54300
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/orgsat/arkiv
54300
Verdiskaping til nesten 100 milliarder
statistikk
2011-12-19T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Kultur og fritid
no
orgsat, Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner, frivillig arbeid, dugnadsinnsats, verdiskaping.Nasjonalregnskap, Organisasjoner og medlemskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Kultur og fritid
false

Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Verdiskaping til nesten 100 milliarder

Ideelle og frivillige organisasjoners verdiskaping, inkludert frivillig arbeid, var 98 milliarder kroner i 2009. Det er 4,6 milliarder kroner mer enn året før, og 16 milliarder kroner mer enn i 2006.

Utelater man verdien av frivillig arbeid, som er i henhold til retningslinjene for føring av nasjonalregnskap, var den samlede verdiskapingen på 41 milliarder i 2009. Det er en økning på 2,7 milliarder kroner fra 2008, og nærmere 9 milliarder fra 2006.

Regnet som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde verdiskapingen i ideelle og frivillige organisasjoner, unntatt frivilling arbeidsinnsats, 1,7 prosent i 2009. Andelen var litt høyere i 2009 enn de to foregående årene, men må ses i sammenheng med et svært sterkt prisfall på råolje og naturgass som reduserte verdien av BNP samlet sett.

Aktivitetenes bidrag til verdiskapingen er stabil

Helse og sosiale tjenester står fremdeles for over en tredjedel av all betalt aktivitet i ideelle og frivillige organisasjoner, med en verdiskaping på nærmere 15 milliarder i 2009. Andelen avtok derimot litt i perioden 2006-2009. Dette skyldes delvis at kommersielle aktører i større grad gjør seg gjeldende som samarbeidspartnere med kommunene på bekostning av de ideelle aktører.

Sterkest økning finner man i de mindre kategoriene, deriblant miljøvern og frivillighetssentraler. Sistnevntes bidrag til den ideelle sektoren var totalt sett likevel uendret, på om lag 2 prosent, til tross for flere nyetableringer de siste årene.

Også innad i aktivitetskategoriene er det få endringer. Yrkes-, bransje- og fagforeninger domineres eksempelvis fortsatt av arbeidstakerorganisasjoner, som stod for over 2,6 milliarder kroner i verdiskaping i 2009.

Verdiskaping inkludert beregnet verdi for ulønnet arbeid i ideelle og frivillige organisasjoner, etter aktivitet. 2009. Prosent

Verdiskaping (ekskludert ulønnet arbeid) i ideelle og frivillige organisasjoner, etter aktivitet. 2009. Prosent

Tallene for bidrag til verdiskaping endres når frivillig arbeid inkluderes

Ulønnet arbeid er verdsatt til 57 milliarder i 2009. Tar man dette med i betraktningen, endres de enkelte kategorienes bidrag til total verdiskaping. Kultur og fritid gjør seg gjeldende som den største kategorien, på bekostning av blant annet sosiale tjenester. Som andel av ideelle og frivillige organisasjoners totale verdiskaping reduseres den sistnevnte kategorien, inkludert ulønnet arbeid, fra nærmere 22 prosent til i overkant av 10 prosent. Andelen til kultur og fritid øker fra 15 til nærmere 40 prosent.

Gradvis skifte i bidrag fra ulønnet til lønnet arbeid

Ulønnet arbeid stod for rundt 58 prosent av total verdiskaping i 2009, og indikerer et betydelig omfang av frivillig aktivitet i Norge. Andelen var derimot gjennomgående fallende for årene 2006-2009, fra et utgangspunkt på 61 prosent i 2006.

Tallene viser ellers at lønnstakerårsverk økte mer enn de ulønnede årsverkene. Økningen var i overkant av 3 000 årsverk fra 2008 til 2009, mens de ulønnede årsverkene økte med i underkant av 300. Ulik utvikling gir utslag i forholdet mellom antall frivillige bak hver lønnede arbeidstaker. I 2009 stod det omtrent halvannen frivillig person bak hver lønnede person. Innenfor kategorien lokalmiljø og bolig, som omfatter borettslag, sameier, velforeninger og lignende, er forholdet mellom lønnede og ulønnede arbeidstakere skjevest fordelt. Her var det over elleve frivillige bak hvert betalte årsverk. Lokalmiljø og bolig har imidlertid relativt sett et lite omfang. Grupperingen som har mest dugnadsinnsats, er kultur og fritid, som også inkluderer idrett, med nærmere 64 000 ulønnede årsverk. Dette er nærmere 1 800 flere årsverk enn i 2006.

For enkelte kategorier er deltakelsen fra frivillige fallende i perioden 2006-2009. Sterkest nedgang finner man innenfor yrkes-, bransje- og fagforeninger, men også helse og sosiale tjenester indikerer samme nedadgående trend.

