Flere doktorgrader innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap i 2023

Antallet nye doktorgrader innenfor teknologi har økt jevnt over tid. Utviklingen fortsatte i 2023 med en betydelig økning sammenlignet med året før (281 grader i 2022 og 335 grader i 2023). Matematikk og naturvitenskap har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, med rundt 300 nye doktorgrader hvert år. Etter en nedgang i 2022, var antallet i 2023 tilbake på samme nivå som tidligere år. Øvrige fagområder hadde en svak nedgang i antall nye doktorgrader.

Medisin og helsefag var fortsatt det klart største fagområde i 2023 (29 prosent). Samfunnsvitenskap og teknologi var de nest største fagområdene, hver av dem utgjorde 21 prosent av doktorgradene, mens doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap utgjorde 19 prosent i 2023.

Rekordhøy andel kvinner blant de nye doktorene

Andelen kvinner blant dem som avlegger en doktorgrad i Norge har vært rundt 50 prosent de siste ti årene. I 2023 var hele 54 prosent av de nye doktorene kvinner. Det er den høyeste kvinneandelen hittil.

Figur 2 viser at kjønnsfordelingen er svært ulik mellom fagområdene. Mens medisin og helsefag og samfunnsvitenskap har hatt en overvekt av kvinnelige doktorander de siste årene, har menn vært i flertall innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene). Innenfor humaniora og kunstfag varierer kjønnsfordelingen en del fra år til år.

I 2023 fortsatte kvinneandelen å øke innenfor medisin og helsefag, der hele 68 prosent av de nye doktorene var kvinner. I MNT-fagene, der kvinnene tradisjonelt har vært i mindretall, ser vi at kvinneandelen fortsatt ligger på rundt 30 prosent i teknologi, mens den øker betydelig innenfor matematikk og naturvitenskap. Hele 48 prosent av de som avla en doktorgrad innenfor matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin) i 2023, var kvinner.

Over halvparten disputerer ved NTNU eller Universitetet i Oslo

De fleste doktorgradene blir avlagt ved breddeuniversitetene. De to største er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO), der til sammen 53 prosent av doktorgradene i 2023 ble avlagt. Ved NTNU ble det i 2023 for første gang holdt flere disputaser enn ved UiO.

Tabell 1 Avlagte doktorgrader etter lærested. 2019–2023. Antall

Kilde: Forskerpersonale, Statistisk sentralbyrå

Utenlandske statsborgere i flertall innenfor MNT-fag

Andelen utenlandske statsborgere blant nye doktorer har økt over tid, illustrert i figur 3. I 2023 var andelen på rekordhøye 44 prosent, likt som i 2021.

Utenlandske statsborgerne utgjorde en særlig høy andel blant de som disputerte innenfor teknologi (64 prosent) og matematikk og naturvitenskap (59 prosent, inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin).

Vel 5 prosent av avhandlingene ble skrevet på norsk

Engelsk er det dominerende språket i doktoravhandlinger. I 2023 ble 94 prosent av avhandlingene skrevet på engelsk, mens andelen norskspråklige avhandlinger var den laveste hittil, med vel 5 prosent, 2 prosentpoeng lavere enn de foregående årene. 9 prosent av doktorandene med norsk statsborgerskap skrev avhandlingen på norsk i 2023.

– Økt innslag av doktorander som har et annet morsmål enn norsk og flere doktorgrader innenfor MNT-fagene er faktorer som bidrar til at færre avhandlinger blir skrevet på norsk, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken i Statistisk sentralbyrå. – Innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap blir fremdeles om lag hver sjette avhandling skrevet på norsk, mens når det gjelder teknologiske og naturvitenskapelige fag er avhandlinger på norsk helt fraværende.