Helse- og sosialpersonell, 2003, 4. kvartal

Det var i alt 300 959 personer med helse- og sosialfaglig utdanning per 1. oktober 2003. Dette var en økning på 2,2 prosent fra året før, andelen sysselsatte ble svakt redusert med 0,1 prosentpoeng til 86,2.

Antall utenlandsk personell som har arbeidet i Norge i fem år eller mindre i helse- og sosialnæringen, har blitt redusert med 10,5 prosent. Det er færre sysselsatte fra de nordiske landene, mens det var en vekst av personell fra resten av Europa og Asia.

Flere med helse- og sosialfaglig utdanning i næringen helse- og sosialtjenester

Av økningen på 5 400 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning, kom 83 prosent i helse- og sosialnæringen. Fremdeles er det slik at 77 prosent arbeider i næringen helse- og sosialtjenester. For denne næringen gav dette en økning i sysselsettingen på 2,3 prosent blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning.

Halvparten arbeider i kommunal forvaltning

95 160, eller 48 prosent, av de sysselsatte i næringen helse- og sosialtjenester var ansatt i den kommunale forvaltningen, som var en liten økning fra året før (økning på 1,2 prosent). Økningen har først og fremst kommet i privat sektor hvor det var en vekst på 3,9 prosent.

Lavere andel uten helse- og sosialfaglig utdanning

Tallet på sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning økte mindre (1 prosent) enn den totale økningen på 2 prosent i næringen. 42 prosent som arbeider i næringen har ikke slik utdanning.

Mange av de uten helse- og sosialfaglig utdanning har administrative jobber og ulike støttefunksjoner som rengjøring, kjøkkenoppgaver og vedlikehold. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreløpig ikke god nok informasjon om hvor stor andel som har pasientrettet arbeid, og som dermed utfører et helse- og sosialyrke som ufaglært. Årsaken til dette er kvalitetsproblemer med innrapporteringer av yrke fra fylkeskommuner, kommuner og helseforetak.

Nedgang i antall ansatte i utleiefirmaer

832 personer med helse- og sosialfaglig utdanning var ansatt i norskregistrerte utleiefirmaer. Dette var en nedgang på 18 prosent fra året før. Utviklingen med en stadig vekst av ansatte i utleiefirmaer ser dermed ut til å ha snudd. Personer ansatt i utleiefirmaer er i statistikken gruppert i næringen "utleie av arbeidskraft" og ikke i den næringen de leies ut til.

Flere kvinnelige leger

Andelen menn som er leger, er blitt redusert med 3 prosentpoeng fra 2000 til 2003. Den samme utviklingen var også innenfor de andre utdanningene med høy andel menn. Eksempler er optikere og psykologer, mens andelen menn blant ambulansearbeidere, leger med spesialitet og tannleger med spesialitet er uendret.

For alle helse- og sosialfaglige utdanningene var andelen kvinner på hele 85 prosent av de sysselsatte. Helsesekretærer, tannhelsesekretærer, jordmødre, helsesøstre og tannpleiere er svært kvinnedominert med over 98 prosent kvinner.

Seks av ti med videregående helse- og sosialfaglig utdanning jobber deltid

Hvis vi ser på hovedarbeidsforholdet blant de sysselsatte i næringen helse- og sosialtjenester, var den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden på 29,5 timer i uken for de med helse- og sosialfaglig utdanning. Bruken av deltidsarbeid er mest utbredt blant dem med utdanninger på videregående nivå som for eksempel hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. 75 prosent av tannlegene og legene hadde en arbeidstid på 37 timer eller mer.

20 600 årsverk tapes på grunn av sykefravær

Av totalt antall avtalte årsverk for personer med helse- og sosialfaglig utdanning ble 20 600 årsverk (6,8 prosentpoeng) borte på grunn av legemeldt sykefravær, mens 4 300 årsverk ble borte på grunn av personer som var i fødselspermisjon. Det legemeldte sykefraværet utgjorde om lag 90 prosent av det totale sykefraværet.

Utdanningsgrupper med et relativt høyt sykefravær var omsorgsarbeidere, barnevernspedagoger, vernepleiere og barne- og ungdomsarbeidere. Tannleger, leger og fysioterapeuter hadde derimot et lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for alle helse- og sosialfaglige utdanninger.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er også statistikkgrunnlag for pleie- og omsorgstjenesten og for den offentlige og private tannhelsetjenesten. For detaljert årsverkstall på kommunenivå for disse områdene anbefales det å se på SSB sin side for KOSTRA .

Tabeller

Tabell 1-2: Personer i alt med helse- og sosialfaglig utdanning, etter fagutdanning og arbeidsstyrkestatus. 1. oktober 2003

• Tabell 1 Arbeidsstyrkestatus
• Tabell 2 Sysselsetting og sysselsettingsprosent. 16-66 år

Tabell 3-5: Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning i alt, etter arbeidstid og avtalte årsverk. 1. oktober 2003

• Tabell 3 Avtalt arbeidstid for alle sysselsatte
• Tabell 4 Avtalt arbeidstid for sysselsatte i helse- og sosialnæringen
• Tabell 5 Avtalte årsverk for alle sysselsatte

Tabell 6-10: Sysselsatte personer 16-66 år med helse- og sosialfaglig utdanning i alt, etter fagutdanning, næring og sektor. 1. oktober 2003

• Tabell 6 Alle næringer. Prosent fordeling
• Tabell 7 Alle næringer. Prosentendring
• Tabell 8 I næringen helse- og sosialtjenester etter sektor
• Tabell 9 Næringen helse- og sosialtjenester splittet opp etter KOSTRA-funksjoner
• Tabell 10 Andre næringer enn helse- og sosialnæringen, offentlig administrasjon og forskning og undervisning

Tabell 11: Sysselsatte personer og avtalte årsverk, 16-66 år i alt, i helse- og sosialnæringen, etter utdanningsnivå. Prosent endring. 1. oktober 2002 og 2003

Tabell 12: Sysselsatte personer 16-66 år med utenlandsk statsborgerskap med helse- og sosialfaglig utdanning som arbeider i helse- og sosialnæringen, som har arbeidet i Norge 5 år eller mindre. Fordelt etter fagudanning. Prosent endring. 1. oktober 2002 og 2003

Tabell 13: Sysselsatte sykepleie-, lege- og tannlegespesialister 16-66 år fordelt etter spesialitet og næring. Prosentfordeling og prosent endring. 1. oktober 2002 og 2003