15532_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/uh_statres/aar
15532_om
statistikk
2014-08-25T10:00:00.000Z
Utdanning
no
true
Statistikk over blant annet studenttall, studieprogresjon, årsverk og utgifter ved statlige høyskoler og universiteter. I 2013 hadde statens læresteder 211 000 studenter.

Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt)2013

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt)
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Lærested: Det enkelte universitet eller høgskole.

Institusjonstype: De forskjellige statlig eide høyere utdanningsinstitusjonene er: universiteter, vitenskapelige høgskoler, de statlige høgskolene og andre statlige høgskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvaret for å akkreditere universiteter, høgskoler og vitenskapelige høgskoler.

Universiteter har normalt en større bredde i fagtilbudet og flere doktorgradsstudier enn høgskoler. Universitetene kan også etablere master- og doktorgradsstudier uten å søke akkreditering fra NOKUT.

Vitenskapelige høgskoler har et smalere studietilbud enn universitetene, men de har rett til å opprette studietilbud på alle nivåer innenfor sitt fagområde.

I denne statistikken gjelder dette: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo), Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, og Høgskolen i Molde - vitenskapelig høgskole i logistikk (f.o.m. 1. januar 2010).

Høgskoler kan opprette studier på bachelornivå, men må søke akkreditering fra NOKUT for å opprette studier på master- og doktorgradsnivå.

Statlige høgskoler er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994. Består for tiden av de lærestedene som fremgår av statistikken og som verken er universitet, vitenskapelig høgskole eller annen statlig høgskole.

Andre statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen.

Studiepoeng: Studenter avlegger studiepoeng når de har oppfylt de krav som stilles for å bestå et fag. En ordinær heltidsstudent skal avlegge 60 studiepoeng hvert studieår.

Utdanningsnivå: De aktuelle utdanningsnivåene for universiteter og høgskoler er universitets- og høgskolenivå, lavere grad; universitets- og høgskolenivå, høyere grad; samt doktorgrad. Når det gjelder tall for registrerte studenter kan det også forekomme studenter på nivå under høyere utdanning (utdanninger på nivået mellom videregående nivå og universitets- og høgskolenivå, dvs. påbyggingsnivået til videregående nivå).

Nivå under høyere utdanning: Forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler.

Lavere grad: Grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.

Høyere grad: Grader med en varighet på mer enn 4 år. Doktorgrader er ikke inkludert.

Høyere utdanning: Lavere grad, høyere grad samt doktorgrad/forskerutdanning.

Normert tid: Om en grad er fullført på normert tid, beregnes ut i fra første semesteret studenten var registrert på dette studiet. Normert tid innebærer et krav om en gjennomsnittlig studieprogresjon tilsvarende 30 studiepoeng pr. semester. Opphold i studiet er ikke medregnet.

Publikasjonspoeng: Gir et uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå (kilde: DBH).

Studieplasser: Antall disponible studieplasser for studier som er med i Nasjonal opptaksmodell. For åpne studier ved universitetene er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall (kilde: Samordna opptak).

Primærsøkere: En primærsøker er en som har utdanningen som førsteprioritet på søknadsskjemaet sitt (kilde: Samordna opptak).

Ressursinnsats målt i kroner:

Egenproduksjon: Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester som lærestedene bruker i sin virksomhet. For lærestedene tilsvarer egenproduksjon de totale driftsutgiftene slik disse kommer til uttrykk i regnskapene i DBH.

Lønnskostnader i prosent av egenproduksjon: Lønnskostnadene omfatter alle kostnader som lærestedene har og som knytter seg til deres rolle som arbeidsgiver, inkludert trygde- og pensjonspremier. Beløpet som dette representerer utgjør en viss andel av utgiftene til egenproduksjon, og det er denne andelen som tilsvarer lønnskostnader i prosent av egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester: Utgifter til kjøp av varer og tjenester inngår sammen med lønnskostnader som en del av utgiftene til egenproduksjon Beløpet som dette representerer utgjør en viss andel av utgiftene til egenproduksjon, og det er denne andelen som tilsvarer kjøp av varer og tjenester i prosent av egenproduksjon.

Bruttoinvesteringer i ikke-finansiell kapital: Anskaffelse av varige eiendeler. Bruttoinvesteringene defineres som kjøp av ikke-finansiell kapital fratrukket salg av ikke-finansiell kapital.

Driftsutgifter til FoU: Lønn og andre driftsutgifter knyttet til FoU som er fordelt etter tall beregnet av NIFU.

