367137
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/aar
367137
statistikk
2019-03-01T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
hesospers, Helse- og sosialpersonell, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, tannleger),sosialpersonell (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere), arbeidsstyrkestatus, årsverk, helse- og sosialfagliutdanning, helse- og sosialtjenester, videreutdanning (for eksempel helsesøster, jordmor, anestesi), fastleger, innvandringsbakgrunnSysselsetting, Helsetjenester, Arbeid og lønn, Helse
true

Helse- og sosialpersonell

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

79,9

av personer med helseutdanning er sysselsatt i helse- og sosialtjenester

Helse- og sosialpersonell (15-74 år), etter kjønn. 4. kvartal1
20182017 - 20182017
AntallAndelProsentAntall
1Fra og med 2015 bygger sysselsettingen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om statistikken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger. Se nærmere omtale i artikkelen tilknyttet 2015-tallene: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27
Personer med helse- og sosialfaglig utdanning523 430100,02,1512 524
Menn80 53215,42,578 551
Kvinner442 89884,62,1433 973
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning424 393100,02,0415 964
Menn69 69416,42,967 715
Kvinner354 69983,61,9348 249
 
Sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og sosialtjenester339 03379,92,2331 845

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Alder og arbeidsstyrkestatus for personer med helse- og sosialfaglig utdanning (4. kvartal)

Alder og arbeidsstyrkestatus for personer med helse- og sosialfaglig utdanning (4. kvartal)
2018
I arbeidsstyrken i altSysselsatteRegistrerte arbeidsledige
Alle aldreAlle aldre15-66 år67 år og overAlle aldre
Helse- og sosialfagutdanning i alt427 446425 251412 49012 7612 195
Helsesekretær11 99111 83211 646186159
Hjelpepleier50 62050 38946 8923 497231
Helsefagarbeider28 79028 54228 326216248
Omsorgsarbeider10 30410 2349 80343170
Ambulansearbeider4 8784 8624 7738916
Apotektekniker5 4475 3495 2826798
Fotterapeut1 9061 8941 8177712
Barne- og ungdomsarbeider29 64429 34629 182164298
Tannhelsesekretær5 0865 0384 90713148
Tanntekniker690682620628
Aktivitør3 1943 1753 04812719
Annen videregående helseutdanning8 9118 9048 864407
Ergoterapeut5 0965 0675 0135429
Fysioterapeut13 15613 10412 47662852
Jordmor3 2443 2413 146953
Radiograf3 8653 8513 8143714
Sykepleier105 922105 671103 4762 195251
Vernepleier17 42617 35717 15919869
Helsesøster4 6654 6634 4951682
Tannpleier1 5241 5111 4842713
Audiograf582570566412
Bioingeniør7 1867 1376 94918849
Optiker1 8581 8501 799518
Ortopediingeniør24123923092
Barnevernspedagog13 42213 33513 17216387
Sosionom17 20017 09416 580514106
Reseptar43242942183
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå15 43415 43415 357770
Klinisk ernæringsfysiolog90889989099
Reseptarfarmasøyt801788785313
Provisorfarmasøyt4 1914 1794 07010912
Kiropraktor909906888183
Perfusjonist43434300
Medisinstudent med lisens48448448400
Lege uten spesialitet13 72213 57913 356223143
Lege med spesialitet15 71815 71513 8601 8553
Tannlege uten spesialitet4 8004 7784 39538322
Tannlege med spesialitet624624546780
Psykolog8 0648 0257 49053539
Annen høyere helseutdanning4 4684 4314 3864537

Tabell 2 
Næringsfordeling blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning (4. kvartal)

