13646_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/kontantstotte/hvert-2-aar
13646_om
statistikk
2011-05-02T10:00:00.000Z
Utdanning;Sosiale forhold og kriminalitet
no
true

Barnetilsynsordninger (opphørt)2010

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Barnetilsynsordninger (opphørt)
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bosted Personer er gruppert etter om de bor i: 1) Oslo 2) Trondheim, Bergen, Stavanger 3) Kommuner med over 10 000 innbyggere og 4) Kommuner med under 10 000 innbyggere.

Familietype Inndelingen er foretatt etter om IO er: 1) Eneforsørger uten inntektsgivende arbeid 2) Eneforsørger med inntektsgivende arbeid 3) Gift/samboer uten inntektsgivende arbeid 4) Gift/samboer med høyst en inntektsgivende arbeid 5) Gift/samboer med to inntektsgivende arbeid.

Mors fødeland er definert etter følgende gruppering: 1) Norge 2) EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand 3) Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Landsdel De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker: Oslo og Akershus - Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark - Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland - Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal -Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag - Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.

Alder er regnet i fylte år ved utgangen av året.

Standard klassifikasjoner

Lavinntektsfamilier er definert både som familier med lavere inntekt enn 50 (OECD-def) og 60 prosent (EU-def) av median inntekt etter skatt for alle husholdninger.

Utdanningsnivå Variabelene mors utdanningsnivå, fars utdanningsnivå og foreldrenes utdanningsnivå på grunnlagsfila er kodet etter Norsk Standard for utdanningsgruppering (NUS 2000).

Fødeland er kodet etter Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Landsdel og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Annen periodisk datainnhenting.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger, Dokumentasjonsrapport , SSB rapport.

Bakgrunn

Formål og historie

I St. meld. nr 41 2009 ble det varslet at Kunnskapsdepartementet (KD) vil ta initiativ til en ny og revidert barnetilsynsundersøkelse, samt at man ville vurdere om denne skal gjennomføres jevnlig. Derfor ble en ny barnetilsynsundersøkelse gjennomført av SSB høsten 2010 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet. Et av formålene for undersøkelsen var å få kunnskap om bruk av barnetilsynsordninger blant familier med lav betalingsevne og med lav utdannelse. Det var også et ønske å få mer informasjon om bruk av slike tilbud blant innvandrerbefolkningen.

Tilsvarende undersøkelser er gjennomført av SSB tidligere i 1998, 1999, og 2002. I 1998 og 1999 ble barnefamiliers situasjon kartlagt når det gjaldt barnetilsyn, yrkesdeltaking og økonomi før og etter at kontantstøtten ble innført. I 2002 var det noe færre spørsmål om kontantstøtte, og flere spørsmål om barnehage og barnehagetilbud enn i 1998 og 1999. Undersøkelsen i 2010 bygger videre på undersøkelsen fra 2002 og det er enda færre spørsmål knyttet til kontantstøtte. I tillegg er bolken om barnehage ytterligere utvidet. Det spørres om hvor fornøyde foreldre er med barnehagetilbudet, og hva de mener er kvalitet i barnehage. Foreldrepermisjonsdelen er utvidet til også å gjelde samboer eller ektefelle. Dessuten er to nye bolker inkludert i undersøkelsen: Den ene om Skolefritidsordningen (SFO), og den andre om leksehjelp på skolen.

Brukere og bruksområder

Brukere av data vil først og fremst være Kunnskapsdepartementet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet, SSB, forskere, media og andre som er interesserte i informasjon om barnefamiliers tilsynsordninger, økonomi og yrkesdeltakelse.

Sammenheng med annen statistikk

Deler av undersøkelsen kan ses i sammenheng med SSBs offisiell statistikk innenfor barnehager og grunnskoler.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2 -1 (frivillig).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Populasjonen i denne undersøkelsen er husholdninger som hadde barn i alderen 0-9 år på intervjutidspunktet (se pkt. 3.3.).

Datakilder og utvalg

Ikke relevant

Utvalget ble trukket blant husholdninger som hadde barn i alderen 0 &– 9 år. Til undersøkelsen er det trukket et utvalg på 4 530 barn i alderen 0 til 5 år, og 1 500 barn i alderen 6 til 9 år. Årsaken til at utvalget er delt inn i to aldersgrupper er at det første utvalget er barn i barnehagealder, mens det andre utvalget er i SFO-alder. Det var barnet som var trekkeenheten.

For å sikre representativitet fra alle grupper i populasjonen ble det bestemt at det skulle trekkes flere personer med lav utdannelse, lav inntekt og med bakgrunn fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS.

Datainnsamling, editering og beregninger

Dataene ble samlet inn ved telefonintervju. Intervjuingen startet i midten av september 2010 og ble avsluttet i midten av desember samme år. Trekkenheten for undersøkelsen var barn (jf. pkt. 3.3.), men intervjuet ble gjennomført med hovedomsorgsperson, dvs. personen som oppgis som barnets referanseperson i Folkeregisteret. Det var kun ett barn innenfor det aktuelle alderspennet som var trukket fra hver husholdning. Men hovedomsorgspersonen ble også intervjuet om alle barn i alderen 0 til 9 år som bodde i husholdet.

Intervjuene foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Alle hopp i spørreskjema er programmert på forhånd, slik at faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil person blir redusert. PC-assistert intervjuing gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et omfattende feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Det kontrolleres at bare gyldige verdier for svaralternativer registreres.

For å beregne resultatene fra denne undersøkelsen må dataene i de fleste tilfeller vektes.

Konfidensialitet

Analyseenheten er person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Deler av undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere barnetilsynsundersøkelser.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ved PC-intervjuing ligger farer i det at hoppene programmeres på forhånd. Eventuelle feil i programmeringen blir gjennomgående, og kan føre til at spørsmål blir verdiløse. En enkelt programmeringsfeil kan også føre til at et eller flere spørsmål ikke måler det som var intendert. Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørs­mål blir misforstått.

Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (om­ko­dinger).

Av bruttoutvalget på 6 015 ble nådd intervju med 3 262 foreldre. Dette tilsvarer en svarinngang på 54,2 prosent. I aller fleste tilfeller hadde mødre hovedomsorgen. Av det opprinnelige utvalget var det 209 tilfeller der far hadde hovedomsorgen og skulle intervjues. Totalt ble det gjennomført intervju med 99 fedre.

´´Ikke truffet´´ var den største årsaken til frafall i undersøkelsen. Det ble ikke nådd kontakt med 31 prosent av utvalget. Den nest viktigste årsaken er at personer i utvalget ikke ønsket å delta. Rundt en av ti i utvalget ville ikke la seg intervjue. En annen frafallsårsak er ´´forhindret´´. Under denne kategorien ligger sykdom, reise og språkproblemer.

Utvalgsvarians er den usikkerheten en får i resultatene fordi en bare bygger på opplysninger om en del av befolkningen.

Et hyppig brukt mål på usikkerheten i resultatet for et kjennemerke, er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av tallet på observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen, men tabellen nedenfor viser størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgstørrelser for et uvektet utvalg av mødre generelt. Av tabellene går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.

Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgstørrelser, Uvektet utvalg

Antall observasjoner

5/95

10/90

20/80

30/70

40/60

50/50

25

4,4

6,1

8,2

9,4

1,0

10,2

50

3,1

4,3

5,7

6,5

7,0

7,1

100

2,2

3,0

4,0

4,6

4,9

5,0

200

1,5

2,1

2,8

3,2

3,5

3,5

400

1,1

1,5

2,0

2,3

2,5

2,5

800

0,8

1,1

1,4

1,6

1,7

1,8

1000

0,7

0,9

1,3

1,4

1,5

1,6

1200

0,6

0,9

1,2

1,3

1,4

1,4

1500

0,6

0,8

1,0

1,2

1,3

1,3

2000

0,5

0,7

0,9

1,0

1,1

1,1

2500

0,4

0,6

0,8

0,9

1,0

1,0

3000

0,4

0,5

0,7

0,8

0,9

0,9

3262

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,8

Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidens­intervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: La M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet med grensene (M-2S) og (M+2S), vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen over for å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 1,4 når antall observasjoner er 1 000. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2 x 1,4. Det vil si at intervallet som strekker seg fra 67,2 til 72,8 prosent med 95 prosent sannsynlighet inneholder den tallstørrelsen en ville fått om hele befolkningen hadde vært med i undersøkelsen.

Konfidensintervall kan konstrueres for ulike sikkerhetsnivå. Et konfidensintervall med grensene (M+S) og (M-S) vil med 68 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi. Et konfidensintervall med grensene (M+2,6S) og (M-2,6S) vil med 99 prosent sannsynlighet inneholde populasjonens sanne verdi.

Ofte er det ønskelig å sammenlikne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenliknes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavviket til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor.

Ikke relevant.