Statistisk sentralbyrås kulturstatistikk presenterer det overordnede bildet av ulike kulturområder i Norge gjennom tekst, figurer og tabeller. Året 2023 markerer lanseringen av den nye publiseringsløsningen for kulturfeltet. For en detaljert beskrivelse les artikkelen Ny publiseringsløsning for Kulturstatistikk.
De statlige utgiftene til kultur over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett omfatter utgifter til kulturformål, frivillige formål, medieformål, samt bevilgninger til likestilling og ikke-diskriminering. I 2022 var de statlige utgiftene til kultur på 23,8 milliarder kroner, en reduksjon på 2,1 milliarder sammenlignet med 2021. Dette er omtrent som nivået fra 2020, men klart høyere utgifter enn før pandemien.
Økning i utgiftene knyttet til kultur siden 2019 skyldes i hovedsak kompensasjons- og stimuleringsordninger for arrangører på kultur-, frivillig- og idrettsfeltet som ble opprettet som følge av pandemien. Film og media var det formålet som mottok den største delen av bevilgningene, med 8,7 milliarder kroner og utgjorde en tredjedel av de totale utgiftene i 2022.
De netto fylkeskommunale utgiftene til kultur var på 2 milliarder kroner og de netto kommunale utgiftene på 1,7 milliarder kroner.
Musikk største hovedområde under Norsk kulturfond
Kulturrådet gir midler til ulike kulturelle formål gjennom Norsk kulturfond. Fondet har til oppgave å stimulere norsk åndsliv, verne kulturarven og formidle kunst- og kulturverdier.
I 2022 ble det ble gitt 872 millioner kroner fra fondet til ulike kulturformål, en reduksjon på 1 million kroner fra 2021. Musikkformål var det største hovedområdet under Norsk kulturfond og utgjorde 48 prosent. Statens kunstnerstipend delte ut 1 966 stipend i 2022, 95 færre enn året før. Billedkunstnere var den største gruppen og mottok 586 stipend.
Størst andel sysselsatte i kulturell og kreativ næring i Oslo
Totalt var det 93 000 sysselsatte innenfor kulturell og kreativ næring i 2022, som utgjorde 3 prosent av alle sysselsatte i Norge. Sammenlignet med 2021 var dette en økning på 4 400 sysselsatte. Halvparten av de sysselsatte i 2022 var kvinner, en andel som har vært stabil siden 2008. Det er likevel en stor forskjell innad i de ulike kulturnæringene og den høyeste andelen kvinner var innenfor drift av bibliotek, visuell kunst og litteratur. Tilsvarende var en større andel menn sysselsatt innenfor dataspill, musikk og film.
Den største andelen sysselsatte innenfor kulturnæringene observeres i Oslo, hvor 41 prosent av alle innenfor kulturnæringene var sysselsatt. Sammenlagt utgjør fylkene Oslo, Viken og Vestland 65 prosent av de sysselsatte i kulturell og kreativ næring. Dersom vi begrenser analysen til de sysselsatte innenfor kulturnæringene som en andel av det totale antallet sysselsatte i de respektive fylkene, avdekkes en viss endring i mønsteret. Hele syv prosent av Oslos arbeidsstyrke er engasjert i kulturnæringene, mens tilsvarende tall er tre prosent for Vestland og to prosent for Viken.
Flere besøker museer
I 2022 var størrelsen på samlingene i norske museum på 71 millioner objekter og fotografier, og det var 2 700 utstillinger; 50 flere enn i 2021. Frem til 2020 var det gjennomsnittlig 11 millioner besøkende i norske museer, men antallet ble kraftig redusert i årene 2020 og 2021 grunnet koronapandemien. I 2022 ble begrensningene fjernet og det ble registrert 10 millioner besøk på museer i Norge, fire millioner mer enn året før.
Folkebibliotek-besøk tilbake til nivået før pandemien
I likhet med norske museer har det også vært økning i antall besøkende ved norske folkebibliotek i 2022 sammenlignet med de to foregående årene med korona-restriksjoner. I 2019 var det 26 millioner besøk, dette ble redusert i de to påfølgende årene og i 2022 er besøkstallene tilbake på nivået som var før pandemien, med 23 millioner besøk.
Det ble lånt ut 12 millioner bøker fra norske folkebibliotek i 2022, en økning på fire prosent fra 2021. Utlån av bøker utgjorde i gjennomsnitt 2,1 bøker per innbygger. Det var 58 000 arrangementer på folkebibliotek i 2022, en økning på 24 000 sammenlignet med året før.
25 prosent markedsandel for norske kinofilmer
Under pandemien ble flere kinoer stengt og/eller hadde setebegrensning i deler av perioden, som en følge av smittevernstiltak. I 2022 var det første året hvor kinoene hadde mulighet til å holde normal drift igjen og dette reflekteres i besøkstallene. Sammenlagt var det 8,8 millioner solgte kinobilletter, en oppgang på 3,1 millioner fra 2021. Bygdekinoene hadde 76 000 solgte billetter, en økning på 22 000 fra året før. Andelen av norske filmer vist på kinoene var 25 prosent i 2022.
Totalt ble det tildelt 848 millioner kroner fra Norsk Filminstitutt i 2022 til ulike filmformål. Av disse ble blant annet 396 millioner tildelt spillefilm, 95 millioner til dramaserier og 49 millioner kroner til dataspill.
Halvparten av befolkningen hører på radio daglig
Tall fra Norsk mediebarometer 2022 viser hvilke medier som brukes i Norge og hvordan dette har endret seg over tid.
57 prosent av befolkningen lyttet til Tallene om lydmedier inkluderer vinylplate, cd-er, mp3-spillere, nedlastet musikk og strømmet musikk. en gjennomsnittsdag og andelen har holdt seg nokså stabil de siste tre årene. Mest populært er å strømme musikk med mobilen og å høre på podkast. I gjennomsnitt bruker befolkningen 75 minutter på lydmedier i løpet av en gjennomsnittsdag. 16 prosent av befolkningen lytter til podkast i løpet av en dag, og det er det er særlig populært blant aldersgruppen 25-44 år og blant personer med høyere utdanning. I 2022 lyttet 49 prosent av befolkningen på radio en gjennomsnittsdag, dette er om lag på samme nivå som i 2021.
I de siste årene har andelen som ser på tradisjonell lineær-TV falt, fra 58 prosent i 2017 til 35 prosent i 2021. I 2022 ser vi en økning i andelen som ser på tradisjonell lineær-TV, til 47 prosent. Vi ser også at bruk av strømmetjenester øker, og omtrent halvparten av befolkningen i Norge ser strømmet innhold i løpet av en gjennomsnittsdag.
Økning i antall medlemskap i Norges Idrettsforbund
Det var en nedgang i antall medlemskap i Norges idrettsforbund i årene 2020 og 2021. Ved utgangen av 2022 var det 1,83 millioner ordinære medlemskap i Norges idrettsforbund, samt olympisk og paralympisk komité. Dette er en tre prosents økning sammenlignet med 2021. Viken idrettskrets hadde flest medlemmer med 421 000.
Det var 59 000 idrettsanlegg i drift i 2022, 500 flere enn året før. Videre var det registrert 38 000 ordinære idrettsanlegg, det samme som i 2021. Også i Viken var det flest registrerte idrettsanlegg, med 11 000 anlegg. Nest flest ble registrert i Innlandet med 7 000, mens det i Oslo var registrert 2 300.
