9257_om
statistikk
2014-06-18T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
true

Arveavgift2012

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Arveavgift
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler og statistikkfiler blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å utarbeide statistikk som belyser arveavgiftssystemets virkemåte og fordelingseffekter. Statistikken gir opplysninger om avgiftspliktig arv og gaver samt utlignet avgift, fortrinnsvis på mottakernivå.

Statistisk sentralbyrå har utgitt arveavgiftsstatistikk årlig siden 1995.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Finansdepartementet, forskningsmiljøet og media.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Data innhentes med hjemmel i statistikkloven §3.2.

EU-regulering

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle som mottar avgiftspliktig arv eller gave i løpet av året som rådighetsdato gjelder for fra private skifter. Statistikken omfatter også alle mottakere i private skifter som har fått vedtak om avgift i løpet av året vedtaksdato gjelder for. Offentlige skifter, dvs. skifter som går til skifteretten, er ikke med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Statistikkgrunnlaget bygger på uttrekk fra Skatteetatens arveavgiftssystem over all avgiftspliktig arv og gave som er overført gjennom private skifter.

Totaltelling.

Datainnsamling, revisjon og beregninger

Statistisk sentralbyrå innhenter et samlet uttrekk fra Skatteetatens arveavgiftssystem en gang per år via Skattedirektoratet.

Det er etablert logiske maskinelle kontroller av sammenheng mellom arv og gavebeløp og utlignet avgift. Det blir videre foretatt kontroller av ekstreme verdier og sammenligninger med tidligere års statistikk. Med hensyn til vedtaksdato blir det foretatt kontroller i forhold til saker som forekommer i flere årganger.

Analyseenhet er mottaker, giver og sak i private skifter etter rådighetsdato og vedtaksdato. Siden statistikken er basert på en totaltelling brukes ingen estimeringsmetode.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Arveavgiftsstatistikken har sammenlignbare tall for periodene 1995-1998 , 1999- 2002 og 2003 - 2008 for rådighetsdato. Bruddet i sammenlignbarhet skyldes nye grenser for fribeløp og avgiftssatser.

For årgangene før rådighetsdato 1997 og vedtaksdato 1998 ble uttrekket foretatt tidlig på året etter utgangen av statistikkåret. Et senere uttrekk fører til mindre restanse på rådighetsdato.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Arv Grunnlaget for avgift, dvs. avgiftspliktig arvebeløp, i private skifter. Grunnlaget for beregning av avgift vil være tidligere mottatt gave (forskudd på arv) og arvebeløp mottatt i arveoppgjøret fra samme person. Grunlaget i tabellene viser verdien på det som er mottatt i arv det aktuelle året.

Gave Avgiftspliktig gavebeløp, eller forskudd på arv. Avgiftsfrie gaver er ikke tatt med i statistikken.Grunnen til at gaver under fribeløpet blir registrert er at disse blir regnet med i avgiftsgrunnlaget ved eventuelt senere gave fra samme giver. Dersom summen av tidligere mottatt gave og årets gave kommer over fribeløpet, vil det bli utlignet avgift.  Tabellene omfatter verdien av gave mottatt det aktuelle året, men kun for gaver hvor det er utlignet avgift.

Mottaker Mottaker av arve- eller gavebeløp. En mottaker kan motta arv/gave fra flere givere. Arveavgift er knyttet til samlet beløp mottatt av en mottaker fra en giver.

Giver Arvelater eller giver av gave.

Sak Hver arve- og gavemelding får et saksnummer når de blir registrert av skattefogden. En sak vil være et arveoppgjør i tilfelle arv. I tilfelle gave vil det stort sett være en gaveoverføring fra en giver til en mottaker, men dette kan variere noe (for eksempel fra en giver til to mottakere).

Objekttype Fra rådighetsår 2010 er det mulig å skille på hvilke objekt som er arvet eller motatt i gave. En mottaker kan ha mottatt en andel av et objekt (f.eks 1/2 part av en bolig) eller flere enheter av samme objekttype. Samme mottaker kan ha mottatt flere objekttyper.

Rådighetsdato Datoen hvor mottaker får råderett over arven/gaven. Ligger som regel nært dødsdato til arvelater i arvesaker.

Vedtaksdato Vedtaksdato er den datoen skattefogden fatter vedtak om avgift i saken. Dette tar vanligvis fra et halvt til ett år etter rådighetsdato, men det kan også i spesielle tilfeller ta lengre tid.

Standard klassifikasjoner

Paragraf Avgiftsparagraf. Det finnes tre avgiftparagrafer som er avhengig av mottakerens slektskapsforhold til giver. Avgiftssatsene er ulike:

§0 = Allmennyttige organisasjoner og ektefeller. Ingen avgift.

§4 = Nære slektninger (foreldre og barn).

§5 = Andre.

Det finnes et fribeløp og et beløp som skiller mellom lav og høy avgift. Disse er like for mottakere i §4 og §5, mens avgiftssatsen er ulik.

Avgiftssatser Fra og med 1. januar 2009 er avgiftssatsene for arv/gaver som følger:

Til barn/foreldre: Til andre

Av de første kr 470 000: - ingen avgift - ingen avgift

av de neste kr 330 000: - 6 prosent - 8 prosent

av overskytende: - 10 prosent - 15 prosent

Private skifter hvor avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 470 000 kroner (nullbo) og arveoppgjør satt under offentlig skifte, inngår ikke i statistikken.

 

Avgiftssatser Fra og med 1. januar 2003 til 31.12.2008 er avgiftssatsene for arv/gaver som følger:

Til barn/foreldre: Til andre

Av de første kr 250 000: - ingen avgift - ingen avgift

av de neste kr 300 000: - 8 prosent - 10 prosent

av overskytende: - 20 prosent - 30 prosent

Private skifter hvor avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 250 000 kroner (nullbo) og arveoppgjør satt under offentlig skifte, inngår ikke i statistikken.

 

Fra og med 1. januar 1999 til 31.12.2002 var avgiftssatsene for arv/gaver som følger:

Til barn/foreldre: Til andre

Av de første kr 200 000: - ingen avgift - ingen avgift

av de neste kr 300 000: - 8 prosent - 10 prosent

av overskytende: - 20 prosent - 30 prosent

Private skifter hvor avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 200 000 kroner (nullbo) og arveoppgjør satt under offentlig skifte, inngår ikke i statistikken.

Avgiftssatser 1985-1998:

Fram til 1. januar 1999 var fribeløpet på 100 000 kroner.

Eksempel hvor fribeløpet er 200 000 (dvs. perioden 1999 til 2002)

En person som arver 199 000 kroner ett år, vil ikke være med i statistikken, mens en som arver 201 000 kroner vil være oppført med hele beløpet. Eksemplet ovenfor forutsetter at personene ikke har arvet noe tidligere. En person som arver 30 000 kroner vil være med i statistikken hvis han tidligere har mottatt over 170 000 kroner i forskudd på arv fra samme person. Gaver fra felleseie og utdeling fra uskiftet bo til felles arving blir regnet å være gitt med en halvpart fra hver av ektefellene (det vil si at en person kan arve 400 000 kroner, 200 000 fra hver av foreldrene uten at det blir utlignet arveavgift). Arve- og gavesaker i teksten refererer til det året råderetten inntrer (rådighetsdato), det vil si dødsdato på arvelater (lengstlevende arvelater i uskiftet dødsbo) eller når gaven er ytt.

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Mulige feil kan forekomme ved utfylling av skjema fra oppgavegiver og ved registrering av data i arveavgiftssystemet.

Dataene er hentet fra skatteetatens arveavgiftssystem. Når arv- eller gavesaken blir registrert i arveavgiftssystemet, er avhengig av når sakene blir behandlet. Rådighetsdato

derimot er knyttet til arvelaterens dødsdato. Det vil derfor kunne være en viss restanse i registrerte saker når det gjelder rådighetsdato. Dette blir i stor grad unngått ved å ta uttrekk relativt sent.

Saksgangen ved endrede vedtak kan føre til problemer i statistikken. I slike tilfeller blir sakene tatt ut av arveavgiftssystemet de i utgangspunktet hørte til i, og satt inn i registeret etter siste vedtaksdato. Hvis uttrekket blir gjort før den aktuelle saken blir tatt ut, fører det til at saken forekommer i statistikken for begge årganger. Disse sakene blir vurdert fra år til år. Spesielt store saker vil bli tatt ut fra den nyeste årgangen. Saker der omfanget er akseptabelt eller ubetydelig, vil disse forbli i statistikken.