Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, 2009

Fylkeskommunenes samlede utgifter til kollektivtrafikken steg med drøyt 0,8 milliarder kroner, eller drøyt 10 prosent, fra 2008 til 2009. Også utgiftene til fylkesveier økte med rundt regnet 10 prosent. Ser vi på hele perioden 2005-2009, viser statistikken en vekst i fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til kollektivtrafikken på nesten 3,2 milliarder kroner, og til fylkesveier på nesten 0,6 milliarder kroner.

Kollektivtransportforetak påvirker tallene

Ifølge konsernregnskapet utgjorde fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til kollektivtrafikken 9,1 milliarder kroner i 2009. Dette var 380 millioner kroner mer enn hva ordinært regnskap viser. Forskjellen kan forklares ved to fylkeskommuner som har etablert egne særbedrifter for å administrere og organisere kollektivtrafikken i fylkene. I begge tilfellene er virksomheten organisert som fylkeskommunale foretak.

Mest per innbygger til samferdsel i nord og vest

”Gjennomsnittsfylket” brukte knapt 2 300 kroner per innbygger til samferdselsformål i 2009. Statistikken har gjennom hele 2000-tallet vist at det er fylkene i nord - Nordland, Troms og Finnmark - samt Sogn og Fjordane i vest som har de høyeste utgiftene til samferdsel regnet per innbygger. Sogn og Fjordane var på utgiftstoppen også i 2009 med et forbruk til samferdselsformål på nesten 4 300 kroner per innbygger. I både Nordland og Finnmark utgjorde tilsvarende utgift om lag 3 900 kroner. Vestfold var som vanlig fylket med lavest kostnader med drøyt 1 100 kroner per innbygger. Legges konserntallene til grunn, økte forbruket i gjennomsnittsfylket til drøyt 2 350 kroner samme år. For fylkene som har etablert fylkeskommunale foretak, det vil si Hedmark og Rogaland, viser statistikken en økning i brutto driftsutgifter per innbygger i 2009 på om lag 600 kroner for begge fylkene. Dermed utgjorde samferdselsutgiftene i alt henholdsvis 2 600 kroner og 2 650 kroner per innbygger.

Kollektivtransport: 86 prosent kjøp fra eksterne operatører

Av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter i 2009 utgjorde andelen kjøp av tjenester fra eksterne leverandører 70 prosent. Konserntallene viser videre at det er kollektivtrafikken som trekker andelen opp, med en andel eksterne kjøp på hele 86 prosent. På veisektoren er derimot fylkeskommunens egenproduksjon betydelig. Kjøpet av tjenester utgjorde her bare 6,5 prosent i 2009.

85 000 kroner per kilometer fylkesvei

Landets fylkesveinett utgjorde i alt knapt 27 300 kilometer i 2009. Fylkenes samlede utgifter til drift og vedlikehold av disse veiene utgjorde i 2009 2,3 milliarder kroner, som tilsvarer 85 000 kroner i gjennomsnitt per kilometer. Dette var om lag 8 000 kroner mer per kilometer enn i 2008. Rogaland og Nordland var fylkene med størst brutto driftsutgifter til fylkesveier dette året, med drøyt 190 millioner kroner hver. Ser vi derimot på driftsutgifter per kilometer fylkesvei, lå Akershus på topp med 168 000 kroner. Lavest lå Hedmark med 48 000 kroner.

Drøyt fire av fem kilometer fylkesvei har fast dekke

I hele landet var det til sammen 22 200 kilometer fylkesvei med fast dekke i 2009. Dette tilsvarer en dekningsgrad på drøyt 83 prosent. I perioden 2001-2009 økte den totale lengden fylkesveier med fast dekke med knapt 1 440 kilometer. Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag var fylkene med lavest andel fast dekke i 2001. Selv om disse er blant fylkene med sterkest vekst i antall kilometer med fast dekke, både absolutt og relativt sett, var det likevel de samme tre fylkene som kom dårligst ut også i 2009. I Nord-Trøndelag var det snaut 1 770 kilometer fylkesvei i 2009 - kun 46 prosent hadde fast dekke. Nest lavest, men likevel med en betydelig større dekningsgrad, kom Hedmark. I Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane og Finnmark har hele fylkesveinettet fast dekke.

Over 80 prosent av investeringene gikk til fylkesveier

De samlede brutto investeringene til samferdselsformål utgjorde 1,8 milliarder kroner i alt i 2009. Ingen av særbedriftene hadde regnskapsført investeringer i 2009. Både ordinært regnskap og konsernregnskap viser dermed samme tall. Med unntak av Hordaland, som på grunn av Bybanen i Bergen hadde regnskapsført 177 millioner kroner under forstadsbaner og sporveier i 2009, hadde fylkene betydelig høyere investeringer i fylkesveier enn i kollektivtrafikken. Fylkenes samlede investeringer i fylkesveier var i 2009 1,5 milliarder kroner.

Investeringsregnskapet viser at Troms hadde de største investeringene til fylkesveier i 2009 med 195 millioner kroner. Dette var en økning fra 2008 på drøyt 45 millioner kroner. Troms har vært helt i toppen også i perioden 2001-2009. Det er kun Møre og Romsdal og Nordland som har hatt høyere investeringer i fylkesveier samlet sett for hele perioden.

Troms hadde de høyeste investeringene også regnet per kilometer fylkesvei, med nesten 113 000 kroner i 2009. Deretter kom Rogaland med 90 000 kroner og Møre og Romsdal med 82 000 kroner. I denne sammenligningen er Nordland, med 45 000, blant fylkene med lavere investeringer til fylkesveinettet enn landsgjennomsnittet på 55 000 kroner per kilometer. Hedmark har et fylkesveinett, som tilsvarer Nordlands, på drøyt 2 500 kilometer. Men hedmarkingene investerte i 2009 bare en tredjedel av det nordlendingene investerte per kilometer. Aust-Agder lå aller lavest med knapt 12 000 kroner investert per kilometer fylkesvei.

Mer til drift og vedlikehold av kommuneveier, men mindre til investeringer

Kommunenes samlede driftsutgifter til samferdselsformål var ifølge konsernregnskapet på drøyt 6,1 milliarder kroner i 2009. Dette innebærer en økning på om lag 485 millioner kroner fra 2008. Utgiftene til de kommunale veiene utgjorde drøyt 78 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Av disse utgiftene gikk 812 millioner kroner til veitiltak rettet mot trafikksikkerhet og miljø, en økning på 134 millioner kroner fra 2008. De samlede brutto investeringene var på nesten 4,6 milliarder kroner i 2009. Av dette ble 3 milliarder investert i kommuneveier. Begge investeringspostene viser en nedgang fra 2008 på henholdsvis 600 og 135 millioner kroner.

568 millioner til gatelys

Kommunene har ansvaret for gatebelysning langs riks- og fylkesveier i tillegg til belysningen langs kommuneveiene. Dette er en betydelig utgiftspost som har vært relativt konstant de siste årene. I 2005 utgjorde kommunenes samlede utgifter til gatebelysning 495 millioner kroner. I 2009 var tilsvarende utgift økt til 568 millioner kroner. 437 millioner kroner gikk til belysning langs kommuneveier dette året, mens 131 millioner kroner gikk til lys langs riks- og fylkesveier.

Knapt to tredjedeler av kommuneveiene har fast dekke

Ved utgangen av 2009 var det registrert knapt 38 600 kilometer kommunevei. Av disse veiene hadde om lag 25 000 kilometer fast dekke. Det er stor forskjell på kommunene i dekningsgrad. Mens for eksempel gjennomsnittskommunen i Akershus hadde en andel fast dekke på 88 prosent, var tilsvarende andel blant kommunene i Hedmark 39 prosent.