NIFU publiserer kun tall på lærestedsnivå annet hvert år (i oddetallsår). Disse tallene har et tidsetterslep på to år, så tallene som publiseres i StatRes vil være basert på andeler fra et tidligere år fram til nye andeler fra NIFU kan legges inn. I partallsår vil StatRes-tallene være basert på NIFUs tall for det foregående året.

De publiserte FoU-beløpene i StatRes vil normalt avvike noe fra tall som publiseres av NIFU. Dette skyldes at tallene i StatRes er fordelt fra DBHs regnskaper og at totale driftsutgifter i disse regnskapene avviker fra NIFUs tall for totale driftsutgifter. Dette skyldes igjen at NIFU i enkelte tilfeller inkluderer institutter som ikke er inkludert i regnskapene og at enkelte utgifter fra regnskapene er tatt ut av NIFUs beregninger.

Generelt er det for alle læresteder særlig usikkerhet knyttet til tallene for de mellomliggende årene hvor NIFU ikke gjennomfører totalundersøkelser, og hvor det i stedet er benyttet andeler fra tidligere år.

Driftsutgifter til undervisning: Lønn og andre driftsutgifter knyttet til undervisning.

I praksis vil andre typer utgifter som museumsdrift og lignende fordeles mellom undervisning og FoU, noe som kan gi noe høye tall.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Defineres som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6 Beregninger.

Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: Definisjonen av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er i tråd med hvordan Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) definerer denne stillingsgruppen i sin Nasjonale database for statistikk om høyere utdanning. Til forskjell fra NSDs gruppering, som kun tar utgangspunkt i stillingskoder, tar SSB hovedsakelig utgangspunkt i stillingskoder (Statens sentrale tjenestemannsregister) og delvis i yrkeskoder (Standard for yrkesklassifisering) avhengig av hvilke koder som forekommer i kilderegistrene. Alle øvrige stillinger og yrker er av SSB definert som administrative stillinger og støttestillinger. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er altså fordelt på to hovedgrupper av stillinger basert på arbeidsforholdenes stillingskode eller yrkeskode:

*Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger.

*Administrative stillinger og støttestillinger.

Hovedgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger blir fordelt på fire undergrupper (se neste avsnitt).

Undergrupper innen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: Nedenfor gir vi en oversikt over titlene til de stillings- og yrkeskodene som forekommer i de fire undergruppene:

1) Førstestillinger: professor, professor (universitet og høgskole), professor II, dosent, høgskoledosent, undervisningsdosent, førsteamanuensis, førstelektor (universitet og høgskole), førstelektor.

2) Forskerstillinger: forsker, forsker (informatikk), forsker (ikke spesifisert), forsker (sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og statsvitenskap), forsker (fysikk og astronomi), havforsker, forskningssjef.

3) Rekrutteringsstillinger: post doktor, post doc. (informatikk), stipendiat, kvalifikasjonsstipendiat.

4) Undervisningsstillinger og annet: amanuensis, høgskolelektor, universitetslektor, lektor (universitet og høgskole), universitets- og høgskolelektorer/høgskolelærere, lektor, høgskolelærer/øvingslærer, lærer (universitet og høgskole), høgskolelærer, adjunkt med opprykk, adjunkt, undervisningspersonell uten godkjent pedagogisk utdanning, politioverbetjent, ukjent yrke eller stilling men har doktorgrad, sjefpsykolog, spesialtannlege, instruktørtannlege, tannlegeassistent, klinikkveterinær, universitetsbibliotekar, førstebibliotekar, vitenskapelig assistent, studentassistent.

 

Standard klassifikasjoner

Populasjonen (lærestedene) er trukket ut på grunnlag av Standard for næringsgruppering (NOS C182). Inndelingen i institusjonstype er også foretatt på grunnlag av denne standarden.

Studenttall, studiepoeng, publikasjonspoeng og søknads- og opptakstall:

Utdanninger: Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering, NUS2000, som sist ble oppdatert i 2000. NUS2000 er et sekssifret kodesystem som klassifiserer utdanningsaktiviteter etter nivå og fag. Internasjonalt benyttes UNESCOs International Standard Classification of Education (ISCED), som også er oppbygd ved hjelp av nivå- og faginndeling. Denne ble sist redigert i 1997 (ISCED97).

Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:

Stillingsgrupper: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er fordelt på stillingsgrupper (se punkt 4.1) delvis med utgangspunkt i yrkeskoder etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK98) og delvis med utgangspunkt i stillingskoder etter kodeverket i Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Lærested.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All grunnlagsstatistikk som benyttes i StatRes (student-, regnskaps- og personelldata) er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

 

Statistikken inngår i StatRes, som står for statistikk om statlig ressursbruk og resultater. Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle indikatorer om ressursinnsats, aktiviteter/tjenester, og resultater for statlig virksomhet (statsforvaltningen). Statistikken ble første gang publisert i 2007.

