Hver tredje kommunale krone til skolen

Kommunene i Akershus brukte i gjennomsnitt 34,2 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring i 2006. Nesten alle kommunene i fylket hadde i gjennomsnitt brukt en langt høyere prosentandel av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring enn landssnittet.

Kommunene i Hedmark, Buskerud, Telemark, Nordland og Finnmark i tillegg til Oslo, brukte en lavere prosentandel av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring enn landsgjennomsnittet.

I regnskapsåret 2006 hadde syv kommuner brukt over 40 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring. Disse var: Våler i Østfold, Sola, Klepp og Gjesdal i Rogaland, Meland og Fjell i Hordaland og Frei i Møre og Romsdal.

De fleste, 240 kommuner, hadde brukt mellom 30 og 39 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, mens 182 kommuner hadde brukt under 30 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til samme formål. Av disse 182 kommunene hadde Eidfjord i Hordaland og Kvæfjord i Troms brukt under 20 prosent.

Oslos netto driftsutgifter til grunnskolesektoren utgjorde 23,8 prosent av de samlede netto driftsutgifter i 2006. Oslo har både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Dette gjør at netto driftsutgifter i Oslo ikke er direkte sammenlignbare med andre kommuner.¹

Kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring av de samlede netto driftsutgifter har holdt seg nokså stabile i 2004-2006.

Ifølge opplæringsloven er det kommunens ansvar å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for alle som er bosatt i kommunen. Hvor mye midler og ressurser den enkelte kommune bruker for grunnskoleopplæring, varierer imidlertid fra kommune til kommune avhengig av deres skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten og ikke minst kommunenes prioritering av grunnskolesektoren i forhold til andre sektorer. En kan tenke seg at flere faktorer, deriblant bosetnings- og befolkningsstrukturen har sin betydning for kommunens prioritering av grunnskolesektoren.

69 000 kroner per elevplass

Netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde i gjennomsnitt 28,7 prosent av kommunenes samlede netto driftsutgifter. I skoleåret 2006/07 lå korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev på 68 800 kroner i landsgjennomsnittet. Det var 3 700 kroner mer enn skoleåret 2005/06. Gjennomsnittlig korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev var lavest i Oslo og høyest i Finnmark, 60 800 kroner i Oslo mot 85 200 kroner i Finnmark.

Driftsutgifter til undervisningsmateriell per grunnskoleelev var 1 360 kroner i 2006. Dette var 260 kroner mer enn skoleåret før, men 120 kroner mindre enn skoleåret 2002/03.

Av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev i skoleåret 2006/07 gikk hele 82 prosent til grunnskoleundervisning, og 18 prosent til skolelokale og skyss. Lønnsutgiftene utgjorde 79 prosent av de totale kostnadene per elevplass i grunnskolen.

Lønnsutgifter til grunnskole per elev var høyest i Finnmark og lavest i Akershus, henholdsvis 67 500 og 45 400 kroner. Ser en på lønnsutgifter i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, viser det seg at Oslo hadde høyest prosentandel lønnsutgifter av korrigerte brutto driftsutgifter. I Oslo utgjorde lønnsutgifter 83,4 prosent av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev. Lønnsutgifter til grunnskole per elev i Akershus utgjorde 74,6 prosent av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, noe som var lavest blant landets samtlige fylker.

Kostnadene per elev i grunnskole styres i stor grad av gjennomsnittlig gruppestørrelse. Antall elever per lærer og antall elevtimer per lærertimer påvirker lønns- og undervisningskostnader og dermed også korrigerte driftsutgifter til grunnskole per elev.

Sammenligner vi brutto driftsutgifter per elev med gruppestørrelse finner vi at 63 prosent av forskjellene i gjennomsnittlig brutto driftsutgifter per elev skyldes forskjeller i gruppestørrelse. For gjennomsnittlige lønnsutgifter forklarer variasjonen i gruppestørrelse hele 66 prosent av forskjellene. I klartekst betyr dette at dess mindre grupper skolene har, jo større blir utgiftene.

Lærersammensetningen er en annen faktor som kan ha betydning for kommunenes utgifter til grunnskole og grunnskoleopplæring. Lærernes ansettelsesforhold, ansiennitet og kompetanse er forhold som har betydning for kostnadene. I tillegg kommer spesielle tiltak for rekruttering av lærere som den enkelte kommune kan initiere, for eksempel høyere lønnsnivå.

Flest elevtimer per lærertime på ungdomstrinnet

Av de nærmere 620 000 elevene skoleåret 2006/07 gikk 431 000 på 1.-7. årstrinn (barnetrinn), mens 188 000 gikk på 8.-10. årstrinn (ungdomstrinn). Gjennomsnittlig gruppestørrelse var 13,5 på barnetrinnet og 15,1 på ungdomstrinnet.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse både for barne- og ungdomstrinn har ikke endret seg merkbart de siste årene.

I skoleåret 2006/07 hadde Akershus flest elevtimer per lærertime på barnetrinnet, med 15,8, mens Finnmark hadde færrest med 10,4. Blant kommunene hadde Sørum kommune i Akershus de største gruppene med 17,4. Rødøy kommune i Nordland hadde de minste med 6,2.

Oslo hadde flest elevtimer per lærertime på ungdomstrinnet blant fylkene med 17,3 i skoleåret 2006/07. Også på ungdomstrinnet var det Finnmark som hadde lavest gjennomsnittlig gruppestørrelse med 10,9 elevtimer per lærertime. Roan kommune i Sør-Trøndelag hadde de største gruppene på ungdomstrinnet med hele 26,2.

Gruppestørrelse per årstrinn varierer fra skole til skole innefor samme kommune. Det henger nok sammen med antall barn i skolealder i den enkelte skolekrets, og skolens tilgjengelige ressurser. Men påvirker gruppestørrelsen elevenes prestasjoner?

Hordaland flinkest i klassen

Elevenes prestasjoner måles ofte i grunnskolepoeng. Ut i fra tallmaterialet kan en ikke si at jo færre elever per lærer/elevtimer per lærertime, desto bedre grunnskolepoeng. Finnmark med færrest elevtimer per lærertime på ungdomstrinn, har lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng av alle fylker.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for hele landet i skoleåret 2006/07 var 43,64. Blant landets fylker var det Hordaland som kom best ut med 45,08 i gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Hordaland ble fulgt av Sogn og Fjordane og Oslo med henholdsvis 45,03 og 44,42 i gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Av kommunene var det Ulvik i Hordaland som hadde den høyeste poengskåren med 50,72.

Det er viktig å ta i betraktning at karakterene som ligger til grunn for grunnskolepoengene settes av lærere ved skolen og ikke en ekstern sensor. Derfor kan variasjoner mellom skolene, kommunene og fylkene i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, skyldes (også) andre grunner enn elevenes prestasjoner.

98 prosent av elevene som fullførte grunnskolen i Hordaland og Oppland i 2006, gikk videre til videregående opplæring fra og med høsten samme år. Gjennomsnittlig prosentandel for hele landet var på 97 prosent. Finnmark hadde lavest andel elever, 94 prosent, i overgangen fra grunnskole til videregående opplæring i 2006.

619 000 elever i grunnskole

Det var i alt 619 000 elever i grunnskolen i skoleåret 2006/07, så vidt færre enn skoleåret før. Det var første gang på 14 år at tallet på elever i norsk grunnskole gikk ned.

Til tross for nedgangen i antall elever i grunnskole i sin helhet, hadde frittstående skoler 213 flere elever i skoleåret 2006/07 enn skoleåret før. Dette tilsvarer en oppgang på 1,6 prosent.

Elever i frittstående grunnskoler utgjorde 2,2 prosent av alle elever i grunnskolen i det siste skoleåret. Dette var en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med skoleåret 2005/2006. Til sammenligning utgjorde elever i frittstående grunnskoler 1,7 prosent av elevmassen i skoleåret 2000/01.

Over 400 elever per kommunal skole i Oslo

Drøyt halvparten av norske elever gikk på en grunnskole med 300 elever eller mer i 2006, mens 39 prosent gikk i en grunnskole med 100-299 elever. Fordelingen av elever i forhold til skolestørrelse har ikke endret seg noe særlig i de siste årene.

Gjennomsnittlig antall elever per kommunal skole i landet utenom Oslo, var 194 elever i skoleåret som gikk. I Oslo var i gjennomsnittet 407 elever per kommunal skole. De største skolene ligger likevel i Randaberg i Rogaland hvor det er hele 540 elever per skole. I Nordlandskommunen Rødøy er det bare 28 elever per skole.