65 prosent av alt storfe i løsdriftsfjøs

Som forventet er det nedgang i andelen dyreplasser i båsfjøs, viser nye tall fra statistikken Landbruksteljing. I forbindelse med Landbruksundersøkelsen i 2011 (utvalgsundersøkelse) ble det avdekket at 53 prosent av storfeet den gangen stod på bås. Beregna tall for Landbrukstelling (fulltelling) 2020 viser at andelen dyreplasser i båsfjøs for storfe nå er nede i 31 prosent. De siste 4 prosentene for 2020 er dyreplasser i utedrift eller andre husdyrrom enn bås eller løsdrift, f.eks. kalvehytter.

Nedgangen i dyreplasser for båsfjøs må ses i sammenheng med krav om overgang fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. Kravet har vært gjeldende siden 2004, og fra 2034 skal også fjøs bygget før 2004 ha dyreplasser i form av løsdrift iht. Forskrift om hold av storfe.

Stor dreining mot frittgående verpehøner

For verpehøner er det nå frittgående løsninger for 88 prosent av hønene. Dette står i sterk kontrast til tall fra 2010, som viser at 83 prosent av dyreplassene var i bur, enten tradisjonelle bur som ikke lenger er tillatt (45 prosent), eller bur med innredning (38 prosent).

Fortsatt benytter 9 av 10 jordbruksbedrifter med bløtgjødsel seg av gjødselkjeller

Husdyrgjødsla blir betegnet som «bondens gull». Det er viktig å ta vare på næringa i gjødsla, og samtidig sørge for at den blir spredd på en best mulig måte for å unngå tap av næringsstoffer.

Lagring i gjødselkjeller er fortsatt dominerende. I 2020 benyttet 93 prosent av jordbruksbedriftene med bløtgjødsel seg av gjødselkjeller, mens 24 prosent lagret gjødsla i kum, silo eller lagune. Tall fra Gjødselundersøkelsen (utvalgsundersøkelse) i 2000 viste at 97 prosent benyttet gjødselkjeller og 18 prosent benyttet kum, silo eller lagune. Siden en del jordbruksbedrifter har kombinasjon av gjødsellagre, vil summen bli større enn 100 prosent.

Flest utendørs gjødsellagre uten dekke

Landbrukstellingen avdekker i hvilken grad utendørs gjødsellagre har dekke eller ikke. Bakgrunnen for dette er at man skal kunne gi grunnlag for hvor stort tap som går til luft, blant annet av nitrogenholdige gasser. De foreløpige tallene viser at om lag 70 prosent av jordbruksbedriftene med utendørs lagring ikke benyttet dekke.

Totalt nitrogen i gjødsellagre

Det er storfe som står for drøyt to tredjedeler av total nitrogen i gjødsellagre. Antall tonn fra storfe er beregnet til 46 100, mens øvrige husdyr er beregnet til 20 400 tonn til sammen.

Tankvogn med breispreder i egen klasse

Det ble spredd husdyrgjødsel minst én gang på i alt 3 849 000 dekar, eller 39 prosent av alt jordbruksareal i drift. Spredning fra tankvogn med breispreder dominerer og ble benyttet på 63 prosent av arealet som ble gjødslet med husdyrgjødsel i 2020. Etter tankvogn med breispreder kommer stripespreder med slepeslange, som ble benyttet på 15 prosent av arealet.

Spredeutstyr som stripespreder og direkte nedfelling er vurdert til å gi minst tap til luft, og derfor gi mindre eksponering av lystgass, ammoniakk og lukt. 20 prosent av jordbruksarealet ble tilført husdyrgjødsel med slikt spredeutstyr.

Omtrent halvparten av nedmoldinga skjer innen 4 timer

Totalt jordbruksareal i drift i 2020 var 9 864 000 dekar. Om lag 39 prosent av dette ble gjødslet minst én gang med husdyrgjødsel. Om lag 78 prosent ble gjødslet minst én gang med mineralgjødsel (kunstgjødsel).

Tiden fra spredning til nedmolding av husdyrgjødsel har betydning for tap av blant annet ammoniakk til luft. Nedmolding innebærer at husdyrgjødsla blir pløyd eller harvet ned i jorda etter spredning. Av det jordbruksarealet hvor husdyrgjødsla ble nedmoldet, skjedde dette i løpet av 4 timer for 47 prosent av arealet.

En del av resultatene fra Landbrukstelling 2020 vil benyttes til utarbeidelse av statistikken utslipp til luft. Denne statistikken vil basere seg på de endelige tallene fra tellingen som vil bli publisert i løpet av høsten 2021.