Fylkeskommuneregnskap, 2011

Brutto driftsinntekter for fylkeskommunene utgjorde 60,6 milliarder kroner i 2011, mot 57,4 milliarder i 2010. Dette er en økning på om lag 3 milliarder kroner. Brutto driftsutgifter var 58,4 milliarder kroner i 2011, mot 53,5 milliarder kroner året før. Det er en økning på 4,9 milliarder kroner. Dette resulterte i et brutto driftsresultat på omtrent 2,2 milliarder kroner, eller 3,6 prosent av driftsinntektene, i 2011. Det var en nedgang i driftsresultatet på om lag 1,7 milliarder kroner fra 2010 til 2011.

Netto driftsresultat viste en nedgang på nærmere 1,7 milliarder kroner - fra om lag 5 milliarder kroner i 2010 til rundt 3,4 milliarder kroner i 2011. Likevel tyder resultatene på at fylkeskommunene har en solid økonomi.

Rammetilskudd var den største inntektskilden

I 2011 sto rammetilskuddet for 42,9 prosent av brutto driftsinntekter, noe som utgjorde i underkant av 26 milliarder kroner. Rammetilskuddets andel av driftsinntektene viste en liten nedgang på 0,8 prosent fra 2010 til 2011, likevel økte rammetilskuddet med 900 millioner kroner.

I 2010 fikk fylkeskommunene et langt større ansvar for riksveinettet fra staten som følge av forvaltningsreformen. Dette blir synelig i regnskapene for 2010, hvor rammetilskuddet fra staten økte betraktelig. Fylkeskommunene fikk økt rammetilskuddet fra staten med 7,3 milliarder kroner i 2010.

Skatteinntektene utgjorde om lag 32,8 prosent av brutto driftsinntekter, eller i underkant av 20 milliarder kroner i 2011. Det er en økning på om lag 730 millioner kroner fra 2010.

Fortsatt satsing på samferdsel

På grunn av forvaltningsreformen økte fylkeskommunenes driftsutgifter til samferdsel betydelig i 2010. Dette tilførte mer midler til samferdsel. Andelen driftsutgifter til samferdsel økte med 1,4 prosent i 2011, fra 26 prosent i 2010 til 27,4 prosent i 2011. Andelen driftsutgifter til videregående opplæring har gått noe ned, mens utgiftene til de andre tjenesteområdene har holdt seg mer eller mindre på samme nivå som i 2010.

Høyere utgifter til drifting av samferdselssektoren

Videregående opplæring er den klart største fylkeskommunale sektoren. Driftsutgiftene i denne sektoren utgjorde om lag 48 prosent av de totale driftsutgiftene i 2011. Det er en liten nedgang fra 2010, hvor andelen var i underkant av 50 prosent.

Hovedsakelig på grunn av forvaltningsreformen i 2010 er det samferdselssektoren som står for den største økningen i driftsutgiftene. Driftsutgiftene har økt fra snaut 20 prosent i 2009 til 26 prosent i 2010. I 2011 var disse utgiftene på om lag 27,5 prosent. Av de andre fylkeskommunale sektorene har utgifter til næring hatt en liten økning det siste året, fra 4,7 prosent i 2010 til 5,2 prosent i 2011. De resterende tjenesteområdene har mer og mindre holdt seg på samme nivået de siste fire årene.

Fortsatt store investeringer i samferdsel

Brutto investeringsutgifter utgjorde 12,2 milliarder kroner i 2011, mot 11,1 milliarder kroner året før. Det er en økning på om lag 9,3 prosent. Dette innebærer at investeringsnivået i samferdselssektoren ble opprettholdt også i 2011.

Med forvaltningsreformen i 2010 kom det store finansieringsbidrag til investeringene fra driften, samt fra tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Dette var også tilfellet i 2011. Investeringsregnskapets inntekter utgjorde drøyt 3,8 milliarder kroner i 2011, mot 3,2 milliarder året før. Den lånefinansierte andelen av investeringene var på 42,8 prosent i 2011 mot 41,8 prosent i 2010.

I 2011 var underskuddet før lån og avsetninger på omtrentlig 3,5 milliarder kroner, det er en økning på om lag 2 milliarder kroner fra 2010. Avsetning til fond lå på 287 millioner kroner i 2011, en nedgang på rundt 1,6 milliarder kroner fra året før.

Brutto driftsresultat redusert i fylkeskonsernene

Brutto driftsresultat for fylkeskonsernene ble redusert med 1,7 milliarder kroner det siste år, mot en økning på rundt 2,8 milliarder fra 2009 til 2010. Fylkeskonsernenes brutto driftsinntekter var om lag 61,2 milliarder kroner i 2011, mens brutto driftsutgifter var på om lag 59 milliarder kroner. Særbedriftenes andel av brutto driftsresultat utgjorde 35 millioner i 2011, mot 50 millioner i 2010.

Netto driftsresultat for fylkeskonsernene var i underkant av 3,5 milliarder kroner i 2011, mot om lag 5,1 milliarder i 2010. Særbedriftenes andel av netto driftsresultat var om lag 125 millioner kroner i 2011, mot 61 millioner i 2010.

Forvaltningsreformen fortsetter å påvirke investeringsnivået i fylkeskonsernene. Brutto investeringsutgifter var på 12,5 milliarder i 2011, mot 11,3 milliarder kroner i 2010. Særbedriftenes investeringer bidro med omtrent 306 millioner kroner i 2011, mot 153 millioner kroner i 2010. Dette betyr at en større andel av investeringene skjer i de fylkeskommunale særbedriftene.

Tabeller:

• Tabell 1 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Fylkeskommuner, reviderte tall 2008-2011. Millioner kroner
• Tabell 2 Hovedtall for drift, investering og finansiering. Fylkeskonsern, reviderte tall 2008-2011. Millioner kroner
• Tabell 3 Utvalgte nasjonale nøkkeltall. Fylkeskommuner. Reviderte tall 2008-2011