 

 

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er alle som er interessert i informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter/tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene og/eller hva som er resultater av ressursinnsatsen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken overlapper i en viss grad følgende utdanningsstatistikker studenter, fullførte utdanninger, og studiepoeng ved universiteter og høgskoler samt befolkningens utdanningsnivå og gjennomstrømning i høyere utdanning.

Utgiftstallene inngår videre i følgende andre SSB-statistikker: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, offentlig forvaltnings utgifter etter formål samt flere av statistikkene som utgjør nasjonalregnskapet. Statistikken bruker samme datagrunnlag og har sammenfallende variabeldefinisjoner som disse statistikkene.

Utgiftstallene for forskning og utvikling er basert på datagrunnlag fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), men de publiserte tallene avviker med opptil X prosent fra tilsvarende tall som NIFU publiserer. I gjennomsnitt er avviket Y %.        Årsaken til avviket er at NIFU utelater visse av lærestedenes utgifter fra datagrunnlaget, og at NIFU inkluderer utgifter til institusjoner som har en nær tilknytning til et gitt lærested.  

Lovhjemmel

Statistikklovens § 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter statlige universiteter og høgskoler eksklusive militære høgskoler.

Datakilder og utvalg

Tall for registrerte studenter, studiepoeng og publikasjonspoeng

Datakilden er Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Denne databasen gir informasjon om norske universiteter og høgskoler og forvaltes av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. DBH er offentlig tilgjengelig på NSD sine hjemmesider.


Søknads- og opptakstall:

Datakilden er
Samordna opptak (SO).

Ressursinnsats målt i kroner:

For alle lærestedene med unntak av Politihøgskolen er hoveddatakilden DBH. For Politihøgskolen er hoveddatakilden Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sine grunnlagsdata for utarbeidelse av St.meld.nr. 3 Statsrekneskapen.

Datakilden for andel av driftsutgifter til forskning og utvikling (FoU) for alle læresteder er NIFU.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes fra Arbeidstakerregisteret (NAV) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret i Brønnøysund og SSBs Bedrifts- og foretaksregister gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Studenttall:

Registeruttrekk fra de ulike utdanningsinstitusjonene.

Det gjennomføres maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-navnebasen for å finne de korrekte fødselsnumrene. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Innrapportering på fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bosteds- og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder ved utgangen av året.

Statistikken er basert på opptellinger av antallet studenter, antall fullførte utdanninger og antall oppnådde studiepoeng i høyere utdanning.

Søknads- og opptakstall:

Manuell registrering av data fra Samordna opptak (SO).

Ressursinnsats målt i kroner:

Regnskapsdataene for de ulike lærestedene (eksklusiv Politihøgskolen) lastes ned direkte fra DBH, som ligger åpent tilgjengelig på hjemmesiden til NSD . Regnskapene kodes og legges inn i en fil som brukes som grunnlag for flere forskjellige statistikker.

Bearbeiding og koding gjøres i hovedsak maskinelt. Kodingen og bearbeidingen av de enkelte regnskaper kontrolleres ved å sjekke summer for driftsinntekter og driftsutgifter samt andre regnskapsstørrelser mot de ubearbeidede regnskapene fra DBH. Tallene sjekkes med hensyn på om de ser rimelige ut, blant annet ved å sammenlikne med tidligere år. De bearbeidede tallene for FoU-driftsutgifter kontrolleres mot mottatt fil fra NIFU og sammenliknes med tidligere år. Det gjøres også maskinelle kontroller av data.

Når tall til StatRes skal beregnes hentes tallene fra denne filen og fordeles på grunnlag av art. Dermed kan vi skille egenproduksjon fra investeringer og fordele egenproduksjonen mellom lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester. Samlede driftsutgifter beregnes som summen av lønn, varekjøp og rentekostnader. I den samme prosessen hentes også tall for inntekter fra bevilgninger fra EU og fra NFR.

Data med NIFU sine beregnede totale driftsutgifter og beregnede  utgifter til FoU for hvert lærested, oversendes fra NIFU i form av vedlegg til epost etter nærmere avtale. Ut fra disse tallene beregnes FoU-utgifter som prosent av totale driftsutgifter. Denne andelen legges inn i StatRes som variabelen «Andel av egenproduksjon til forskning og utvikling».

Regnskapsdataene knyttet til Politihøgskolen oversendes som en integrert del av grunnlagsdataene som DFØ innhenter i forbindelse med St meld nr 3 Statsrekneskapen. Også denne datafilen oversendes som vedlegg til epost etter nærmere avtale. Utgiftene belastet Politihøgskolens kapittel blir her identifisert i tillegg til eventuelle utgifter som Politihøgskolen har belastet andre kapitler. Et beløp tilsvarende 15 % av brutto lønnsutgifter legges til de regnskapsførte lønnsutgiftene som estimat for Politihøgskolens pensjonskostnader. Tilsvarende trekkes et beløp fra de regnskapsførte lønnsutgiftene som tilsvarer inntektsførte lønnsrefusjoner knyttet til foreldrepermisjoner, sykepenger mv.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Uttrekk fra flere registre (se Datakilder).

Avgrensninger og inndelinger av populasjonen i den enkelte årgangen, kontrolleres mot SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), som i praksis er identisk med Enhetsregisteret i Brønnøysund.

For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig kontroll av sitt Arbeidstakerregister. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre. I forbindelse med StatRes - Universiteter og høgskoler, må avgrensningen av populasjonen, samt grupperingen av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i stillingsgrupper, kontrolleres av SSB for hver ny årgang.

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet, som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene, siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie, og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i statsforvaltningen i referanseuken, beregnes avtalte årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og knyttes til hver av de statlige virksomhetene hvor personer er ansatt.

Enhetskostnader:

Driftskostnader til henholdsvis undervisning og til forskning og utvikling (og avtalte årsverk eksklusive lange fravær i undervisningsstillinger, forskningsstillinger og formidlingsstillinger) måles i forhold til oppnådde 60-studiepoengenheter (det antall studiepoeng en ordinær heltidsstudent er ment å ta i løpet av et studieår), samt publikasjonspoeng. For å ta hensyn til at lærestedene er sammensatt av ulike typer studier som er forskjellige mht. kostnader, er det i tillegg laget indikator for enhetskostnader der studiepoengene er justert for satsene i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.

Konfidensialitet

Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges generelt sett av at det kun er en enhet pr område. Dersom oppgavene skal belyses på en hensiktsmessig måte, klarer vi ikke å gjøre dette uten at etaten eksponeres.

SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:

  1. 1.        Hensynet til en hensiktsmessig oppbygging av statistikken tilsier at det må publiseres på detaljert nivå med risiko for identifisering av statistisk enhet uten undertrykking.
  2. 2.        Publisering med risiko for identifisering må ikke medføre skade (fysisk person) eller urimelig skade (juridisk person).

For Universiteter og høgskoler i StatRes, vil indikatorer derfor publiseres for hvert enkelt statlig universitet og høgskole. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for klienter/brukere og ansatte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Noen av grunnlagstallene (studenttall, regnskapstall på mer aggregert nivå) har en lengre tidsserie og er dermed sammenlignbar for mange årganger tilbake. I StatRes presenteres imidlertid tall først fra og med 2004.

I årsverkstallene inngår virksomhetenes egne ansatte. Det kan variere over tid og sted i hvilken grad virksomhetene kjøper inn tjenester eller lar egne ansatte gjøre arbeidet. Typisk kan dette gjelde støttefunksjoner som renhold, kantine, barnehage o.l. Regnskapstallene viser både lønnskostnadene knyttet til egne ansatte og utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, m.m.

Ressursinnsats målt i kroner:

Det kan skje endringer i klassifikasjonen av utgiftene og inntektene over tid. Et viktig eksempel er valget mellom å klassifisere kjøp av utstyr som driftsutgifter eller investeringer. Innføringen av regnskapsprinsippet om aktivering av anleggsmidler har i enkelte tilfeller ført til at mindre utstyrsanskaffelser som tidligere ble regnskapsført som driftskostnader, nå i stedet bokføres som investeringer og aktiveres i balansen. Slike forhold kan gjøre tallene for de ulike årene mindre sammenliknbare. Det kan også være noe ulik praksis mellom lærestedene innenfor et gitt år, spesielt hvis de i ulik grad har fullført arbeidet med å implementere regnskapsprinsippet.

Fordelingen mellom forskning og undervisning kan påvirkes av at FoU-tallene fra NIFU kan endres som følge av metodeendringer, endringer i populasjon mv.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Studenttall:

Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjonene. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Der datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Tallet på registrerte studenter kan avvike fra det reelle studenttallet fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har det største problemet gjennomgående vært registrering av avlagte grader. Dels skyldes dette underrapportering fra flere læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader (dato for når vitnemål er skrevet ut, i stedet for når vitnemål er oppnådd).

