13654_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/nav_statres/aar
13654_om
statistikk
2014-12-09T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Arbeid og lønn
no
true
Utbetalinger fra arbeids- og velferdsetaten (NAV). I 2013 fortsatte økningen i antall alderspensjonister, men det ble færre mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) - StatRes (opphørt)2013

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Arbeids- og velferdsetaten (NAV) - StatRes (opphørt)
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ressursinnsats, utgifter

Egenproduksjon: Består i utgangspunktet av summen av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalkostnader. Data for kapitalkostnader, det vil si avskrivninger og kalkulatoriske renter som følge av kapitalbinding, er ikke tilgjengelig for de fleste statlige virksomheter inkludert Arbeids- og velferdsetaten. Dette elementet er derfor ikke med i egenproduksjonen. Utgangspunkt for det publiserte beløpet er post 1-29 i statsregnskapet.

Lønnskostnader: Omfatter alle utgifter virksomhetene har i egenskap av arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 1-29 underpost 11-19, ref. R101. Inkluderer bl.a. arbeidsgiveravgift, men ikke reiseutgifter og innkjøp av renholdstjenester eller andre innkjøpte arbeidsintensive tjenester. Inntektsførte lønnsrefusjoner trekkes fra.

Kjøp av varer og tjenester: Omfatter verdien av anvendte innsatsvarer og tjenester i produksjonen. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsført beløp på post 1-29, underpost 21-29, ref. R101.

Overføringer: Omfatter tilskudd til privat sektor, det vil si post 70-79 i statsregnskapet. Arbeids- og velferdsetaten står i en særstilling i staten ved at etaten står for mesteparten av statens totale overføringer, i første rekke fordi etaten står for utbetalingene knyttet til de ulike trygdeordningene. Utgangspunkt for den publiserte størrelsen er regnskapsførte beløp på post 70-79, ref. R101.

Investeringer: Anskaffelse og større vedlikehold i tilknytning til fast eiendom, eller større anskaffelser av driftsmidler av varig verdi. Utgangspunkt for størrelsen er regnskapsførte beløp på post 30-49, ref. R101. Eventuelle inntekter fra tilsvarende salg kommer til fratrekk.

Ressursinnsats, årsverk

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Aktiviteter/tjenester:

Antall personer på arbeidsrettede tiltak (årsgjennomsnitt) : Tiltaksstatistikken omfatter både personer i arbeidsrettede og rehabiliterende tiltak. Statistikk fordeles på tre grupper:

  • Ordinære tiltaksdeltakere
  • Nedsatt arbeidsevne
  • Andre tiltaksdeltakere

Gruppen andre tiltaksdeltakere er ny fra 2009 og omfatter tiltaksdeltaker som ikke er arbeidssøkere og som ikke har servicebehov "nedsatt arbeidsevne". Dette vil i hovedsak være personer med servicebehov knyttet til sykefraværsoppfølging, omfatter også andre personer som ikke er arbeidssøkere.

Mottakere av barnetrygd: Barnetrygd blir gitt til barn under 18 år som er bosatt i Norge. Etter EØS-reglene blir det også betalt barnetrygd for barn som er bosatt i andre EØS-land. Dette gjelder når mor eller far til barnet arbeider i Norge og er medlem i Folketrygden, men har bosted i et annet EØS-land sammen med barnet.

Mottakere av kontantstøtte: Ordningen med kontantstøtte ble innført for 1-åringer fra 1. august 1998 og for 2-åringer fra 1. januar 1999. Kravet for rett til kontantstøtte er at barnet ikke har heiltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd. Ifølge kontantstøtteloven kan kontantstøtte utbetales til barn mellom ett og tre år, og maksimalt i 23 måneder, men barnet kan ikke ha heltidsplass i barnehage. Unntaket fra dette er for adopterte barn. For adopterte barn kan det ytes kontantstøtte frem til skolealder, men også for disse barna er perioden med kontantstøtte begrenset til 23 måneder.

Bidragsmottakere (desember) : Mottakeren av bidragsforskudd/barnebidrag. For de mottakere som har fått innvilget forskudd utløses forskuddet ved manglende eller for sein betaling av barnebidrag fra bidragspliktig, samt i tilfeller der bidraget er lavere enn forskuddet.