Næringsfordeling blant sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning (4. kvartal)
Sysselsatte personer, alle næringerHelse og sosialtjenesterOffentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltningUndervisningUtleie av arbeidskraftAndre næringer
2018Andel2018Andel2018Andel2018Andel2018Andel2018Andel
Helse- og sosialfagutdanning i alt425 251100,0339 60279,914 3193,425 5366,01 6560,444 13810,4
Helsesekretær11 832100,09 16277,43593,03943,3980,81 81915,4
Hjelpepleier50 389100,041 65382,71 2532,52 2544,51050,25 12410,2
Helsefagarbeider28 542100,026 93294,41630,63301,21310,59863,5
Omsorgsarbeider10 234100,07 54873,82552,56816,7240,21 72616,9
Ambulansearbeider4 862100,03 97381,72735,6881,890,251910,7
Apotektekniker5 349100,055810,4881,61492,8370,74 51784,4
Fotterapeut1 894100,01 10658,4402,1955,090,564434,0
Barne- og ungdomsarbeider29 346100,019 33065,95001,76 81123,21720,62 5338,6
Tannhelsesekretær5 038100,03 67372,91352,73296,5320,686917,2
Tanntekniker682100,08312,2142,1334,820,355080,6
Aktivitør3 175100,02 11166,51043,336911,680,358318,4
Annen videregående helseutdanning8 904100,08 21592,31361,51721,9230,33584,0
Ergoterapeut5 067100,03 86276,24118,13176,3110,24669,2
Fysioterapeut13 104100,010 36079,15634,35734,4270,21 58112,1
Jordmor3 241100,02 97291,7481,51033,2140,41043,2
Radiograf3 851100,03 27685,1882,31143,080,23659,5
Sykepleier105 671100,092 17187,23 3323,23 6763,55500,55 9425,6
Vernepleier17 357100,014 08581,17814,51 82410,5410,26263,6
Helsesøster4 663100,04 14188,81352,92134,630,11713,7
Tannpleier1 511100,01 22080,7352,3916,050,316010,6
Audiograf570100,035462,1366,3295,130,514826,0
Bioingeniør7 137100,05 28574,11592,24276,090,11 25717,6
Optiker1 850100,01588,5392,1683,7170,91 56884,8
Ortopediingeniør239100,0-0,031,331,300,023397,5
Barnevernspedagog13 335100,09 90674,39246,91 58411,9630,58586,4
Sosionom17 094100,011 90269,62 42614,21 2457,3500,31 4718,6
Reseptar429100,092,181,920,500,041095,6
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå15 434100,014 29792,6980,63712,4360,26324,1
Klinisk ernæringsfysiolog899100,044349,3707,822224,730,316117,9
Reseptarfarmasøyt788100,0192,440,5111,420,375295,4
Provisorfarmasøyt4 179100,01283,11764,21643,940,13 70788,7
Kiropraktor906100,081089,420,280,910,1859,4
Perfusjonist43100,04297,7-0,0-0,000,012,3
Medisinstudent med lisens484100,043189,020,4204,100,0316,4
Lege uten spesialitet13 579100,011 63885,74053,05394,0300,29677,1
Lege med spesialitet15 715100,013 95688,84903,14542,9740,57414,7
Tannlege uten spesialitet4 778100,04 16787,2811,72555,360,12695,6
Tannlege med spesialitet624100,049278,820,311017,610,2193,0
Psykolog8 025100,06 37079,43754,77569,450,15196,5
Annen høyere helseutdanning4 431100,02 76462,43066,965214,7431,066615,0

Tabell 3 
Aldersfordeling blant sysselsatte i helse- og sosialtjenester (4. kvartal)

Aldersfordeling blant sysselsatte i helse- og sosialtjenester (4. kvartal)1
2018
Alle aldre15-39 år40-54 år55-66 år67 år -
1Helse- og sosialtjenester er næringene 86-88.
Helse- og sosialfagutdanning i alt339 602140 268119 09571 1029 137
Helsesekretær9 1622 7834 0892 149141
Hjelpepleier41 6535 32315 66517 7692 896
Helsefagarbeider26 93214 6738 2053 848206
Omsorgsarbeider7 5481 6933 4342 035386
Ambulansearbeider3 9732 0161 44948424
Apotektekniker558251229717
Fotterapeut1 10617654533847
Barne- og ungdomsarbeider19 3309 5436 9592 73692
Tannhelsesekretær3 6731 0811 3381 16292
Tanntekniker832929187
Aktivitør2 11132878191290
Annen videregående helseutdanning8 2155 7161 87658637
Ergoterapeut3 8622 0631 16861219
Fysioterapeut10 3604 5753 4021 975408
Jordmor2 9728031 20490164
Radiograf3 2761 6241 10152724
Sykepleier92 17138 60433 61218 4231 532
Vernepleier14 0856 1895 5132 251132
Helsesøster4 1416562 1281 249108
Tannpleier1 22058039822715
Audiograf354205112343
Bioingeniør5 2852 1831 7491 246107
Optiker1586467243
Ortopediingeniør---00
Barnevernspedagog9 9064 9563 6291 24081
Sosionom11 9025 5974 0492 018238
Reseptar93222
Øvrig helseutdanning på høgskolenivå14 2979 9043 0941 22673
Klinisk ernæringsfysiolog443265125494
Reseptarfarmasøyt1911710
Provisorfarmasøyt1284255256
Kiropraktor8104892347314
Perfusjonist42519180
Medisinstudent med lisens431422810
Lege uten spesialitet11 6389 2831 776456123
Lege med spesialitet13 9561 5096 6974 2821 468
Tannlege uten spesialitet4 1671 7521 304836275
Tannlege med spesialitet4926024013161
Psykolog6 3702 8592 186994331
Annen høyere helseutdanning2 7641 95361717321

