Minst hogstaktivitet i skogsameier

Publisert:

Ett av fem skogsameier har hatt avvirkning for salg i løpet av de siste ti årene. For resten av skogeiendommene er denne andelen nesten dobbelt så stor. De 13 000 1 skogsameiene har til sammen 39 900 eiere.

Mer enn hvert fjerde skogsameie finner vi i Troms og Nordland. Troms har nesten 2 000, mens Nordland har 1 900 slike. Det er flere små skogeiendommer blant sameiene enn blant resten av skogeiendommene. Få sameier med mindre enn 500 dekar produktiv skog har hatt avvirkning for salg de siste ti årene. Vi vet at hogstaktiviteten er lav både i de nordligste fylkene og på små eiendommer. Dette er en viktig forklaring på at hogstaktiviteten er lavere for skogsameiene enn for skogeiendommer generelt. Vi ser likevel at det også blant større skogsameier og skogsameier i typiske skogstrøk har vært en mindre andel som har solgt tømmer de siste ti årene, enn blant resten av skogeiendommene.

Figur 1

Figur 1. Andel skogsameier og øvrige skogeiendommer med avvirkning for salg i perioden 2003-2012, etter fylke

Figur 2

Figur 2. Andel skogsameier og øvrige skogeiendommer med avvirkning for salg i perioden 2003-2012, etter størrelsesklasse

En tredjedel er produktiv skog

En norsk skogeiendom har i gjennomsnitt 540 dekar produktivt skogareal og 280 dekar uproduktivt skogareal. Gjennomsnittet for skogsameiene er respektive 370 og 193 dekar. Norske skogeiendommer har et gjennomsnittlig totalareal på nesten 1 700 dekar. Det vil si at omtrent halvparten av skogeiendommene består av annet areal enn skog, og at det produktive skogarealet i gjennomsnitt utgjør omtrent en tredjedel av totalarealet.

I alt dekker skogeiendommene 218,3 millioner dekar. Av dette er 70,3 millioner dekar produktivt skogareal og 35,9 millioner dekar uproduktivt skogareal. Resten av arealet består i hovedsak av åpen fastmark, fjell, breer, jordbruksareal og vann.

Mest barskog på store eiendommer

Omtrent 80 prosent av det produktive skogarealet er klassifisert som barskog, 14 prosent som lauvskog og resten som blandingsskog. Men dette varierer mye mellom de ulike landsdelene. I skogstrøkene på Østlandet er andelen barskog over 95 prosent, mens den utgjør under halvparten av det produktive skogarealet på Vestlandet og i Nordland. I Troms er bare 17 prosent av den produktive skogen barskog. Det er også verdt å merke seg at andelen barskog øker jo større eiendommen blir. Eiendommer med mer enn 5 000 dekar skog har i gjennomsnitt over 90 prosent barskog, mens eiendommer på under 500 dekar i gjennomsnitt består av litt over 60 prosent barskog.

158 000 personer eier skog

Det er ikke mulig å gi et helt presist svar på hvor mange skogeiere vi har. I statistikken har vi oftest operert med én referanseeier, men mange eier skog sammen med andre. Når vi summerer opp alle enkeltpersoner som eier skog alene eller sammen med andre, havner vi på nesten 158 000. Av disse er en av tre kvinner 2 .

I alt 125 500 skogeiendommer har personlig eier, hvorav 3 500 er dødsbo. De fleste av eiendommene eies av én person. De 13 000 1 skogeiendommene som eies i sameie av flere privatpersoner, har 39 900 eiere. I tillegg er det 11 000 eiendommer som eies av ektefeller.

Figur 3

Figur 3. Antall skogsameier som del av skogeiendommer i alt, etter fylke. 2012

Personlige skogeiere eier 80 prosent av skogarealet

Selv om de personlige skogeierne eier 97 prosent av skogeiendommene, eier de bare 80 prosent av det produktive skogarealet. Staten eier til sammen 9 prosent, andre private eier 5 prosent, mens bygdeallmenninger og kommuner/fylkeskommuner eier 3 prosent hver. 

Figur 4

Figur 4. Produktivt skogareal, etter eierkategori. 2012

Nytt datagrunnlag gir flere skogeiendommer og bedre arealopplysninger

Fram til 2011 var antall skogeiendommer og produktivt skogareal basert på opplysninger fra Landbruksregisteret. Fra 2011 er skogeiendommene og det produktive skogarealet basert på digitale eiendomskart, grunneiendommer og eieropplysninger fra Matrikkelen. Disse opplysningene er kombinert med arealressurskart og opplysninger fra Landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning. Det nye datagrunnlaget har resultert i at antall skogeiendommer har økt, og at vi har fått med opplysninger om alle arealkategoriene, blant annet uproduktivt skogareal og totalareal.

Det er fortsatt produktivt skogareal som ikke kan knyttes til en bestemt landbrukseiendom

Selv om omleggingen har ført til at vi har fått med flere eiendommer, og at skogarealet har økt, er det ennå et stykke igjen til alt produktivt skogareal er tilknyttet en landbrukseiendom. Dersom vi sammenlikner med tall fra Landsskogtakseringen hos Skog og landskap, viser denne jevnt over større produktivt skogareal enn SSBs statistikk. Hovedforklaringen på dette er at arealressurskartene er for dårlig oppdatert i deler av landet, blant annet i de nordligste fylkene. I tillegg er det grunneiendommer og teiger med i alt 1,7 millioner dekar produktivt skogareal og 3,7 millioner dekar uproduktivt skogareal som det på grunn av manglende opplysninger i Matrikkelen ikke er mulig å knytte til en bestemt landbrukseiendom. Eiendommer med mindre enn 25 dekar produktivt skogareal inngår dessuten ikke i vår statistikk.

 

1 Tallene ble rettet 4. desember 2013.
2 Setningen ble rettet 4. desember 2013.

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/minst-hogstaktivitet-i-skogsameier?id=100&key=149924&profilertSeksjon=120&sidetype=artikler