Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, 2010

Fylkeskommunenes samlede utgifter til kollektivtrafikken økte med nesten 2 milliarder kroner i 2010. Fergerutene stod for nesten 1,3 milliarder av denne veksten. De samlede utgiftene til drift og vedlikehold av fylkesveinettet økte med 2,6 milliarder kroner, eller 110 prosent fra 2009 til 2010.

Fylkeskommunenes utgifter ved kjøp av transporttjenester for båtruter, sporveier og forstadsbaner og buss, er ikke direkte berørt av forvaltningsreformen. Mens fylkeskommunens brutto driftsutgifter utgjorde om lag 1,1 milliarder kroner til båtruter og 1,5 milliarder til sporveier og forstadsbaner i 2010, la busstrafikken beslag på nesten 6,3 milliarder kroner. Det er en vekst på nesten 9 prosent fra 2009. Beløpet omfattet nesten 40 prosent av fylkeskommunens samlede brutto utgifter til samferdselsformål i 2010.

62 prosent vekst i fylkesveinettet

Forvaltningsreformen førte til at landets fylkesveinett økte med om lag 17 000 kilometer, til nesten 44 300 kilometer, fra 2009 til 2010. Nordland hadde den største tilveksten av fylkesveier med om lag 1 500 kilometer, en vekst på 60 prosent. Det var mange fylker med sterkere relativ vekst i fylkesveinettet fra 2009 til 2010. Finmark hadde en vekst som var lavere enn ”gjennomsnittsfylket” (944 kilometer), men som målt i prosent var hele 137. Til sammenligning var den relative veksten på kun 37 prosent i Rogaland.

Fortsatt mest til samferdsel per innbygger i nord og vest

Forvaltningsreformen befester at det er Nordland, Troms og Finnmark, samt Sogn og Fjordane, som har de største utgiftene til samferdsel regnet per innbygger. Sogn og Fjordane var på utgiftstoppen også i 2010, med Troms hakk i hel. Begge hadde et forbruk på om lag 6 500 kroner per innbygger til samferdselsformål. Vestfold var fortsatt fylket med lavest utgifter til samferdsel per innbygger, med drøyt 1 700 kroner. I ”gjennomsnittsfylket” utgjorde forbruket per innbygger knapt 3 300 kroner i 2010, eller 1 000 kroner mer enn i året før.

I Akershus økte forbruket per innbygger til samferdselsformål med bare 130 kroner, til knapt 1 900 kroner, fra 2009 til 2010. Dette kan forklares med et høyt innbyggertall samtidig som fylket var relativt lite berørt av forvaltningsreformen. Antall kilometer fylkesvei økte med knapt 700 kilometer fra 2009 til 2010 i Akershus. Dette var mindre enn halvparten av veksten i fylkesveinettet i Nordland.

110 000 kroner per kilometer fylkesvei

Fylkenes samlede utgifter til drift og vedlikehold av fylkesveiene utgjorde 4,9 milliarder kroner i 2010. Det tilsvarer 110 400 kroner i gjennomsnitt per kilometer. Dette var 25 000 kroner mer per kilometer enn året før. Også denne sammenligningen blir ikke helt dekkende da de ”øvrige riksveiene” som fylkeskommunen overtok ansvaret for 1. januar 2010 vil ha strengere krav til drift, vedlikehold og investeringer enn de gamle fylkesveiene. Mer trafikk, og ikke minst næringslivets krav til framføring av sine transporter, er større utfordringer for de nye fylkesveiene. Dette vil medføre at også gjennomsnittskostnaden per meter vei for samtlige fylkesveier øker som en følge av forvaltningsreformen.

Hordaland og Møre og Romsdal var fylkene med størst brutto driftsutgifter til fylkesveier i 2010. Utgiftene i Hordaland var 145 500 kroner per kilometer fylkesvei, mens tilsvarende tall for Møre og Romsdal var 138 400 kroner. Utgiftene til Akershus økte med moderate 8 500 kroner per kilometer fylkesvei fra 2009 til 2010. Fylket lå likevel på topp også i fjor med 176 700 kroner i brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei. Igjen lå Hedmark lavest med 66 000 kroner.

Forvaltningsreformen førte til mer fast dekke

I hele landet var det til sammen 38 100 kilometer fylkesvei med fast dekke per 31. desember 2010. Dette gir en dekningsgrad på 86 prosent, en vekst på 4,5 prosentpoeng fra året før. Veksten skyldes at drøyt 93 prosent av de ”nye” fylkesveiene fylkeskommunene overtok i 2010 var asfaltert.

Det er vesentlige endringer fra 2009 til 2010 i fylkenes andel av fylkesveier med fast dekke. Nordland, som overtok flest kilometer med tidligere ”øvrig riksvei”, endte opp med 3 550 kilometer fylkesvei med fast dekke ved utgangen av 2010. Det gir en dekningsgrad som landsgjennomsnittet. Fylkesveinettet med fast dekke i Nord-Trøndelag økte med drøyt til 2 000 kilometer, fra 2009 til 2010. Selv om dekningsgraden økte, var Nord-Trøndelag fortsatt fylket med lavest andel fylkesveier med fast dekke i fjor. I noen fylker var andelen fast dekke lavere på de veiene som ble overtatt enn for de ”gamle” fylkesveiene. I 2009 var dekningsgraden 100 prosent i Hordaland, men året etter hadde andelen falt til 86 prosent og utgjorde 2 475 kilometer.

Mer til investeringer i kommuneveier, uendret til drift og vedlikehold

Kommunenes samlede driftsutgifter til samferdselsformål var på 6,1 milliarder kroner i 2010, det samme som i 2009. Utgiftene til de kommunale veiene utgjorde nesten 81 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Av disse utgiftene gikk 1 milliard kroner til veitiltak rettet mot trafikksikkerhet og miljø, en økning på 188 millioner kroner fra 2009. De samlede brutto investeringene var på nesten 4,3 milliarder kroner i 2010. Av dette ble nesten 3,2 milliarder investert i kommuneveier. Mens det samlede investeringsnivået viser en nedgang med 290 millioner kroner fra 2009, økte veiinvesteringene med 160 millioner kroner.

Kommunene har ansvaret for gatebelysning langs riks- og fylkesveier, i tillegg til belysningen langs kommuneveiene. Dette er en betydelig utgiftspost som har vært relativt konstant de siste årene. I 2005 utgjorde kommunenes samlede utgifter til gatebelysning 495 millioner kroner. I 2010 var tilsvarende utgift økt til knapt 560 millioner kroner. 444 millioner kroner gikk til belysning langs kommuneveier i 2010, mens 114 millioner kroner gikk til belysning langs riks- og fylkesveier med kommunalt ansvar for belysning.

Drøyt hver tredje kilometer kommunevei har grusdekke

Ved utgangen av 2010 var det registrert knapt 38 750 kilometer kommunevei. Av disse veiene hadde om lag 13 650 kilometer fortsatt grusdekke. Det er stor forskjell mellom kommunene i dekningsgrad. Gjennomsnittskommunen i Vestfold hadde lavest andel grusdekke med 5 prosent. Kommunene i Nord-Trøndelag befant seg i andre enden av skalaen, med hele 72 prosent grusdekke i gjennomsnitt.