Ideelle og frivillige organisasjoner, nøkkeltall. 2006-2009
  2006 2007 2008 2009
Ideelle og frivillige organisasjoner ekskludert ulønnet arbeid        
Produksjon (sum driftskostnader). Millioner kroner 62 812 67 774 73 674 78 814
Bruttoprodukt. Millioner kroner 31 934 34 992 37 952 40 642
årsverk (lønnstakere). Antall 70 864 73 893 76 724 79 777
         
Bruttoprodukt som andel av BNP. Prosent 1,5 1,5 1,5 1,7
Bruttoprodukt som andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent 2,0 2,0 2,0 2,2
årsverk (lønnstakere) som andel av årsverk i alt for Norge. Prosent 3,3 3,3 3,3 3,5
         
Ideelle og frivillige organisasjoner inkludert ulønnet arbeid        
Produksjon (sum driftskostnader) inkludert verdien av ulønnet arbeid. Millioner kroner  112 744  120 147  128 875  135 946
Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønnet arbeid. Millioner kroner 81 866 87 365 93 152 97 774
Ulønnede årsverk. Antall  114 043  114 329  114 616  114 903
årsverk i alt (lønnstakere og ulønnede). Antall  184 907  188 222  191 340  194 680
         
Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønnet arbeid som andel av BNP1. Prosent 3,7 3,7 3,6 4,1
Bruttoprodukt inkludert verdien av ulønnet arbeid som andel av BNP Fastlands-Norge2. Prosent 5,0 4,8 4,9 5,1
Ulønnede årsverk som andel av årsverk i alt for Norge3. Prosent 5,1 4,9 4,7 4,8
årsverk i alt (lønnstakere og ulønnede) som andel av årsverk i alt for Norge3. Prosent 8,3 8,0 7,9 8,1
1  BNP inkludert verdien av ulønnet arbeid.
2  BNP Fastlands-Norge inkludert verdien av ulønnet arbeid.
3  årsverk i alt for Norge inkludert ulønnede årsverk.

Årsverk, etter aktivitet, lønnstakere og ulønnede. 2006 og 2009

Et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner

Det norske satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner er laget etter retningslinjer som er gitt i FNs ”Handbook on Non-Profit Institutions in the System of National Accounts”. Dette regnskapet skal i teorien dekke alle virksomheter som drives uten vinningsformål.

Satellittregnskapet bygger på tall og begreper fra nasjonalregnskapet, men er spesielt tilrettelagt for å belyse virksomhet som driver på ideell og frivillig basis. I henhold til retningslinjene i håndboka er en viktig faktor i satellittregnskapet å dekke både den lønnede og ulønnede (frivillige) arbeidsinnsatsen i disse organisasjonene. Det betyr at det bare er verdiskapingen til den betalte arbeidskraften som er direkte sammenlignbar med tallene for nasjonalregnskapet.

I satellittregnskapet blir de ideelle og frivillige organisasjonene gruppert etter en spesiell aktivitetsinndeling - ICNPO (International Classification of Non-Profit Organizations), men det er sammenheng mellom denne og standard for næringsinndeling i nasjonalregnskapet. For flere detaljer, se ”Om statistikken”.

I første omgang dekker satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjoner kun kostnadssiden til organisasjonene. Etter hvert som ny statistikk blir tilgjengelig, skal satellittregnskapet utvides til å omfatte også inntekter og dermed utvikles til et fullstendig regnskapssystem for den frivillige sektoren.

Revisjoner av 2006-2008

Som ledd i hovedrevisjonen av nasjonalregnskapstallene er det foretatt flere mindre revisjoner av tallene. Hovedrevisjoner omfatter normalt innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, og ny statistikk er innarbeidet. For mer informasjon, se Todsen, S. (2010): Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2011, Økonomiske analyser 6/2010 , Statistisk sentralbyrå, s. 31-32; og Gimming, K. mfl. (2011) Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010, Økonomiske analyser 6/2011 , Statistisk sentralbyrå, s. 30-37.

ICNPO 4 Sosiale tjenester inkludert nødhjelp og støtte

Denne aktivitetskategorien er revidert for alle årgangene, 2006-2008. Revisjonen skyldes innføringen av ytterligere grunnlagsmaterialet fra nasjonalregnskapet, mer bestemt beregninger som dekker aktivisering av eldre og funksjonshemmede, samt pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende. Dette ble ikke tatt med i satellittregnskapet ved forrige publisering grunnet faren for dobbelttellinger. Utvidet kildegrunnlag har nå gjort det mulig å kontrollere for dette.

Årsverk

Antall betalte årsverk er oppjustert for flere av aktivitetskategoriene for årene 2006-2008, i tillegg til at de viser en sterkere vekst. Dette medfører en nedjustering i antallet frivillige bak hver lønnede, fra 1,6 til 1,5 i 2008. Revisjonen skyldes at registerinformasjon i større grad er tatt i bruk til beregningene i nasjonalregnskapet som ledd i hovedrevisjonen. Se ovennevnte artikler for flere detaljer.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB