7381_om_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar-forelopige
7381_om
statistikk
2014-05-12T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
false

Energiregnskap og energibalanse2013, foreløpige tall

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Energiregnskap og energibalanse
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energivarer/energibærere

Varer som blir brukt til å framstille energi, kaller vi energibærere, men det kalles også energivarer eller energikilder om hverandre. Måleenhetene for energibærerne er i samsvar med det som vanligvis blir brukt i primærstatistikken. Kull, koks, petroleumsprodukter og spesialavfall måles i tonn, naturgass i standard kubikkmeter (Sm3), ved, treavfall, avlut, avfall, gass gjort flytende og andre gasser i tonn oljeekvivalenter (toe) og elektrisk kraft og fjernvarme i GWh.

Nedenfor er det spesifisert nærmere hvilke energibærere som er med i de to oppsettene.

Kull: Antrasitt, steinkull og brunkull
Koks: Kullkoks og petrolkoks
Biobrensel: Ved, pellets, briketter, treavfall, sagflis, spon, bark, flis, avlut, biodiesel, bioetanol og trekull 
Avfall: Diverse avfall
Råolje: Råolje
Bensin: Nafta, bilbensin, ekstraksjonsbensin og flybensin
Parafin: Jetparafin og fyringsparafin
Mellomdestillater: Autodiesel, marin gassolje, lett fyringsolje (fyringsolje nr. 1 og 2) og tungdestillat
Tungolje: Tunge fyringsoljer
Spesialavfall: Spillolje, maling og lakk mv
Gass gjort flytende: LPG (propan og butan) og NGL (propan, butan og etan)
Naturgass: Naturgass i gassform og LNG (flytende naturgass)
Andre gasser: Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass fra kjemisk industri), deponigass/metan og CO-gass
Elektrisitet: Prioritert og uprioritert kraft
Fjernvarme: Varmt vann og damp distribuert i fjernvarmenett

Energiinnhold, tetthet og virkningsgrad

     

Virkningsgrader

Energibærer

Teoretisk energiinnhold

Tetthet

Industri og bergverk

Transport

Annet forbruk

Kull

28,1 GJ/tonn

..

0,80

0,10

0,60

Kullkoks

28,5 GJ/tonn

..

0,80

-

0,60

Petrolkoks

35,0 GJ/tonn

..

0,80

-

-

Råolje

42,3 GJ/tonn = 36,0 GJ/m 3

0,85 tonn/m 3

..

..

..

Raffinerigass

48,6 GJ/tonn

..

0,95

..

0,95

Naturgass (2007) 2

39,7 GJ/1000 Sm 3

0,85 kg/Sm 3

0,95

..

0,95

Flytende propan og butan (LPG)

46,1 GJ/tonn = 24,4 GJ/m 3

0,53 tonn/m 3

0,95

..

0,95

Brenngass

50,0 GJ/tonn

..

..

..

..

Bensin

43,9 GJ/tonn = 32,5 GJ/m 3

0,74 tonn/m 3

0,20

0,20

0,20

Parafin

43,1 GJ/tonn = 34,9 GJ/m 3

0,81 tonn/m 3

0,80

0,30

0,75

Diesel-, gass- og lett fyringsolje

43,1 GJ/tonn = 36,2 GJ/m 3

0,84 tonn/m 3

0,80

0,30

0,80

Tungdestillat

43,1 GJ/tonn = 37,9 GJ/m 3

0,88 tonn/m 3

0,80

0,30

0,70

Tungolje

40,6 GJ/tonn = 39,8 GJ/m 3

0,98 tonn/m 3

0,90

0,30

0,75

Metan/

Deponigass

50,2 GJ/tonn

..

..

..

..

Ved

16,8 GJ/tonn = 8,4 GJ/fast m 3

0,5 tonn/fm 3

0,65

-

0,65

Treavfall (tørrstoff)

16,25-18 GJ/tonn = 6,5-7,2 GJ/fm 3

0,4 tonn/fm 3

..

..

..

Avfall

10,5 GJ/tonn

..

..

..

..

Elektrisitet

3,6 GJ/MWh

..

1,00

1,00

1,00

Uran

430-688 TJ/tonn

..

..

..

..

1 Det teoretiske energiinnholdet kan variere for den enkelte energivare; verdiene er derfor gjennomsnittsverdier.

2 Sm 3 = standard kubikkmeter (15 °C og 1 atmosfæres trykk).

Kilder: Energistatistikk, Statistisk sentralbyrå, Norsk Petroleumsinstitutt, Kjelforeningen - Norsk Energi og Norges byggforskningsinstitutt.

Energienheter

 

PJ

TWh

Mtoe

Mfat

MSm 3 o.e. olje

MSm 3 o.e. gass

quad

1 PJ

1

0,278

0,024

0,18

0,028

0,025

0,00095

1 TWh

3,6

1

0,085

0,64

0,100

0,090

0,0034

1 Mtoe

42,3

11,75

1

7,49

1,18

1,055

0,040

1 Mfat

5,65

1,57

0,13

1

0,16

0,141

0,0054

1 MSm 3 o.e.olje

36,0

10,0

0,9

6,4

1

0,90

0,034

1 MSm 3 o.e. gass

39,9

11,1

0,9

7,1

1,11

1

0,038

quad

1053

292,5

24,9

186,4

29,29

26,33

1

1 Mtoe = 1 mill. tonn (rå)oljeekvivalenter
1 Mfat = 1 mill. fat råolje (1 fat = 0,159 m 3 )

1 MSm3 o.e. olje = 1 mill. Sm 3 olje

1 MSm3 o.e. gass = 1 mrd. Sm 3 naturgass

1 quad = 10 15 Btu (British thermal units)
1 joule (J) = 1 watt x 1 sekund

Kilder: Energistatistikk, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet.

Vanlig benyttede prefikser

Navn

Symbol

Faktor

Kilo

k

10 3

Mega

M

10 6

Giga

G

10 9

Tera

T

10 12

Peta

P

10 15

Exa

E

10 18

Produksjon
I energivarebalansen/energibalansen blir energiproduksjonen delt inn i primære og sekundære energibærere. Primære energibærere er de som er produsert uten råstoffinnsats av andre energibærere. Det gjelder kull, ved, råolje, nafta, NGL og naturgass. Sekundære energibærere er energibærere som er produsert med andre energibærere som vareinnsats. Eksempler er petroleumsprodukter som er produsert av råolje i oljeraffineriene eller fjernvarme produsert ved brenning av avfall.

Elektrisitet blir behandlet som primærproduksjon i energiregnskapet og som sekundærproduksjon i energivarebalansen. For ved er det motsatt. I energiregnskapet kommer produksjon av sekundære energibærere utenom omformingssektorene, f.eks. produksjon av ved og brenngass inn under "annen tilgang".

Energisektorer
I energiregnskapet kalles de sektorene som produserer primære energibærere uttakssektorer. Sektorer som produserer sekundære energibærere kalles omformingssektorer. Uttaks- og omformingssektorene blir med et felles navn kalt energisektorer. Uttakssektorene er bryting av kull, utvinning av råolje og naturgass og vannkraftverk. Omformingssektorene er oljeraffineri, varmekraftverk, fjernvarmeverk og kraftvarmeverk.

Vareinnsats
I energivarebalansen representerer omforming til andre energibærere (post 8) energi brukt som vareinnsats for å produsere sekundære energibærere. Her går bl.a. innsatsen av råolje i raffineriene inn. Forbruk i energisektorene som ikke blir brukt til å produsere andre energibærere, men til oppvarming mv., blir plassert under forbruk i energisektorene (post 9). I energiregnskapet blir all vareinnsats, både det som går til omforming og det som går til oppvarming, plassert under vareinnsats i energisektorene.

Råstoff
Med råstoff menes energibærere som blir brukt til annet enn energiformål. Dette omfatter i hovedsak innsatsen av petroleumsprodukter i framstilling av kjemiske råvarer. For kull og koks er det vanskelig å skille mellom råstofforbruk og energiforbruk. Både i energiregnskapet og i energivarebalansen blir derfor hele forbruket av kull og koks i industrien regnet som energiforbruk. Når det gjelder råstoff av andre energibærere, blir det skilt ut i energivarebalansen (post 10), mens de i energiregnskapet blir fordelt på forbruker sammen med brenselsforbruket.

Forbruk utenom energisektorene
Forbruk utenom energisektorene, netto innenlands sluttforbruk i energivarebalansen (post 13), av kull, ved, elektrisitet og fjernvarme er det samme i de to oppsettene. Forbruk av gass gjort flytende avviker, fordi forbruket av råstoff er tatt med i energiregnskapet. Forbruk av bensin, parafin, mellomdestillat og tungolje avviker også, på grunn av ulik behandling av utenriks sjøfart, luftfart og råstoff. Forbruk av koks til produksjon av CO-gass er i energivarebalansen tatt med under omforming, mens det i regnskapet er tatt med i forbruk utenom energisektorene.

Transport
Energivarebalansen skiller ut all bruk av energivarer til transportformål (post 15). Energiregnskapet tar med forbruk av all energi under den næringen som har brukt det, uavhengig av om forbruket går til transportformål, oppvarmingsformål eller prosessformål (råstoff/reduksjonsmidler). Dette gjør at transportoljene bensin, jetparafin, autodiesel, marin gassolje, tungdestillat og tungolje blir ført på ulik måte. Det samme gjelder naturgass brukt til transportformål. Et eksempel er bruk av drivstoff i private biler, som føres på husholdninger i energiregnskapet, men på transportsektoren i energivarebalansen.

Luftfart
Luftfart avviker i de to oppsettene ved at energiregnskapet inkluderer norske selskapers kjøp i utlandet, men ikke utenlandske selskapers kjøp i Norge, mens det motsatte er tilfellet i energivarebalansen. Dessuten er forbruket av jetparafin i Forsvaret ikke inkludert i luftfart i energiregnskapet, men ført under offentlig forvaltning.

Utenriks sjøtransport
Leveranser av energibærere fra norske havner til skip i utenriksfart, uavhengig av skipets nasjonalitet, blir i energivarebalansen kalt bunkers og blir holdt utenfor totalforbruket (post 4). I energiregnskapet er utenriks sjøfart en egen transportnæring, og forbruket kommer derfor inn under forbruk utenom energisektorene. Energiregnskapet skal også inkludere det energiforbruket som norske skip har i utlandet. Utenriks sjøfart både kjøper og bruker mesteparten av drivstoffet sitt ute. På tilsvarende måte blir energivarene som utenlandske skip kjøper direkte i Norge, trukket fra.

Omregning av energiregnskap og energivarebalanse til felles energienhet
Både energiregnskapet og energivarebalansen presenteres i to typer enheter: I fysiske enheter (tonn, GWh osv.), og i en felles energienhet, petajoule (PJ). PJ = 10 15 Joule. Energivarebalansen omregnet til en felles enhet kalles energibalanse. Energibærerne er regnet om til felles energienheter ved hjelp av det teoretiske energiinnholdet (brennverdien). Fra 2006 presenteres også tabeller omregnet fra PJ til GWh. Dette gjøres ved å dividere PJ-tallet med 3,6 og multiplisere med 1000.

Oppsettet av energibalansen skiller seg på visse punkter fra energivarebalansen: Det er en kolonne for vannfallsenergi og en totalkolonne for summen av alle energibærerne. Kolonnen for vannfallsenergi er opprettet for å få med primærstadiet for elektrisitet produsert i vannkraftstasjonene.

Post 1.2: "Produksjon av sekundære energibærere" er flyttet lenger ned i regnskapet for å unngå dobbelttellinger i totalkolonnen på tilgangssiden.

Post 7: "Netto innenlands tilgang" viser forbruket av energi før omformingsprosessene. Dette målenivået omfatter produksjon av primære energibærere justert for import, eksport/bunkers og lagerendringer. Eksempelvis råolje går inn i dette regnestykket. For å unngå dobbelttellinger er forbruket av de petroleumsproduktene som blir produsert av råolje, ikke inkludert.

Post 13: "Netto innenlands sluttforbruk" viser det teoretiske energiinnholdet i bærere som er levert til sluttforbruk - tilført energi. Verdiene på dette målenivået har dermed en utnyttingsgrad eller effektivitet på 100 prosent for alle energibærerne i sluttforbruket. Noe slikt er ikke mulig for andre energikilder enn elektrisitet. Det blir ikke tatt hensyn til det tapet en får når energibærerne blir brukt til å framstille varme, drive motorer osv. I f.eks. et fyringsanlegg er det en del av det teoretiske energiinnholdet som ikke kommer forbrukeren til gode som varme, ettersom fyringsanlegget ikke kan utnytte energiinnholdet i ved, olje osv. 100 prosent. Kapittel 6 i NOS Energistatistikk 2000, (se lenke i punkt 7.1) inneholder en tabell som viser forbruk av nyttiggjort energi. Dette forbruket er regnet ut på grunnlag av tall fra energibalansen og bruksvirkningsgradene for ulike energibærere (se tabell ovenfor).

I internasjonal statistikk ser vi ofte begrepet "Total primary energy supply" (TPES). Det er total primær energiproduksjon + import - eksport - marine bunkers - lagerendringer.

Strukturen til energiregnskapet omregnet til PJ skiller seg lite fra energiregnskapet i fysiske enheter.

Standard klassifikasjoner

Som næringsinndeling benyttes en aggregert og noe modifisert versjon av standard for næringsgruppering (NACE). Tallene publiseres i en enda mer aggregert form. I 2009, fra og med referanseåret 2008, blel næringsklassifiseringen endret til ny standard for næringsgruppering (SN 2007).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå. Til bruk som grunnlagsdata for publisering av regionale tall for utslipp til luft fordeles også bruk av fossile brensler og biobrensel regionalt.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres vår og høst. I vårpubliseringen presenteres kun foreløpige tall for energibalanse, mens høstpubliseringen også omfatter energiregnskapstabeller.

Internasjonal rapportering

Energivarebalansen brukes i årlig rapportering til IEA/OECD, Eurostat og FN.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Energiregnskap på det mest detaljerte sektornivået finnes på regneark for alle år f.o.m. 1976 (annen sektorinndeling før 1990), mens energivarebalansen finnes på det mest detaljerte sektornivået fra 1990. Mikrodata for industristatistikken er lagret på SAS-filer. Felles for alle disse filene er at de kan inneholde konfidensielle data, og de kan derfor ikke offentliggjøres.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken er publisert årlig siden 1976. Fra 1993 endret SSB sin næringsgruppering ved å innføre en standard basert på NACE, dvs. EU-standarden for næringsgruppering. ER/EVB benytter en aggregert og noe modifisert utgave av denne; som også ble basert på nasjonalregnskapets nomenklatur den gang. For årene 1990-92 er det i ER/EVB gjennomført en grov omkoding av gamle næringskoder til denne nye næringsinndelingen. Ved en revisjon av bedriftsregisterets næringsklassifisering ble noen industribedrifter omklassifisert og f.o.m. 1993 plassert i andre næringer enn tidligere. Dette har ført til at tallene for energibruk i enkelte industrinæringer i ER og EVB ikke er helt sammenlignbare for årene før og etter 1993. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i ER og EVB. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med ER og EVB, slik at tallene som brukes i disse balansene er konsistente. Det eneste som nå skiller ER og EVB, er prinsippene og definisjonene.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er Seksjon for energi- og miljøstatistikk, Forskningsavdelingen og Nasjonalregnskapet viktige brukere. Energiregnskapet utgjør en viktig del av grunnlaget for beregningene av utslipp til luft som foretas av SSB i samarbeid med Miljødirektoratet. Forskningsavdelingen bruker statistikken til analyseformål og fremskrivninger, mens Nasjonalregnskapet benytter den i NOREEA (et økonomisk miljøregnskap). Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Regionaliserte energibrukstall blir benyttet i arbeidet med lokale energi- og klimaplaner.

Fordi ulike prinsipper og definisjoner ligger til grunn for energivarebalansen og energiregnskapet, oppstår det noen forskjeller i tallene, særlig for utenriks sjøtransport og luftfart. Man bør derfor vurdere hvilken oppstilling som er mest relevant til det aktuelle formålet og også være forsiktig med å bruke tall fra de forskjellige oppsettene om hverandre.

Energivarebalansen følger energiflyten på norsk jord, uavhengig av nasjonaliteten til brukerne. Energi brukt som råstoff, dvs. energi som ikke brukes som brensel, men som innsatsvare i industriproduksjonen, skilles ut fra det øvrige forbruket. All energi brukt til transportformål, uavhengig av forbrukergruppe, samles i en egen sektor. Tall fra energivarebalansen blir rapportert til internasjonale organisasjoner som OECD/IEA og FN. Energivarebalansen følger internasjonalt anbefalte standarder for hvordan den skal settes opp og vil derfor vanligvis kunne sammenlignes med internasjonal statistikk på området.

Energiregnskapet følger energibruken i norsk økonomi på samme måte som nasjonalregnskapet. All energi brukt i norske næringer og husholdninger skal være med. Energi som brukes av norske turister/transportnæringer i utlandet tas med, mens det som utenlandske transportnæringer/turister bruker i Norge trekkes ut. Energiregnskapet tar med forbruket av all energi under den næringen forbruket hører hjemme, uavhengig av om forbruket går til oppvarming eller transport. Råstoff fordeles også på næring sammen med det øvrige energiforbruket

Sammenheng med annen statistikk

Foreløpig energibalanse publiseres om våren. Dette er en nokså aggregert presentasjon av energibalansen. Forbrukstallene for oljeprodukter bygger i stor grad på salgstall for petroleumsprodukter. Ettersom næringsfordelingen i denne er mangelfull, vil også de næringsfordelte forbrukstallene være usikre, mens totaltallene er bra.

