapportering av helt like records (observasjoner). En mottakskontroll sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Utdanningsopplysningene gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet studenter mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av opplysningene. Til slutt fjernes dubletter, som betyr at en student kun telles én gang selv om studenten er registrert ved flere utdanningsaktiviteter eller utdanningsinstitusjoner.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i høyere utdanning, og bruk av registre.  

Ikke relevant

Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om studenter er 1974, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. For enkelte årganger er totalsummen for antall studenter på skoleslag ikke sammenlignbare på grunn av at enkelte studieinstitusjoner har endret skoleslag.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Feil kan skyldes at egenopplysningene fra studentene ikke er korrekte. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Når datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Statistikken omfatter studenter som har betalt semesteravgift, og tallet på registrerte studenter vil kunne avvike noe fra det reelle studenttallet, fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. Materialet som bygger på egenopplysninger fra studentene kan også inneholde en del mangler og feil i kjennemerkene.

Opplysninger om studenter i utlandet hentes inn fra Lånekassen. Dersom personer tar utdanning i utlandet uten at de har et kundeforhold til Lånekassen, kommer ikke disse med i statistikken. Det foreligger ikke materiale som kan anslå hvor mange personer det dreier seg om.

SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning, er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato, kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil er at personer er blitt rapportert som studenter mens de egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.

Se SSBs prinsipper for revisjon.