Antall barn med barnebidrag: Barn som er under 18 år og som ikke bor sammen med begge foreldrene, kan ha rett til bidragsforskudd. Bidragsforskuddet er behovsprøvd (fom 1.10.03) ut fra bidragsmottakers inntekt, sivile status med mer. Det er et vilkår for å få bidragsforskudd at det er eller blir avtalt/fastsatt et bidrag til barnet fra den andre av foreldrene (med unntak av tilfeller der far er ukjent). Forelderen som ikke bor sammen med barnet plikter etter barnelovens § 67 å betale barnebidrag. Plikten til å betale bidrag varer normalt ut den måneden barnet fyller 18 år. Det kan etter søknad pålegges bidrag ut over barnets fylte 18 år dersom barnet går på videregående skole.

 

Resultater:

Mottakere av dagpenger (årsgjennomsnitt): Dagpenger mottas av registrerte arbeidsledige og delvis ledige arbeidssøkere. Dagpenger kan også ytes når en arbeidssøker er på tiltak.

Mottakere sykepenger (per 30. juni):

Antall personer som mottar sykepenger.

Antall personer med nedsatt arbeidsevne (årsgjennomsnitt): Betegnelsen personer med nedsatt arbeidsevne erstatter begrepet yrkeshemmet fra og med januar 2009. Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter både persongruppen som tidligere ble betegnet som yrkeshemmet, samt andre personer som pga for vurdering av behov for attføring tidligere i syke- og rehabiliteringspengeløpet. Personer som vurderes for attføring tidligere (enn før) i et syke- eller rehabiliteringspengbeløp vil motta en behovs- og arbeidsevnevurdering som blir registrert i arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystem. Av disse vil noen starte på et attføringsløp tidligere enn man ville gjort uten tidlig arbeidsevnevurdering og noen vil få omtrent samme tidspunkt for oppstart av attføring. Begge disse to gruppene vil bli tidligere registrert som "person med nedsatt arbeidsevne" og isolert medføre at det i statistikk blir flere personer med nedsatt arbeidsevne enn før og at økning i hovedsak vil omfatt personer som ennå ikke har startet på tiltak og personer hvor det ennå er for tidlige å fatte beslutning om hensiktmessig attføring.

Mottakere av uførepensjon: Statistikken omfatter personer i alderen 18-66 år som mottar uførepensjon. Uførepensjon skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Alderspensjonister: Alderspensjon fra folketrygden er en ordning som sikrer deg inntekt i alderdommen. Statistikken omfatter personer som er 62 år eller eldre og mottar alderspensjon. For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, må personen ha tilstrekkelig høy opptjening. Det er mulig å kombinere alderspensjon med arbeid uten at pensjonen blir redusert.

Mottakere av avtalefestet pensjon (AFP): AFP er en frivillig tidligpensjonsordning for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Ordningen ble innført 01.01.1989 som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO, og gjaldt da bare 65- og 66-åringer innen LO-/NHO-området. Senere er ordningen utvidet flere ganger og omfatter personer i alderen 62-66 år som mottar AFP. Statistikken omfatter mottakere i både privat og offentlig sektor og består av 5 forskjellige AFP-ordninger.

Ytelsen kan kombineres med arbeid.

Nav publiserer for 2009 - 2012 kun statistikk over AFP-mottakere i privat sektor og i Spekter. Dette fordi Nav har for få mottakere av Avtalefestet pensjon (AFP) offentlig sektor i statistikken for 2009 - 2012, men de jobber med å korrigere statistikken. Dette skyldes hovedsaklig manglende antall nye pensjonister i kommunal sektor, og Nav antar at de har et avvik på omlag 5 prosent for antall pensjonister totalt. Forklaringen er manglende innrapportering av nye AFP-mottakere i kommunal sektor.

Personer med supplerende stønad: Statistikken omfatter personer som er 67 år eller mer og mottar supplerende stønad. Supplerende stønad gis til personer som mottar liten eller ingen alderspensjon. Samlet skal eventuell inntekt og stønad tilsvare folketrygdens minstepensjon.

Mottakeren må være bosatt i Norge for å få utbetalt stønaden.

Antall med grunnstønad: Statistikken omfatter personer som mottar grunnstønad.
Stønaden skal dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Grunnstønad ytes etter 6 satser, og reguleres vanligvis 1.1. hvert år. Det gjelder ingen generell aldersgrense for grunnstønad, unntatt for grunnstønad til transport, som ikke gis om ekstrabehovet oppstår etter fylte 70 år.