Om statistikken

Statistikken viser hvor mange som har helse- og sosialfaglig utdanning, og hvor mange sysselsatte det er med slik utdannelse i 4. kvartal. I tillegg omfatter statistikken de som jobber i helse- og sosialtjenesten i 4. kvartal, men som ikke har helse- og sosialfaglig utdanning.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.

Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de også har tatt en annen utdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitetsnivå, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt en annen høyere utdanning senere.

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For selvstendig næringsdrivende er registergrunnlaget slik at totaltallet for sysselsatte bestemmes av antall selvstendig næringsdrivende i SSBs arbeidskraftsundersøkelser (AKU), mens hvilke personer dette er delvis bestemmes ut fra om man har ansatte med et aktivt arbeidsforhold pr. 4. kvartal og delvis ut fra inntektsdata fra året før referanseåret. Fra og med 26. april 2018 vil disse tallene ikke lenger være identiske, grunnet en ny estimeringsmetode i AKU. Mer om den nye metoden kan du finne her: Ny metode gir bedre AKU-tall.

I visse sammenhenger er det nødvendig å velge ut ett arbeidsforhold som tellende for personer som er registrert med flere arbeidsforhold samtidig. Som hovedregel velges arbeidsforholdet med lengst arbeidstid pr. uke som tellende.

 

Personrelaterte kjennemerker: 

Alder: Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Bosatt i Norge: Personer som skal oppholde seg i Norge i seks måneder eller mer registreres som bosatt i Folkeregisteret.

Ikke-bosatt: Personer som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder. Disse personene blir ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret. De blir derimot registrert med et identifikasjonsnummer i Folkeregisteret kalt D-nummer.

 

Jobb- og arbeidsstyrkestatusrelaterte kjennemerker:

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.   

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Årsverk

Fra og med 2015: Årsverk er beregnet på følgende måte: årsverk = stillingsprosent/100

Fra 2000-2014: Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. For mer informasjon, se Datainnsamling, revisjon og beregninger: Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i NAVs arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstakere for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid.

Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.

Lange fravær

Det finnes ikke informasjon om utførte årsverk i statistikken (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid og alle typer fravær), men det finnes tabeller med avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Det vil si årsverk justert for legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare lønnstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Utenfor arbeidsstyrken

Personer som ikke er sysselsatt eller registrert arbeidsledige er utenfor arbeidsstyrken. Disse bosatte personene har fått status fra andre administrative registre i prioritert rekkefølge: Igangværende utdanning i statistikkåret, arbeidsavklaringspenger, uføre- og gjenlevende-pensjon, kontantstøtte, alderspensjon.

Virksomhetsrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007) fra statistikkåret 2009. Tidligere år er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94).

Kommuneinndeling er kodet etter Standard for kommuneinndeling.

Fra og med 2015 brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret.

For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut årlig og omfatter situasjonen i referanseuka i 4. kvartal året før.

Internasjonal rapportering

Utleveringer av tall skjer årlig til WHO, OECD, Eurostat og Nomesko.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med data som har gjennomgått koblings- og omkodingsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Av hensyn til en helhetlig oversikt, er også annet personell som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester inkludert. I forbindelse med innføringen av ny næringsstandard fra statistikkåret 2008 ble begrepet helse- og sosialtjenester i statistikken utvidet til også å gjelde barnehager, barneparker, skolefritidsordninger. fritidsklubber, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og varig vernet arbeid. Disse områdene var ikke inkludert i statistikken før 2008. Begrunnelsen for dette var å la definisjonen være i overensstemmelse med inndelingen av helse- og sosialtjenester i ny næringsstandard.

Denne statistikken ble første gang publisert i juli 2002, med statistikk per 1. oktober 2000 og 2001.

Den nye næringsstandarden, både NACE Rev.2 og SN2007 med forklarende tekster samt linker mellom SN2007/SN2002 og SN2002/SN2007, er tilgjengelig på elektronisk form for alle som har behov for det. Materialet kan lastes ned fra SSBs Database for standard klassifikasjoner.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er blant annet Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, i tillegg til yrkesorganisasjoner, som for eksempel Norsk sykepleierforbund. Statistikken skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i personellsituasjonen for helse- og sosialtjenestene som grunnlag for beslutninger, utredninger og prognoser.

I tillegg brukes statistikkgrunnlaget i KOSTRA og annen statistikk for helse- og sosialtjenester. Den er erstatning for innhenting av opplysninger om personell via skjema for en rekke områder.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter alle utdanningsgrupper og næringer for personer i alderen 15-74 år, bosatt i Norge. Høyeste utdanning og viktigste jobb prioriteres. I den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell prioriteres helse- og sosialfaglig utdanning (med visse unntak) og jobber innen helse- og sosialnæringen. De gir ulikt antall ansatte fordelt etter utdanning/næring for disse to statistikkene.

Helse- og sosialpersonell i KOSTRA: Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer personellstatistikk basert på skjemadata for noen områder som dekkes av offentlig helseplaner. Statistikken er mer oppdelt på områder innenfor helse og sosialtjenestene enn den foreliggende statistikken, men fordi den ikke samles inn på individnivå har den ikke fordelinger etter f.eks. demografiske variable. Videre dekker den ikke arbeid som personer med helse- og sosialfaglig utdanning utfører utenfor næringen helse- og sosialtjenestene.

Det meste av tallmaterialet fra skjemainnhenting ved Seksjon for helsestatistikk publiseres i KOSTRA-faktaark. Personelltall for pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, videregående opplæring, grunnskole, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere i annen kommunehelse og den offentlige og private tannhelsetjenesten i KOSTRA er fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken. Grunnskole og skole- og helsestasjonstjeneste ble publisert første gang i 2010 fra dette statistikkgrunnlaget.

Annet
For utdanningsgruppene leger og sykepleiere utarbeides det også statistikk av Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund.

Lovhjemmel

Statistikklovens § 3-2 (Administrative registre)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell  omfatter personer fra 15 år og oppover som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

Bosatt i Norge med en helse- og sosialfaglig utdanning

Bosatte og ikke-bosatte som er sysselsatte i helse- og sosialnæringene

Ikke-bosatte som er sysselsatte i Norge og har helse- og sosialfaglig utdanning

Ikke-bosatte med en helse- og sosialfaglig utdanning som mottar utvalgte ytelser fra NAV

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Registrene nevnt over samt flere andre registre, (som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak), benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle som inngår i populasjonen.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Statistikken er basert på flere ulike registre. Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om lønnstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra NAVs arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregisteret (Skattedirektoratet), fastlegeregisteret (NAV) og lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.

Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring, sektor og beliggenhet for virksomhetene (arbeidsstedene). I tillegg brukes supplerende data fra en rekke andre kilder: ARENA-registeret (NAV) som gir data om registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, informasjon fra NAVs registre for foreldrepenger (tidligere fødselspenger), kontantstøttemottakere, registeret over alders-og uførepensjonister og SSBs register over legemeldt sykefravær.

Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle arbeidsforhold for sysselsatte i alderen 15-85 år. Kun bosatte telles for de ikke-sysselsatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Utdanning: Helsedirektoratets helsepersonellregister (HPR) gir oversikt over helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve yrket sitt. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. medio november for alt personell som er autorisert. HPR inneholder bare utdanninger med krav til autorisasjon og dermed ikke alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt autorisasjon vil ikke være med i registeret. HPR kan også inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis er sysselsatt på referansetidspunktet eller har kommet til Norge.

