9141_om_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntgeo/aar
9141_om
statistikk
2008-06-20T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
false

Husholdningenes inntekter, geografisk fordeling2006

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Husholdningenes inntekter, geografisk fordeling
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Inntekt etter skatt

Yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer, i løpet av kalenderåret. Utlignet skatt og negative overføringer er trukket i fra.

Yrkesinntekter

er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret.

Kapitalinntekter

omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige

overføringer omfatter pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, dagpenger ved arbeidsledighet og mottatte bidrag.

Skattefrie overføringer

omfatter barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad med flere.

Husholdning

Som husholdning er regnet alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger.

Hovedinntektstaker

er den i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt blant inntektstakerne i husholdningen. I de tilfeller det ikke finnes noen inntektstaker i husholdningen er eldste person hovedinntektstaker. Alder -- er satt lik fylte år ved utgangen av året. Det er hovedinntektstakerens alder som bestemmer grupperingen av husholdningene.

Sivilstand

er per 31. desember i ligningsåret.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over standarder.

Sosioøkonomisk status

En person er yrkestilknyttet dersom inntekt av næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister.

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt fall som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntekts- og formuesundersøkelsene:

Yrkestilknyttede
Selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende i primærnæringene
Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
Ansatte

Ikke yrkestilknyttede
Pensjonister og trygdede
Andre ikke yrkestilknyttede

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå. Bydeler i landets fire største byer.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken frigis 1. kvartal to år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntektsdata fra inntekts- og formuesundersøkelsen blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling. Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i utvalgte publikasjoner fra OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått igjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer ellers generell inntektsutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har vi kunnet motta alle inntekter elektronisk, siden også Selvangivelsesdata ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har vi også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at vi nå kan presentere en heldekkende inntektsstatistikk også på husholdningsnivå.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra Inntektsstatistikk for husholdninger.

Sammenheng med annen statistikk

Datagrunnlaget for Inntektsstatistikk for husholdninger er også grunnlaget for statistikken Inntektsindikatorer for ulike grupper .

Selvangivelsen er grunnlaget for all inntektsstatistikk for personer i Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesstatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen, og opplysningene innhentes for alle personer i landet. Statistikken ble først tilgjengelig for årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret.

Datakilder og utvalg

Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Selvangivelsesopplysninger (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre )
  • Ligningsregisteret (skatter)
  • Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • Arbeids- og inkluderingsdepartementet (sosialhjelp)
  • Lånekassen (lån og stipend)
  • Husbanken (bostøtte)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (befolkningens høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås statistikk over formelle husholdninger.
  • FD-Trygd (sykepenger og fødselspenger)

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004. Dette innebærer at det foreligger statistikk både på utvalgs- og registernivå for 2004.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. punkt 3.2.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Den registerbaserte inntektsstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se Om statistikken. Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Opplysningene i ligningsmaterialet kan inneholde feilutfylling ved innsending av selvangivelsen fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

I etablering av husholdninger blir det i hovedsak tatt utgangspunkt i Det sentrale folkeregister.

Ingen.

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling og vil ikke berøres av denne type feil. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde :

Varians
Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet
Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen er basert på intervju, og da vil vi alltid få frafall. Det er imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.