Innvandring og innvandrere

Statistikk fra SSB

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Statistikken viser tall for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Innvandrere etter innvandringsgrunn
Statistikken viser hvor mange som innvandret til Norge siste år, og hvorfor de innvandret.
Flyktninger
Tall om flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger bosatt i Norge per 1. januar.
Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert
Statistikken viser hvor stor andel av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er i arbeid
Holdninger til innvandrere og innvandring
Statistikken kartlegger befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring.
Overgang til norsk statsborgerskap
Viser antall overganger til norsk statsborgerskap i løpet av ett år
Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere
Statistikken viser deltakere og tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere
Norskopplæring for voksne innvandrere
Statistikk over deltakelse i norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Statistikk fra andre enn SSB

Se statistikk om bosetting av flyktninger i Norge hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Gå til imdi.no
Finn statistikk om innvandring med tall for søknader om asyl og andre oppholdsgrunnlag.
Gå til udi.no

Faktasider

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 133
  1. Fra 2022 til 2024 har 2 500 flyktninger blitt bosatt som mindreårige uten medfølgende foreldre. Blant disse har drøyt 1 600 kommet fra Ukraina. Ukrainere er nå blitt den nest største gruppen enslige mindreårige flyktninger her i landet - etter afghanere.

  2. Ved utgangen av 2024 var det bosatt nærmere 12 000 flyktninger i Norge som hadde kommet som enslige mindreårige uten foreldre. De aller fleste av dem har etter hvert nådd yrkesaktiv alder, og i november 2024 var nær sju av ti i alderen 18–39 år i arbeid.

  3. Innvandrere fra EU, EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand har betydelig lavere arbeidsledighet enn innvandrere fra andre steder og en til dels høyere deltakelse på arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers. Dette er et trekk vi finner over flere år og i mange land, og henger blant annet sammen med at de i utbredt grad flyttet for å jobbe.

  4. Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn er basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelse om befolkningens kulturbruk i 2025.

  5. I denne rapporten gir vi en samlet oversikt over stemmeberettigede, valgdeltakelse, partivalg og representasjon etter innvandringsbakgrunn ved stortingsvalget 2025.

  6. For hver 100. flyktning som innvandret i perioden 1990–2020 kom det 43 familieinnvandrere. Familieinnvandringen har vært større til grupper som somaliske og irakiske flyktninger enn til andre grupper, særlig bosniere og kosovere. Antallet familieinnvandringer til enslige mindreårige flyktninger synes å ha steget det siste tiåret, noe som antagelig henger sammen med økt ankomst av grupper som har rett til familieinnvandring.

  7. Innvandrere som ikke er i arbeid er i gjennomsnitt yngre enn den øvrige befolkningen som ikke er sysselsatt og mottar i mindre grad helserelaterte ytelser. Dette kan bety et større potensial for arbeidskraft blant innvandrerne som ikke er i arbeid.

  8. Ved utgangen av juni 2025 var om lag 58 prosent av flyktninger fra Ukraina med endt introduksjonsprogram sysselsatt. Andelen ukrainske flyktninger har økt utover våren 2025 etter en flatere utvikling høsten 2024. Flyktninger fra Ukraina er i større grad sysselsatt i landets minst sentrale kommuner.

  9. Formålet med denne rapporten har vært å bygge videre på tidligere analyser og kartlegge sammenhengen mellom innvandringsbakgrunn og sjansen til å få læreplass i perioden fra 2017 til 2023.

  10. 51 200 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2024. Dette er en klar nedgang sammenlignet med de to foregående årene. Den lavere innvandringen skyldes først og fremst færre ukrainske flyktninger, men også færre som innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker.