Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Rundt regnet halvparten av driftsbygningene ble oppført før 1970. Til sammen ble det registrert 6 900 driftsbygninger med totalt 1,3 millioner kvadratmeter grunnflate på bruk med jordbruksareal i drift. Knapt 350 bygninger hadde hele eller vesentlige deler av grunnflaten ubenyttet. Den ubenyttede grunnflaten var på 39 000 kvadratmeter.

Færre bruk og økt jordleie

Antall bruk med areal i drift gikk tilbake fra 5 500 i 1989 til 3 800 i 1999, en nedgang på 31 prosent. Jordbruksareal i drift, derimot, økte med rundt 10 prosent til 580 000. Det er overflatedyrka areal som har stått for størsteparten av økningen, og det er strengere krav til areal for spredning av husdyrgjødsel og endring i reglene for tilskuddsutbetaling framfor reell arealøkning som er hovedårsaken til endringen.

Leid areal var i 1999 på 226 000 dekar, og utgjorde 39 prosent av alt areal i drift. I 1989 var det leide arealet på 172 000 dekar, noe som tilsvarte 33 prosent av arealet. Over halvparten av det leide arealet ble leid uten noen form for skriftlig kontrakt. Av arealet med kontraktbundet leie, var mest areal leid for fem år eller lenger. I 1999 ble det betalt 6,1 millioner kroner for jordleia, noe som tilsvarte en gjennomsnittlig leiepris på 54 kroner per dekar.

5 200 årsverk

I alt ble det utført arbeidsinnsats tilsvarende 5 200 årsverk på gårdsbrukene med jordbruksareal i drift i Nordland. På seks av ti bruk var den samlede arbeidsinnsatsen på ett årsverk eller mer, og på hvert femte bruk var arbeidsinnsatsen mindre enn et halvt årsverk.

450 000 dekar fulldyrket eng

Fulldyrket eng til slått og beite utgjorde knapt 80 prosent av de i alt 580 000 dekar som var i drift. Fulldyrket eng på 10 år eller mer og eng mellom fem og ni år utgjorde hver rundt 30 prosent av det fulldyrkede engarealet.

Gjødslingspraksisen endret seg vesentlig fra 1989 til 1999. Langt færre brukere tilførte enga større mengder fosfor i 1999 enn ti år før. For nitrogen tilførte en større andel av brukerne i 1999 en midlere mengde gjødsel på mellom 10 og 14 kg nitrogen per dekar.

Landbruksutdanning

På vel ett av tre bruk i Nordland hadde en eller begge brukere landbruksutdanning. Det var flest menn som hadde slik utdanning, og de fleste hadde utdanning på agronomnivå eller høyere. Det var klart flere i 1999 som har landbruksutdanning enn i 1989. Da var det en landbruksutdannet gårdbruker på mindre enn hvert fjerde bruk med areal i drift.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller:

• Tabell 1 Antall driftsenheter, etter størrelsen på jordbruksareal i drift. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 2 Jordbruksareal i drift. Dekar. Antall driftsenheter med eng og poteter. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 3 Enheter som leier areal og størrelsen på leieareal. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 4 Antall husdyr og antall bruk med husdyr. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 5 Antall brukere, etter når de tok over hovedbruket. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 6 Sivil status og alder til referanseperson. Kommuner i Nordland
• Tabell 7 Arbeidsinnsats på driftsenheten, etter næring og etter hvem som har utført arbeidet. Kommuner i Nordland. 1998/1999
• Tabell 8 Antall personlige brukere, etter arbeidsinnsats i jord-, hage- og skogbruk på driftsenheten. Menn og kvinner. Kommuner i Nordland. 1988/1989 og 1998/1999
• Tabell 9 Antall driftsenheter, etter antall årsverk i jord-, hage- og skogbruk 1.8.1998-31.7.1999. Kommuner i Nordland
• Tabell 10 Driftsenheter som har tilført nitrogen og fosfor fra handelsgjødsel til fulldyrka eng. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 11 Driftsenheter med fulldyrka eng til slått og beite og fulldyrka eng til slått og beite, etter alder på enga. Kommuner i Nordland. 1999
• Tabell 12 Antall driftsbygninger, etter byggeår og antall bygninger ombygd eller påbygd 1990-1999. Grunnflate av driftsbygninger og driftsbygninger helt eller delvis ikke i bruk. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 13 Antall bruk med husdyr og godkjent brannvarslingsanlegg. Bruk med nødstrømsaggregat. Kommuner i Nordland
• Tabell 14 Antall driftsenheter med firehjulstraktor og antall firehjulstraktorer, etter alder. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999
• Tabell 15 Driftsenheter med personlig bruker og brukernes landbruksutdanning. Kommuner i Nordland. 1989 og 1999