Antall med hjelpestønad: Statistikken over Hjelpestønad omfatter personer som mottar grunnstønad. Stønaden skal gi økonomisk kompensasjon for utgifter til særskilt tilsyn eller pleie på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det forutsettes at det foreligger et privat pleieforhold. Hjelpestønad ytes etter 1 ordinær sats (ingen aldersgrense) og 3 ulike satser for forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år. I tillegg er det en sats 0 for personer som får stønad etter gammel ordning til hjelp i huset.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP): Statistikken omfatter personer i alderen 18-67 år som er registrert med rettighetsstatus arbeidsavklaringspenger, som følge av gjeldende vedtak om AAP fra Nav. Denne statistikken vil ifølge Nav bli publisert inntil man har fått feilrettet løsningen som baserer seg på utbetaling. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger med oppfølgingsvedtak: se nav.no

 

Relaterte tall:

Sysselsatte 15-74 år: Dette er årsgjennomsnitt fra Arbeidskraftundersøkelsen i SSB.

Arbeidsledige 15-74 år: Dette er årsgjennomsnitt fra Arbeidskraftundersøkelsen i SSB.

Registrerte arbeidsledige (NAV-tall, årsgjennomsnitt): Omfatter alle ordinære arbeidssøkere som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Standard klassifikasjoner

Utgiftene blir i hovedsak klassifisert etter definisjonene i IMFs Government Finance Statistics Manual 2001 (GFSM2001). I enkelte tilfeller er definisjonene avveket for å få et mer realistisk bilde av ressursbruken.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Nei

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant.

Bakgrunn

Formål og historie

Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet. Statlig virksomhet er i denne sammenhengen avgrenset til statsforvaltningen. StatRes skal være sentralt i utviklingen av statistikken om offentlig sektor, og representere et rammeverk for å videreutvikle statistikkene som omhandler statsforvaltningen.

De første publiseringene i StatRes fant sted høsten 2007. Arbeids- og velferdsetaten ble tatt inn i StatRes i 2009, med tallserier tilbake til 2006.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet fra før, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene, og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og skattebetalere, media, myndighetene, offentlig forvaltning, forskere, næringslivsorganisasjoner, skoleelever og studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikkene bør sees i sammenheng med SSBs fagstatistikker på dette området og NAV sine egne statistikker.

http://www.nav.no

 

http://www.ssb.no/emner/06/02/sykefratot/

http://www.ssb.no/regledig/

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1,2-2,3-2 (administrative registre).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Populasjon er den statlige delen av Arbeids- og velferdsetaten.

Datakilder og utvalg

Stønadsstatistikk:

SSB får data fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

 

Arbeidssøkerstatistikk og Antall personer på arbeidsrettede tiltak:

SSB får data fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ressursinnsats målt i kroner

Datakilden er Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og består av regnskapsdata som innrapporteres til SSØ i forbindelse med utarbeidelse av St.meld.nr 3 &– Statsregnskapet.

Personelldata

SSBs registerbaserte personellstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold hentes fra Arbeidstakerregisteret (Nav) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes Navs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak og fødselspengemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Personelltall

Datainnsamlingen skjer ved uttrekk fra flere registre (se 3.2. Datakilder).

Ressursinnsats målt i kroner.

De innrapporterte regnskapsdataene oversendes fra SSØ til SSB i en excel fil.

Aktiviteter / tjenester

SSB får indikatorene i en excel fil fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Ressursinnsats målt i kroner

Ressursinnsats målt i kroner: Datagrunnlaget som hentes fra Senter for statlig økonomistyring (SSØ) sine grunnlagsdata for utarbeidelse av St.meld.nr 3 &– Statsregnskapet kontrolleres opp mot den trykte utgaven av St.meld nr 3. I tillegg foretas rimelighetskontroller.

Personelltall
For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs personellstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: Nav gjennomfører årlig en kontroll av sitt Arbeidstakerregister. Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til Nav. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. Nav og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også Arbeidstakerregisteret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for personellstatistikken. I forbindelse med StatRes - Nav kontrolleres avgrensningen av populasjonen for hver årgang.

