Spesialisthelsetjenesten, regnskapstall, 2002

Totalsummen er eksklusive kostnader til avskrivinger.

Kostnader til somatikk

De foreløpige regnskapstallene for 2002 viser at brutto driftskostnader eksklusive avskrivninger utgjorde i overkant av 42 milliarder kroner for de somatiske sykehusene/institusjonene. Sammenlignet med 2001 tilsvarte dette en økning på 8 prosent. Nærmere 70 prosent av driftskostnadene gikk til å dekke lønnskostnader. Lønnskostnadene økte med i overkant av 5 prosent fra 2001 til 2002. Vi gjør oppmerksom på at det er flere forhold som påvirker kostnadstallenes sammenlignbarhet med tidligere. Som eksempler kan nevnes skifte av regnskapsprinsipp og at foretakenes kostnader omfatter utgifter som ikke tidligere var med.

Kostnader til psykiatri

Når det gjelder psykiatri viser de foreløpige tallene en økning i driftskostnadene eksklusive avskrivninger på 17 prosent. Det betyr at totalt 10 milliarder kroner ble brukt til drift av psykiatriske institusjoner i 2002. Av de totale kostnadene til psykiatri utgjør barne- og ungdomspsykiatri 16 prosent av kostnadene, som er en liten økning fra året før.

Utgifter fordelt på helseregionene

Mens tall for sykehus og psykiatri tidligere ble publisert fylkesvis, har vi nå valgt å presentere tallene etter helseregion. Den enkelte helseregion har et såkalt "sørge-for" ansvar for pasienter tilknyttet sin region, og det er derfor ønskelig å presentere tall både samlet for den enkelte region og i forhold til befolkningen i regionen. I beregningen av tall på regionnivå har det vært nødvendig med visse korreksjoner. For å ekskludere utgifter til pasienter som ikke tilhører regionen, er den enkelte regions tall for brutto driftsutgifter korrigert for inntektene de har mottatt for pasienter som ikke tilhører egen region. Utgifter til pasienter som er behandlet utenfor egen region er inkludert i tallene for den regionen hvor de er hjemmehørende. De fleste helseforetakene behandler i hovedsak pasienter bosatt i egen regionen, med unntak av Helse Sør. I overkant av 10 prosent av heldøgnsoppholdene ved Helse Sør var for pasienter bosatt i andre regioner. Hovedårsaken til dette er at Radium- og Rikshospitalet hører til regionen, og de har en del landsdekkende og flerregionale funksjoner.

Tallene for regionene inkluderer administrasjonskostnadene til det regionale helseforetaket, utgiftene til helseforetakene tilknyttet det regionale helseforetaket, og utgifter til private institusjoner som har driftsavtale med enten det regionale helseforetaket eller et av helseforetakene. Utgiftene er eksklusiv avskrivninger. For å unngå dobbelt føring, er utgiftene til disse private institusjonene korrigert med beløpet som er ført som driftstilskuddet i regnskapet, fordi dette allerede er inkludert i regnskapene til helseforetakene. Slik regnskapene er ført, har det ikke vært mulig å foreta en fullstendig konsolidering av regnskapene innenfor den enkelte region og det er derfor ikke korrigert for transaksjoner mellom foretak i sammen region.

Landstallene er summen av regionenes utgifter sammen med brutto driftsutgifter til private institusjoner uten driftsavtale.

Helse Øst utgjør den største regionen, og 35 prosent av kostnadene på landsbasis ligger i denne regionen. Dette i motsetning til den minste, Helse Nord, som utgjør 11 prosent av de totale kostnadene. Helse Sør er imidlertid den regionen som brukte mest per innbygger med 13 736 kroner. Til sammenligning var kostnaden per innbygger lavest i Helse Vest hvor det ble brukt 10 855 kroner. På landsbasis ble det i gjennomsnitt brukt 12 400 kroner per innbygger.

Utgiftene omfatter mer enn før

Etter sykehusreformen omfatter de totale utgiftene til spesialisthelsetjenesten mer enn tidligere. Det skyldes at en del av disse utgiftene tidligere var en del av fylkeskommunenes utgifter og ikke var inkludert i regnskapene fra sykehusene. Det er derfor ikke mulig å sammenligne dette totalnivået med 2001. Imidlertid presenteres det sammenlignbare tall innenfor somatikk, voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri.

Ved innføringen av sykehusreformen 1. januar 2002 ble sykehusene overført fra fylkeskommunen til staten. I tillegg ble sykehusene omorganisert fra forvaltningsorganer til foretak, med krav om å føre et resultatorientert regnskap etter Norsk Standard. Før 2002 fulgte regnskapene til helseinstitusjonene den kommunale regnskapsstandarden som har en annen håndtering av blant annet avskrivninger.

Tidligere er det blitt publisert regnskapstall for den enkelte institusjon. Dette er imidlertid ikke mulig etter reformen fordi sykehusene bare plikter å levere regnskap på foretaksnivå. Minste enhet for regnskapene som nå blir publisert er derfor på foretaksnivå. Foretakenes regnskap er rapportert etter funksjon slik at regnskapstall for de ulike virksomhetsområdene som somatikk, voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og ambulanse vises separat. Dette er i utgangspunktet i tråd med funksjonsinndelingen slik den var for de fylkekommunalt eide institusjonene, men informasjon vi har mottatt fra helseforetakene tyder allikevel på det kan være en del forskjeller i regnskapsføringen og fordelingen på funksjoner. Det understrekes derfor at dette kan føre til noe problemer knyttet til sammenlignbarhet over tid. For å sammenligne regnskapstallene med tidligere år er institusjonsregnskapene innenfor det nåværende foretak slått sammen og fordelt i forhold til relevant funksjon som somatikk, psykiatri og ambulanse.

Tabeller:

• Tabell 1 Utgifter fordelt på kostnadstype og funksjonsgrupper. 1998-2002. Millioner kroner (Rettet 2. juni 2003)
• Tabell 2 Brutto driftskostnader eksklusive avskrivninger, fordelt på funksjon og region. 1998-2002. Millioner kroner (Rettet 2. juni 2003)