15848_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/finansutland/aar
15848
Nettofordringene overfor utlandet ned
statistikk
2004-05-26T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
finansutland, Fordring og gjeld overfor utlandet, nettofordringer, finanstellingenFordringer og gjeld overfor utlandet , Utenriksøkonomi
false

Fordring og gjeld overfor utlandet2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nettofordringene overfor utlandet ned

Norges nettofordringer overfor utlandet beløp seg til 540 milliarder kroner ved utgangen av 2002, eller 36 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Dette tilsvarer en nedgang på 49 milliarder kroner i løpet av året.

Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen styrket seg kraftig gjennom 2002 og dessuten fallet i de norske og internasjonale aksjemarkedene. Ved utgangen av 2002 hadde blant annet dollaren svekket seg med 20 prosent mot norske kroner i forhold til ett år tidligere, britiske pund svekket seg med 12 prosent og euro svekket seg i samme periode med 9 prosent. Tilsvarende var det kraftig fall i de viktigste aksjemarkedene gjennom 2002. Eksempelvis var Standard & Poors 500-indeks ved utgangen av 2002 over 20 prosent lavere enn ved begynnelsen av året.

Ved utgangen av 2002 var Norges fordringer på utlandet 2001 milliarder kroner og gjelden på 1 461 milliarder. I løpet av 2002 økte fordringene med 63 milliarder og gjelden med 112 milliarder. Sett i forhold til tidligere år var økningen i fordringene lav. Statens Petroleumsfonds bankinnskudd i utlandet og investeringer i utenlandske obligasjoner og andre verdipapirer økte bare med 12 milliarder, til 614 milliarder i løpet av året. Av dette var 377 milliarder investert i utenlandske obligasjoner. Andre institusjoner med lav vekst eller reduserte fordringer på utlandet var verdipapirfondene, bankene og forsikringsselskapene.

Det meste av gjeldsøkningen kom i 2002 innenfor sektorene finansielle foretak og offentlig forvaltning. Utenlandsgjelden til finansielle foretak økte med 40 milliarder til 653 milliarder kroner. Spesielt i forretningsbankene og kredittforetakene steg gjelden overfor utlandet mye, med henholdsvis 20,5 og 8,5 milliarder kroner.

Norske beholdninger av utenlandske aksjer var ved utgangen av 2002 på 564 milliarder kroner, vurdert til markedsverdi. Verdien av beholdningene sank med 58 milliarder fra 2001, mens økningen var på 75 milliarder fra 2000 til 2001. Finansnæringen opplevde en kraftig reduksjon i verdiene av beholdningene av utenlandske aksjer fra 2001 til 2002. De største aksjeinvesteringene var i USA der Norge eide aksjer til en markedsverdi av 110 milliarder kroner ved utgangen av 2002, Storbritannia med 87 milliarder, Sverige med 65 milliarder og Japan med 29 milliarder.

Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde i alt 86 milliarder i 2002, til pålydende verdi. Det var en økning på 3 milliarder i løpet av året. De viktigste investorland var Sverige med 20 milliarder og Storbritannia og Danmark med 11 milliarder hver. I løpet av den siste femårsperioden ser vi at USA har gått fra å være største investorland, mens det nå er nabolandene. Det er ikke beregnet markedsverdier for norske aksjer på utenlandske hender.

Sammenheng med utenriksregnskapet

Ifølge utenriksregnskapet hadde Norge i 2002 et stort overskudd på driftsbalansen overfor utlandet, og økte isolert sett dermed sine nettofordringer på utlandet gjennom netto finansinvesteringer med nærmere 200 milliarder kroner. Samtidig ble verdien av norske fordringer og gjeld overfor utlandet målt i norske kroner redusert som følge av svingninger i både valutakurser og prisen på verdipapirer. Fordi verdien av fordringene på utlandet ble redusert mer enn verdien av gjeld til utlandet, førte utviklingen til et nettotap for Norge som samlet sett ble større enn Norges netto finansinvesteringer. Verdien av Norges nettofordringer ble derfor redusert fra utgangen av 2001 til utgangen av 2002, og reduksjonen var ifølge fordringer og gjeld overfor utlandet nesten 50 milliarder kroner.

Usikkerhet i dataene

Det er grunn til å påpeke at det er usikkerhet i postene som her omtales. Utenriksregnskapets driftstransaksjoner summerer seg til nesten 1 300 milliarder kroner, og fordringer og gjeld overfor utlandets fordrings- og gjeldsposter summerer seg til nærmere 3 500 milliarder kroner. Relativt moderate feilmarginer kan dermed slå ut i relativt store feil i saldoposter som netto finansinvestering og netto fordringsendring.

Tabeller: