Valg av organisasjonsform i norsk næringsliv

Enkeltpersonforetak dominerer

Publisert:

Blant de over 30 organisasjonsformene i norsk næringsliv er enkeltpersonforetak den vanligste, fulgt av aksjeselskap. Hele ni av ti foretak har en av disse to organisasjonsformene.


Et av de første spørsmålene ved etablering av et selskap vil være hvilken organisasjonsform du skal velge. Du må avveie mellom risiko og inntjening da det vil ha konsekvenser for ansvar, plikter, skatte- og avgiftsforhold, samt trygderettigheter. De fleste norske foretak er små; nesten 85 prosent har under fem ansatte. Ved etablering av mindre foretak vil valget vanligvis stå mellom enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS eller DA) og aksjeselskap (AS).

Flest enkeltpersonforetak ...

46 prosent av alle norske foretak er enkeltpersonforetak. At det er så mange etablerere som velger denne organisasjonsformen, kan forklares med hvor enkelt det er å etablere et enkeltpersonforetak. Det er verken krav til egenkapital eller styre, og det er kun én person som starter og eier et slikt foretak. Eieren hefter med sin private formue, men har til gjengjeld stor økonomisk frihet. Er man arbeidstaker kan man også etablere et enkeltpersonforetak ved siden av vanlig jobb.

I de siste årene har antallet nyetablerte enkeltpersonforetak økt. I 2001 var det 22 300 nyetablerte enkeltpersonforetak, mens det ble etablert nesten 28 000 i 2005. Det utgjorde 59 prosent av alle nyetablerte foretak dette året.

... og aksjeselskap

Etter enkeltpersonforetak er aksjeselskap (AS) den hyppigste organisasjonsformen. Totalt er nesten 43 prosent av alle foretak aksjeselskap.

Kravene til etablering av aksjeselskap er strengere enn til enkeltpersonforetak. Det kreves minst kr 100 000,- i aksjekapital og et styre på et eller to medlemmer ved under kr 3 millioner i aksjekapital. Et aksjeselskap kan stiftes og eies av en person, men det kan også være mange aksjeeiere (aksjonærer). Sammenlignet med enkeltpersonforetak er fordelen at deltakernes ansvar er begrenset til aksjeinnskuddet, dvs. ingen av dem har et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dette gir lavere risiko når selskapet skal gjennomføre store investeringer.

I årene fra 2001 til 2004 gikk antallet nyetablerte aksjeselskap ned og lå på 10 800 i 2004. I 2005 økte antallet igjen og var 30 prosent høyere enn i 2004. Med nesten 14 000 aksjeselskap var dermed et av tre nyetablerte foretak i 2005 et aksjeselskap. Det er ikke medregnet AS som ble etablert med bakgrunn i overgangsregel E.

ANS og DA: Andre personlig eide foretak

I likhet med enkeltpersonforetak er også ansvarlige selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA) personlig eide foretak. Det er stadig færre nyetablerere som velger å stifte et ansvarlig selskap der alle deltakerne er personlig ansvarlige for hele gjelden (solidaransvar). Fra 2001 til 2005 gikk antallet ned med 37 prosent og lå på 700.

Det er derimot flere som etablerer et selskap med delt ansvar. I 2001 ble det etablert ca. 1 200 DA, mens det i 2005 ble etablert omtrent 1 800. Et DA kjennetegnes ved at deltakerne samlet har et personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel.

Både ANS og DA må ha minst to deltakere, og det kreves ingen egenkapital eller styre.

I tallene er primærnæringene ikke inkludert. Innenfor jordbruk er personlig eide foretak mest vanlig.

Begrenset mulighet til å skifte organisasjonsform

ønsker eieren i et foretak å endre organisasjonsform må foretaket vanligvis slettes og et nytt foretak stiftes. Det finnes imidlertid unntak. Et aksjeselskap (AS) kan omdannes til et allment aksjeselskap (ASA) (og omvendt) og et ansvarlig selskap (ANS) kan omdannes til et selskap med delt ansvar (DA) (og omvendt). En slik endring må registreres i Foretaksregisteret, men det finnes ikke noe krav til foretaket å begrunne omdanningsvedtaket.

Foretak unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. Bestand og
nyetableringer, etter organisasjonsform. 2005
 
         Bestand (1.1.2005)        Nyetableringer (2005)
       Antall      Prosentdel      Antall      Prosentdel
 
I alt  298 360  100 47 436  100
Enkeltpersonforetak (ENK)  139 303 46,7 27 859 58,7
Aksjeselskap (AS)  127 683 42,8 13 991 29,5
Ansvarlig selskap (ANS) 7 197 2,4  706 1,5
Forening/lag/innretning (FLI) 6 223 2,1 23 0,0
Selskap med delt ansvar (DA) 5 419 1,8 1 761 3,7
Norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF) 3 042 1,0 2 231 4,7
Selskap med begrenset ansvar (BA) 2 794 0,9  182 0,4
Stiftelse (STI) 2 338 0,8  145 0,3
Annen juridisk person 1 336 0,4 6 0,0
Borettslag (BRL)  828 0,3  301 0,6
Kommandittselskap (KS)  560 0,2  118 0,2
Verdipapirfond  441 0,1 37 0,1
Allment aksjeselskap (ASA)  429 0,1 34 0,1
Andre  767 0,3 42 0,1
 

Fra ASA til AS - og AS til ASA

Fra 1999 til juli 2006 var det totalt 273 ASA som endret organisasjonsform til AS, mens det var noen færre AS (totalt 202) som valgte å bli omdannet til et ASA. Et ASA er et foretak der ingen av deltakerne har personlig ansvar for foretakets gjeld. Et ASA har vanligvis flere aksjeeiere enn et AS, og har sterkere krav til aksjekapital og kvinneandel i styre.

50 av de 273 ASAene ble omdannet til et AS i 2005. Dette er en økning på fem prosentpoeng fra året før. Så langt i år har 25 ASA endret organisasjonsform til AS. En mulig forklaring til at ASA ønsker å endre organisasjonsform kan være loven om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene (ASA) som trådde i kraft 1. januar 2006. Loven innebærer at allmennaksjeselskapene innen to år skal oppfylle kravene om et minimumsantall av hvert kjønn i styrene. Nyeste statistikk viser imidlertid at prosentdelen ASA som oppfyller kravene har doblet seg fra 15 prosent per 1. juli 2005 til nær 30 prosent et år senere. Likevel bør man merke seg at kun fem prosent av de 75 ASAene som endret organisasjonsform til AS i 2005 eller 2006, oppfylte kravet om eiervalgte styrerepresentanter ved inngangen av 2005.

Samtidig øker antallet AS som omdannes til ASA slik at kjønnskvoteringen i styrene ikke kan være grunn nok til å unngå denne organisasjonsformen. Mens det var 13 AS i 2003 som skiftet organisasjonsform, steg antallet til 23 i 2004 og 30 i 2005. Så langt i 2006 har det vært hele 32 AS som ble omdannet til ASA. En mulig forklaring kan være at foretak som ønsker å bli børsnotert, må være ASA. Av de 62 ASA som skiftet organisasjonsform fra AS i 2005 eller 2006, oppfyller nå hvert tredje kravet om eiervalgte styrerepresentanter.

Se også :
Temaside om bedrifter og foretak

Kontakt