Aktiviteter/tjenester

Nav leverer tall til SSB i en excelfil. SSB sjekker tallene opp mot tidligere år, samt vurderer kvaliteten. Vi publiserer reviderte Nav-tall som angår tidligere årganger i den grad det er mulig ved SSBs årlige publiseringer. Det er Nav som til enhver tid vil ha de mest oppdaterte tallene på dette området.  

Ressursinnsats målt i kroner:

Beregnes på samme måte som for andre virksomhetsområder i StatRes der de tilsendte regnskapsdataene fra SSØ utgjør datakilden Ut fra informasjon i de tilsendte regnskapsdataene fra SSØ identifiseres hvilke kapitler i statsregnskapet som tilsvarer den organisatoriske enheten Arbeids- og velferdsetaten. I tillegg inngår alle beløp som Arbeids- og velferdsetaten belaster andre kapitler inkludert tilskudd til private i form av arbeidsmarkedstiltak, ventelønn, krigspensjon, kontantstøtte, barnetrygd samt alle pensjoner og andre ytelser over folketrygdens kapitler. Tallene på de ulike kapitlene, postene og underpostene er summert og gruppert ut fra Finansdepartementets rundskriv 101 (R101). Regnskapsførte lønnsrefusjoner anses å utgjøre lønnsreduksjon, og ikke inntekt slik de aktuelle beløpene er blitt regnskapsført. Ved beregningene av ressursinnsats knyttet til lønnskostnader har derfor SSB trukket fra et beløp tilsvarende de regnskapsførte inntektene ved lønnsrefusjoner.

Saksbehandling/vedtak i forbindelse med ytelser/refusjoner ved legemidler mv. ble fra og med 2009 overtatt av Helsedirektoratet ved Helseøkonomiforvaltningen. Utbetalingene knyttet til ytelsene foretas likevel fremdeles av Nav og de aktuelle beløpene er dermed inkludert i tallene for overføringer innen StatRes Nav.

Personelltall:

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes ut fra prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i arbeidstiden på referansetidspunktet som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene, siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie, og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

I StatRes presenteres tall fra og med 2006. For 2009 publiseres ikke lenger følgende statistikk: Personer på ordinære tiltak, yrkeshemmede på tiltak, bidragsmottakere, gjenlevende ektefeller med pensjon/overgangsstønad, brukere av tekniske hjelpemidler, ugifte, skilte og separerte forsørgere med stønad til barnetilsyn ikke kombinert med pensjon/overgangsstønad, gjenlevende ektefeller med stønad til barnetilsyn ikke kombinert med pensjon/overgangsstønad, kvinner med foreldrepenger i løpet av året, barnepensjonister, personer med pensjon/overgangsstønad som tidligere familiepleier. I tillegg publiseres ikke lenger mottakere av attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad, foreløpig uførestønad. Dette henger også sammen med innføring av nye ordninger i NAV m.a. arbeidsavklaringspenger fra 2010.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Ressursinnsats utgifter:

Risikoen for feil anses liten. Arbeids- og velferdsetaten fører regnskap etter reglene i statens bevilgningsreglement inkludert R101 hvor det er strenge krav til intern kontroll. Riksrevisjonen fører i tillegg kontroll med at regnskapsføringen skjer i samsvar med disse reglene. Som redskap for måling av ressursinnsats i kroner kan det hevdes at det er en svakhet at kostnader ved avskrivninger og binding av statlig kapital som etaten forårsaker ikke blir inkludert.

Det er ikke tradisjon for dette i statlig regnskapsføring og brukere av informasjon om statlige utgifter forventer normalt at denne type kostnader ikke er inkludert. Utgifter til investeringer gjenspeiler for øvrig i en viss grad disse kostnadene. Føring av regnskapene etter kontantprinsippet istedenfor etter periodiseringsprinsippet har relativt marginale virkninger for de regnskapsførte beløpsstørrelsene og anses derfor heller ikke å utgjøre kilde for målefeil.

Personelltall:
Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til Arbeidstakerregisteret. For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO), er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder 1,3 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i populasjonen i 2008. For noen av disse innhentes informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på lønn til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for personellstatistikken (tredje uke i november).

Aktiviteter/tjenester: Kvinners stadig økende yrkesaktivitet har påvirket statistikken for enkelte stønadsområder. Dette bør det tas hensyn til ved bruk av lengre tidsserier.

Ikke relevant.

Ikke relevant.

Ikke relevant.