Fra 2006 brukes Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som ett supplement til HPR, til uttrekk av personer med en helse- og sosialfaglig utdanning. Denne databasen inneholder alle kurs/utdanninger en person har tatt ved norske utdanningsinstitusjoner. Virksomhetsintern opplæring er ikke med. Det betyr at antall personer med fullført helse- og sosialfaglig utdanning økte sammenlignet med tidligere år, og da spesielt for de gruppene som ikke har krav om autorisasjon for å utøve sitt yrke, som for eksempel sosionomer og barnevernspedagoger. For gruppen "øvrig helse og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå" er også kortere kurs inkludert. Grunnet lang produksjonstid brukes NUDB som gjelder for året før referanseåret.

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Etatenes fellesforvaltning (EFF), en forvaltningsenhet underlagt Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Arbeidstakerregister: SSB mottar ukentlig filer over endringsmeldinger til arbeidstakerregisteret fra NAV. I tillegg tas det årlig et totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister baseres tallene på et foreløpig uttrekk i mars. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Enhetsregisteret: Virksomhetsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret.

Kontroll og revisjon fra og med 2015:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Etatenes fellesforvaltning (EFF)
  • I produksjonssystemet for lønn og sysselsetting i SSB

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos EFF:

Etter at a-meldingen er mottatt av EFF kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i innleverte opplysninger. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra EFF inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

a)      Automatiske kontroller og tiltak

b)      Rapporter (overvåking)

c)      Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

I produksjonsopplegget blir mange registrerte arbeidsforhold fjernet  fordi det ikke er registrert lønn på arbeidsforholdet i referansemåneden(de anses som ikke-aktive). Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Avtalte årsverk Avtalte årsverk er beregnet ved bruk av variabelen stillingsprosent. Årsverk = stillingsprosent/100. Stillingsprosent skal angis som den avtalte arbeidstiden slik det fremgår av arbeidsavtalen.

 

Kontroll og revisjon til og med 2014:

NAV gjennomfører årlig en "årskontroll" av arbeidstakerregisteret. SSB kontrollerer at foretak med flere virksomheter har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Det sendes melding til arbeidsgiver via NAV for at opprettinger i selve registeret også skal bli utført. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune. Noen typer feil rettes direkte i datagrunnlaget for statistikken.

I tillegg gjør SSB kontroller av arbeidstakerregisteret mot Enhetsregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret over arbeidsledige m.m.

Avtalte årsverk

Avtalte årsverk er beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at man kan identifisere enkeltpersoner. I de ordinære tabellene og statistikkbanktabellene løses dette ved å gruppere utdanningene ulikt etter hvilke kjennemerker som skal belyses.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ny tittel for helsesøster

Fra og med 2019 ble tittelen helsesøster erstattet av tittelen helsesykepleier. 

Om nytt datagrunnlag fra og med 2015

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som er hovedkilden til informasjon om lønnstakerforhold og selvstendig næringsdrivende i helse- og sosialpersonellstatistikken, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

Endring i tidsserien fra og med 2015

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Sammenligning av sysselsettingstall fra og med 2015 med årene før vil  ikke vise faktisk endring grunnet overgangen til annen datakilde.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015.

Datagrunnlag fra 2000 – 2014

Under produksjonen av den registerbaserte statistikken for 2004 ble det gjort en del forbedringer i produksjonsopplegget. Endringen i antall sysselsatte skyldes at den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble revidert, som bl.a. innebærer at arbeidsforhold med lav timeandel er bedre plassert på riktig virksomhet. Tallene er kun oppdatert fra 2003 slik at det er brudd i tidsserien.

Det viste seg at registertallene var beheftet med feil i mange kommuner, og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg tekniske problemer med meldingsgangen til Aa-registeret. Man skal derfor være skeptisk til kvaliteten når det er store endringer i tallene fra ett år til neste. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall (1 600 til 2 300 årsverk) man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller har man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.

