Fylkeskommuneregnskap, 2014

Fra og med 2014 ble praksis for inntektsføringen av merverdikompensasjon påløpt i investeringsregnskapet endret. Dette får følger for tallene i denne artikkelen.

For 2014 var merverdiavgiftskompensasjonen for investeringsutgifter for fylkeskonsernene utenom Oslo samlet på 2,1 milliarder kroner. Dermed gikk inntektene i driftsregnskapet ned med 2,1 milliarder fra 2013 til 2014, mens inntektene i investeringsregnskapet økte med tilsvarende beløp.

Nytt i denne publiseringen er at tallmaterialet baserer seg på fylkeskonsern, og ikke bare fylkeskassetall. Fylkeskonsern omfatter i tillegg fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeider og selskaper.

En liten forbedring i driftsresultatene

For fylkeskonsernene utgjorde brutto driftsinntekter 68,9 milliarder kroner i 2014, mot 68,3 milliarder i 2013. Korrigert for endringen i regnskapsføringen av merverdiavgiftskompensasjon på 2,1 milliarder var den reelle økningen i driftsinntektene på 2,7 milliarder kroner, eller 4,0 prosent, i forhold til året før.

Brutto driftsutgifter utgjorde 67,9 milliarder kroner i 2014, mot om lag 65,2 milliarder året før, en økning på 4,1 prosent.

Dette resulterte i et brutto driftsresultat som tilsynelatende gikk ned fra 4,5 prosent av driftsinntektene i 2013 til 1,4 prosent året etter. Korrigert for endringene i regnskapsføring viser tallene imidlertid en reell økning i brutto driftsresultat på 28 millioner, det vil si en økning på 0,9 prosent.

Tallene viser et netto driftsresultat i 2014 på 2,1 milliarder mot 4 milliarder året før. Korrigerer vi for endringene i regnskapsføring, var resultatet på 4,3 milliarder i 2014, noe som gir en reell økning på 233 millioner i perioden. Netto driftsresultat utgjorde 6 prosent av driftsinntektene i 2014 etter korrigeringen, noe som er en liten økning fra året før.

Små endringer i utgifter og aktivitetsnivå utenom samferdselssektoren

Videregående opplæring er den klart største fylkeskommunale sektoren. Netto driftsutgifter til slik opplæring utgjorde 52,8 prosent av driftsutgiftene i 2014. Dette representerer en liten nedgang fra året før. For de øvrige tjenesteområdene er det kun små endringer. Unntaket er satsingen på samferdsel, hvor andelen av netto driftsutgifter økte fra 31,7 prosent i 2013 til 32,7 prosent ett år senere. I kroner per innbygger utgjorde netto driftsutgifter til samferdsel 3 776 kroner i 2014, mot 3 548 kroner i 2013. Bruttoinvesteringene til samferdsel økte i denne perioden fra 10 016 millioner til 10 176 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 160 millioner kroner. I løpet av perioden 2009-2014 har investeringene i samferdselssektoren økt med 8,4 milliarder. Av de totale investeringsutgiftene utgjorde samferdselsinvesteringene nesten 70 prosent i 2014. Økningen skyldes forvaltningsreformen hvor fylkeskonsernene fra og med 2010 overtok et langt større ansvar for fylkesveiene.

Endringene innenfor de ulike alderskullene for undersøkt/behandlet i tannhelsetjenesten skyldes i hovedsak endringer i innkallingspraksis og er således ikke utrykk for noen reell aktivitetsendring.

Økning i de frie inntektene

Rammetilskudd og skatteinntekter er frie inntekter som fylkeskonsernene kan anvende fritt innenfor gjeldende lover og forskrifter. I 2014 utgjorde disse inntektene 52,4 milliarder kroner. Dette innebærer en økning på 2,2 milliarder fra året før.

Den klart største inntektskilden til fylkeskonsernene er rammetilskuddet. I 2014 sto dette tilskuddet for nær 41 prosent av driftsinntektene korrigert for endringen i regnskapsføring, og rammetilskuddet utgjorde i overkant av 29 milliarder kroner mot 27,4 milliarder året før.

Også skatteinntektene økte fra 2013 til 2014, med 607 millioner kroner. Skatteinntektene utgjorde nær 23,5 milliarder kroner i 2014, noe som tilsvarer 35 prosent av de korrigerte driftsinntektene. De andre inntektskildene til fylkeskonsernene holder seg på et tilnærmet uendret nivå.

Investeringene finansieres med lån

Totalt sett var brutto investeringsutgifter tilnærmet uendret fra 2013 til 2014. I 2014 utgjorde de 14,6 milliarder. Mens investeringsnivået i de andre fylkeskommunale sektorene enten viser en liten nedgang eller samme nivå som året før, er det i samferdselssektoren investeringene skjer.

I 2014 utgjorde tilskudd, refusjoner og salgsinntekter 6,7 milliarder kroner, mot 4,5 milliarder året før. Korrigert for inntektsføringen av merverdiavgift-kompensasjonen i investeringsregnskapet viser de reviderte tallene en reell nedgang fra året før på 17 millioner.

Langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser økte med i underkant av 10 prosent fra 2013 til 2014. I 2014 var lånegjelden på 49,5 milliarder, mens den i 2013 utgjorde 45 milliarder.

Underskudd før lån for fylkeskonsern gikk litt ned i denne perioden. I 2014 var underskudd før lån i overkant av 3,7 milliarder kroner, mens det for 2013 var vel 4 milliarder.