Når det gjelder studiepoengstatistikken vil overtelling av registrerte studenter føre til en overtelling av studenter som har avlagt null studiepoeng i perioden. I tillegg finnes det noen institusjoner eller utdanninger der alle studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene, og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 240 studiepoeng) det siste året. Gjennomsnittlig avlagte studiepoeng publiseres for både hele studentpopulasjonen og for studenter som har avlagt studiepoeng.

Både feil registrering av igangværende utdanning og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomstrømningsstatistikken. Begge feil kan føre til at det virker som om studenten har brukt lengre tid enn hva vedkommende faktisk brukte for å fullføre utdanningen. Dermed blir gjennomstrømningen i høyere utdanning registrert som dårligere enn den faktisk er.

Ressursinnsats målt i kroner:

Lærestedene kan klassifisere inntektene og utgiftene feil i regnskapene sine, enkelte transaksjoner kan mangle registrering og/eller registreres feilaktig og registreringer kan være ugyldige/fiktive. Forekomsten av slike feil er trolig relativt liten siden det er strenge krav til regnskapsføringen, inkludert uavhengig ekstern revisjon.

SSB kan gjøre feil under bearbeidingen når det gjelder fordeling av inntekter og utgifter etter art og formål, men dette motvirkes gjennom kontroll av publiserte tall mot tilsvarende tall som er registrert i DBH.

Denne statistikken innebærer også kobling av data fra to ulike kilder, DBH og NIFU. Generelt vil kobling av tall fra ulike kilder kunne medføre konsistensproblemer. Enheter og variable kan defineres ulikt. SSBs tall er basert på juridiske enheter, mens NIFUs tall også inkluderer ulike typer randsoneinstitusjoner som ikke er juridisk del av lærestedet. FoU-driftsutgifter er beregnet ut fra standardene i OECDs Frascati-manual, hvilket bl.a. kan innebære en noe ulik behandling av kjøp av utstyr av varig karakter sammenliknet med standardene i nasjonalregnskapet.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk

Se Andre feil.

Ikke relevant, statistikken er basert på fulltelling (administrative registre).

Ikke relevant

Til ajourholdet av avgrensninger og inndelinger av populasjonen i StatRes gjøres det situasjonsuttrekk fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister/Enhetsregisteret pr uke 17 året etter statistikkåret, med oversikt over enheter og organisatoriske knytninger i statsforvaltningen, samt endringsoversikter over hvilke enheter som har kommet til, blitt slettet, endret knytning o.a. i løpet av det siste kalenderåret. Det kan forekomme manglende oversikt over organisasjonsendringer, eller tidsetterslep i forhold til dette i datakildene.

Sysselsetting målt i avtalte årsverk:

Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til NAVs Aa-register. For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder 3,8 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i populasjonen i 2009. For deler av denne massen innhentes informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person anses som lønnstaker. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november).

Det er et visst innslag av mangelfulle opplysninger om yrke/stilling i datagrunnlaget. Arbeidsforhold som er så små og sporadiske at de ikke er meldepliktige til NAVs Arbeidstakerregister, men som kommer med i SSBs personellstatistikk fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, vil mangle opplysninger om yrke/stilling, men for en del av disse finnes opplysninger om stillingskode i Statens sentrale tjenestemannsregister. I tillegg er det også et visst innslag av uoppgitt stillings-/yrkeskode i NAVs Arbeidstakerregister. SSB gir tilbakemelding til NAV om dette. I 2009 er det i populasjonen i StatRes-UH samlet 3,5 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær som har mangelfulle opplysninger om yrke/stilling, mot 4,6 prosent i 2008, 6,4 prosent i 2007, 5,9 prosent i 2006, 6,5 prosent i 2005 og 8,2 prosent i 2004. Dette er ikke problematisk ved telling av antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i alt på lærestedsnivå, men vil utgjøre en viss feilkilde når årsverkene skal fordeles på stillingsgrupper, både fordi alle årsverk dermed ikke kan plasseres i yrke/stilling, og fordi andelen av årsverkene som mangler stillings-/yrkesopplysninger, varierer noe mellom lærestedene. Læresteder hvor denne andelen er 10 prosent eller høyere, har vi valgt å ekskludere fra indikatorer hvor årsverkene fordeles på stillingsgrupper, av hensyn til datakvaliteten. Dette gjelder 1 lærested i 2008, 6 læresteder i år 2007, 5 læresteder i årene 2006 og 2005, og 16 læresteder i år 2004.