For statistikkårgangen 2006 oppdaget man at en del kommuner hadde begynt en praksis hvor man isteden for ekstravakter førte arbeidstakere opp som timearbeidere. Dette resulterte i at en del fikk lagt timearbeiderstilingen oppå den faste stillingen og en del arbeidstakere fikk derfor svært høye timetall. Det er justert for dette i beregningsopplegget slik at en arbeidstaker maksimalt kan ha 40 timer i hovedarbeidsforholdet og 10 timer i bi-arbeidsforholdet.

Valg av referansetidspunkt: I 2008 viste det seg at referansetidspunktet for statistikken (uken med 1. november) var påvirket av hvor mange dager av uken som var i henholdsvis oktober og november. Dette førte til at en del arbeidstakere ble talt to ganger. Næringene som har mange små arbeidsforhold, særlig helse- og sosialtjenestene var spesielt påvirket. For årgangene 2005-2007 og senere har man derfor valgt tredje uke i november som referansetidspunkt.

Ved produksjon av tallene for 4. kvartal 2009 er utnyttelsen av grunnlagsregistrene ytterligere forbedret. Dette gir en mer korrekt fordeling på næring for en mindre gruppe av lønnstakere i stat og kommune. For noen kommuner gir dette forskyvninger av sysselsatte mellom næringene offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester som er store i forhold til de reelle endringer i næringene.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne årsverk og avtalt/vanlig arbeidstid. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Dette registeret er først tilgjengelig 11 måneder etter årets utløp. Vi bruker derfor opplysninger fra året før referanseåret. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Fra og med 26. april 2018 vil derimot nivåtallet ikke lenger være det samme. Dette skyldes at nye AKU-tall ble publisert etter ny estimeringsmetode. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall

2000-2014

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 8 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om årlig lønnsinntekt til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i pr. 4. kvartal.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året. Tallene for avtalte årsverk er mer usikre for selvstendige enn for lønnstakere. Det skyldes at det ikke finnes direkte data om arbeidstid i grunnlagsregistrene og det benyttes data om arbeidstid på grovt aggregeringsnivå fra Arbeidskraftsundersøkelsene. Ved siden av at tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene er beheftet med utvalgsusikkerhet, betyr bruk av slike data at forskjeller i arbeidstid mellom personer innen de grupper vi gjør beregningene for, blir borte.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Større vekst i antall menn med helse- og sosialutdanning enn kvinner

Større vekst i antall menn med helse- og sosialutdanning enn kvinner

Publisert 1. mars 2019

Fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2018 ble det 2,9 prosent flere sysselsatte menn med helse- og sosialfaglig utdanning. For kvinner var økningen 1,9 prosent. Det er spesielt stor vekst blant mannlige barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere.

Les artikkelen
Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid

Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid

Publisert 25. februar 2019

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt i bruk en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid i de registerbaserte sysselsettingsstatistikkene. Metoden gir særlig forbedring i arbeidstidsopplysninger, som gjør det enklere å avgjøre hvem som arbeider heltid og deltid.

Les artikkelen
Sykepleiere: Blir de i jobb?

Sykepleiere: Blir de i jobb? - 2017

Publisert 30. august 2017

Hvor jobber sykepleierne? Skifter de jobb hyppig? Hvor mye utnyttes arbeidskraften deres? Våren 2004 var det 3 452 nyutdanna sykepleiere i Norge. Vi har fulgt deres bevegelser i arbeidslivet i en tiårsperiode.

Les artikkelen

Behovet for arbeidskraft og omsorgsboliger i pleie- og omsorgssektoren mot 2060

Publisert 9. juni 2016

I 2060 kan pleie- og omsorgstjenesten ha behov for nesten 100 000 flere årsverk enn dagens 133 000. Behovet blir enda større hvis gjennomsnittlig levealder øker mye.

Les publikasjonen

Endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk

Publisert 25. mai 2016

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. SSBs vurdering er at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre.

Les artikkelen

Helse- og sosialpersonell 2000-2014. Faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger

Publisert 23. mai 2016

Sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med nær 100 000 årsverk fra 2000 til 2014. Økningen ble en god del sterkere enn SSB la til grunn ved årtusenskiftet. Uten innvandring hadde helsepersonellmangelen vært større.

Les publikasjonen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB