Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, 2006

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til samferdselsformål utgjorde knapt 7,4 milliarder kroner i 2005, en vekst fra 2004 på om lag 520 millioner kroner eller 7,5 prosent. 5,6 milliarder gikk til kollektivtrafikken, mens resten, drøyt 1,7 milliarder kroner, gikk til veiformål. Kommunenes samlede brutto driftsutgifter var 3,2 milliarder kroner hvorav 3 milliarder gikk til veier.

Betydelig vekst i utgifter til kollektivtransport

Mens veksten i fylkenes brutto driftsutgifter til kollektivtransport var på knapt 510 millioner kroner fra 2004 til 2005, økte utgiftene til veier med knappe 8 millioner kroner i samme periode. Sammenlignet med fylkeskommunenes brutto driftutgifter i 2001, viser statistikken for 2005 en vekst på om lag 80 millioner kroner til fylkesveier. Tilsvarende vekst i utgifter til kollektivtrafikken var 1 500 millioner.

Fortsatt mer per innbygger i nord og vest

"Gjennomsnittsfylket" brukte 1 590 kroner per innbygger til samferdselsformål i 2005, en økning fra 2004 på 100 kroner. Vestfold er fortsatt fylket med lavest brutto driftsutgifter per innbygger med ca. 690 kroner. Sogn og Fjordane er som tidligere år fortsatt på utgiftstoppen med drøyt 3 180 kroner per innbygger. Nivået har vært relativt stabilt de senere årene. Også de nordligste fylkene ligger høyt målt i brutto driftsutgifter per innbygger med 2 980, 2 830 og 2 415 kroner for henholdsvis Finnmark, Nordland og Troms.

Stor andel kjøp av transport i fylkeskommunal tjenesteproduksjon

5,2 milliarder, eller om lag 70 prosent av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter i 2005, var kjøp av tjenester fra eksterne foretak. Dette var en økning fra 2004 på 425 millioner kroner. 5,1 milliarder kroner utgjorde fylkeskommunenes kjøp fra kollektivtransportnæringen. Av dette gikk 3,1 milliarder til operatører i rutebilsektoren.

Mens knapt 100 millioner kroner gikk til kjøp av tjenester innenfor veisektoren, var fylkenes egen tjenesteproduksjon betydelig på denne sektoren med 1,2 milliarder kroner i 2005.

Tre av fire reiser med buss

Tallet på kollektivreiser økte med 4 millioner fra 2004 til 392 millioner i 2005 (eksklusiv transport med jernbanen). Det var flest reiser i Oslo med 159 millioner. Oslo var dermed tilbake på samme nivå som i 2002 etter en liten nedgang i kollektivreiser i 2003 og 2004. Færrest kollektivreiser var det i Finnmark med 3,5 millioner reiser. Også tallet på kollektivreiser regnet som reiser per innbygger, var betydelig høyere i Oslo enn for de øvrige fylkeskommunene, med 295 reiser per innbygger i 2005. Dette var nesten tre flere reiser per Oslo-borger enn i 2004. Oslo Sporveier stod for 178 av de 295 kollektivreisene hver Oslo borger foretok i fjor. .

Landsgjennomsnittet var drøyt 84 reiser per innbygger i 2005. Dette er på samme nivå som for 2004 og 2003, men knapt to reiser færre enn i 2002. Hordalendingene er de som reiser nest mest kollektivt, 87 reiser per innbygger, tett fulgt av Sør-Trøndelag og Finnmark. I disse fylkene reiste innbyggerne henholdsvis knapt 85 og drøyt 84 reiser med kollektive transportmidler i 2005.

Buss er det dominerende kollektive transportmiddelet med 283 millioner reiser i 2005. Dette tilsvarte en andel av samtlige kollektive reiser på noe over 72 prosent, det vil si at nesten tre av fire reiser foretas med buss. I Oslo var tilsvarende andel knappe 40 prosent eller 61 millioner reiser i 2005. Samtlige øvrige fylker har andel bussreiser på over 90 prosent bortsett fra Sogn og Fjordane med en andel på drøyt 84 prosent eller 4,4 millioner reisende. 0,8 millioner reiste med båtruter og fylkesveiferger i dette fylket i 2005. Det var fylker med større båttrafikk enn Sogn og Fjordane, for eksempel Rogaland med over 1,2 millioner passasjerer i 2005. Til gjengjeld var det over 20 millioner bussreiser i Rogaland i 2005.

64 500 kroner per kilometer fylkesvei

Fylkenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveinettet var på drøyt 1,7 milliarder kroner i 2005 som i 2004. Nordland hadde som for tidligere år også i 2005 de høyeste driftsutgiftene med drøyt 200 millioner kroner, en nedgang fra 2004 med knapt 10 millioner. Dette tilsvarte en brutto driftsutgift på 78 000 kroner per kilometer fylkesvei i Nordland i 2005. Både Vestfold, Hordaland og Møre og Romsdal lå her høyere enn Nordland med om lag 83 000 kroner per kilometer vei. Landsgjennomsnittet var økt med bare 200 hundre kroner fra 2004 til 64 500 i 2005. De laveste kostnadene per kilometer fylkesvei hadde Hedmark og Østfold med om lag 40 000 kroner hver.

Fast dekke og fartsgrense 50 km/t

Antall kilometer fylkesvei har vært stabilt de siste årene og utgjør drøyt 27 000 kilometer ved utgangen av 2005. Antall kilometer med fast dekke har økt med 585 kilometer fra 2001 til 21 350 i 2005. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig dekningsgrad på knapt 79 prosent i 2005. Høyest andel fast dekke var det i Vestfold og Finnmark med tilnærmet 100 prosent, mens Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag kom dårligst ut med andeler på henholdsvis 44 og 61,5 prosent. Også fylkesveiene i Hedmark hadde lav andel fast dekke (62 prosent).

Antall kilometer fylkesvei med fartsgrense 50 km/t øker noe hvert år og utgjorde 3 940 kilometer i 2005, en økning med 160 kilometer fra 2001. Knapt 15 prosent av fylkesveiene hadde denne fartsgrensen. Mest regulert var Hordaland og Akershus hvor henholdsvis 37 og 27 prosent av fylkesveinettet var begrenset til 50 km/t. Tilsvarende andel i Hedmark var 6 prosent.

Nesten 380 kroner til vei per innbygger

Målt per innbygger utgjorde fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveier knapt 380 kroner i gjennomsnitt i 2005 som i 2004. Høyest lå Sogn og Fjordane med 960, deretter fulgte Nordland med 850 kroner. De laveste kostnadene regnet per innbygger hadde Akershus og Østfold med henholdsvis 170 og 155 kroner.

Økte investeringer til fylkesveiene

De samlede brutto investeringene til samferdselsformål utgjorde knapt 1,1 milliarder kroner i alt i 2005. For alle fylkene, med unntak av Oslo, er det investeringene i fylkesveiene som dominerer med drøyt 880 millioner kroner i alt. Dette var en økning fra 2004 på 128 millioner kroner og tilsvarte knapt 83 prosent av de totale investeringene til samferdsel. Holdes Oslo utenfor, øker andelen til 99,5 prosent. Forklaringen er at veinettet i Oslo er definert som kommunal vei og gate. De fylkeskommunale investeringene til samferdsel i Oslo gikk til forstadsbaner og sporveier med 185 millioner kroner i 2005.

De største investeringene til fylkesveier i 2005, som i 2004, ble gjennomført i Møre og Romsdal med knapt 110 millioner kroner. Dette var likevel en nedgang fra 2004 med drøyt 30 millioner. Gjennomsnittsfylket investerte drøyt 46 millioner kroner i 2005, en økning på 7 millioner i gjennomsnitt per fylke fra 2004. Også for 2005 var fylkesveiinvesteringene lavest i Aust-Agder med knapt 5 millioner.

Møre og Romsdal hadde de høyeste investeringene også regnet per kilometer fylkesvei med 62 000 kroner i 2005 tett fulgt av Sør-Trøndelag med 61 500 kroner. Landsgjennomsnittet var knapt 33 000 kroner, om lag 5 000 kroner høyere enn for 2004. Aust-Agder og Hedmark hadde de laveste investeringene med henholdsvis 5 000 og 9 000 kroner per kilometer fylkesvei i 2005.

Kommuneveier

Kommunenes samlede brutto driftsutgifter til samferdsel var i 2005 på drøyt 3,2 milliarder kroner, en økning med om lag 65 millioner kroner fra 2004. Utgiftene til de kommunale veiene stod for 3,0 milliarder kroner eller drøyt 94 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Av disse utgiftene gikk 515 millioner kroner til veitiltak rettet mot trafikksikkerhet og miljø, en økning med 20 millioner fra 2004. De samlede brutto investeringene var på 2,1 milliarder kroner i 2005. Dette var en vekst i investeringene på 390 millioner kroner fra 2004.

Kommunene har ansvaret for gatebelysningen langs riks- og fylkesveiene i tillegg til belysningen av kommuneveiene. Dette er en betydelig utgiftspost. Kostnadene til gatebelysning har imidlertid vært relativt konstante de siste årene. I 2005 var kostnaden på 495 millioner kroner. Dette var en økning fra 2004 med 18 millioner kroner, men 7 millioner kroner lavere enn for 2003 (482 i 2002). 381 millioner kroner ble brukt til gatebelysning langs kommuneveier i 2005, mens drøyt 113 millioner kroner gikk til belysning langs riks- og fylkesveier med kommunalt ansvar for belysning. Kostnadene omfatter både utbygging og vedlikehold/drift.

Ved utgangen av 2005 var det registrert 38 500 kilometer kommunevei. Drøyt 12 350, eller 32 prosent av kommuneveiene, hadde fartsgrense 40 km/t eller lavere. Dette var en økning fra 2004 med 515 kilometer. Tallet på oppmerkede innfartsparkeringsplasser var i 2005 på drøyt 18 700.

Det var 886 statlig vedlikeholdte tunneler i 2005, en økning med 72 tunneler fra 2004.

Tallene presentert i denne artikkelen representerer bare et lite utdrag av statistikken om samferdsel. Mer detaljerte tall for både kommuner og fylkeskommuner finnes på: http://www.ssb.no/kostra . Vær oppmerksom på at KOSTRA-Samferdsel inkluderer bare den tilskuddsberettigede delen av kollektivtrafikken. Det skal påpekes at både produksjons- og regnskapstallene for kommuner som fra 2004 har overtatt fylkeskommunale samferdselsoppgaver for sin region (jf. forsøket med oppgavedifferensiering), er tatt med under respektive fylkeskommune i denne artikkelen. Dette gjelder Trondheim og Bergen kommune som er tatt med i henholdsvis Sør-Trøndelag og Hordaland fylkeskommune. Regnskapstall for virksomheter organisert som kommunale og fylkeskommunale foretak (KF og FKF) og interkommunale selskaper (IKS), er ikke med i denne publiseringen, men vil bli tatt med ved publisering av konserntall.

Tabeller:

• Tabell 1 Samferdselssektoren. Diverse hovedstørrelser og nøkkeltall, etter fylke. 2005