Foreløpige tall for utslipp til luft presenteres samtidig med foreløpig energibalanse, og utslippstallene bygger i stor grad på det samme datamaterialet som energibalansen. Om høsten presenteres en mer detaljert foreløpig versjon av ER/EVB for fjoråret, samt endelige tall for året før dette.

Energiregnskapet skal i prinsippet være sammenlignbart med nasjonalregnskapet ettersom næringsinndeling og prinsipper/definisjoner stort sett er like. Det har likevel vist seg å være visse uoverensstemmelser fordi forskjellige kilder benyttes for mengdetall i ER og verditall i nasjonalregnskapet.

Sammenheng mellom energibalansen og månedlig og årlig elektrisitetsstatistikk
Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon og forbruk av strøm i energibalansen og energiregnskapet. Ved publiseringen av ER/EB på høsten brukes tall fra årlig el-statistikk i de endelige tallene (for år t - 2, der år t er inneværende år). Tall fra månedlig elektrisitetsstatistikk brukes i foreløpige tall (år t-1). Årlig elektrisitetsstatistikk, som er mer detaljert og pålitelig enn den månedlige statistikken, publiseres først ca 15 måneder etter årets utløp, og er ikke tilgjengelig for året før (år t-1) når ER/EB publiseres. Tall i årlig el-statistikk og energibalansen, skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Industriverk, dvs. industribedrifter som har kraftproduksjon til eget bruk, skal være med i årlig el-statistikk, men det har noen ganger tatt litt tid før de har kommet med, slik at de har vært utelatt for noen år. I slike tilfeller har man i energibalansen tatt dette med i tillegg til tallene i årlig el-statistikk. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i energibalansen og i årlig el-statistikk. I årlig el-statistikk beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner - tap og statistisk differanse. I energibalansen trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i energibalansen blir dermed lavere enn i årlig el-statistikk.

Når det gjelder strømforbruket fordelt på sektor, brukes primært årlig el-statistikk som datakilde, bortsett fra for industrien, der man bruker tall fra en egen undersøkelse om energibruk i industrien. Vanligvis gir denne et høyere strømforbruk for industrien enn det årlig el-statistikk gir. For at totalt strømforbruk i energibalansen skal stemme overens med totaltallet i årlig el-statistikk, må man justere ned forbruket i andre sektorer, og da vanligvis innen tjenesteytende næringer. For husholdninger brukes summen av tall for strømforbruk i husholdninger og fritidshus fra årlig el-statistikk direkte inn i energibalansen.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3. I stor grad utnyttes data fra andre statistikker.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken dekker tilgang og forbruk av alle energivarer i Norge (olje, elektrisitet, gass, kull, koks, fjernvarme, ved etc.). Energikilder som har veldig liten betydning for norsk energiforsyning, som f.eks. solenergi og geotermisk energi, er ikke tatt med. På forbrukssiden dekker statistikken energibruk i alle sektorer (energisektorer, industri, bygg/anlegg, privat og offentlig tjenesteyting, primærnæringer, husholdninger). Statistikken opererer med i alt ca. 130 forskjellige næringer, men tallene publiseres på et mer aggregert nivå.

Datakilder og utvalg

Kildene er stort sett foreliggende data, dels fra statistikker i SSB, dels fra andre institusjoner. Relativt få tall hentes inn bare for å brukes i energiregnskapet og energivarebalansen. Interne statistikker som brukes er bl.a. elektrisitetsstatistikk, salgsstatistikk for petroleumsprodukter, raffineristatistikk, fjernvarmestatistikk, utenrikshandelsstatistikk og nasjonalregnskapet. En egen statistikk over energibruk i industrien som ble startet opp i 1998 er kilde for for energi brukt som brensel i industrien. Ettersom bruk av energivarer som råstoff ikke omfattes verken av den årlige industristatistikken eller av statistikken for energibruk, foretas det hvert år en egen undersøkelse for energi brukt som råstoff i de 40-50 største bedriftene. For noen næringer i ER/EVB brukes fremskrivninger av tall fra tidligere undersøkelser om energiforbruk. Dette gjelder f.eks. tall for bruk av oljeprodukter i en del tjenesteytende næringer, siden det ikke innhentes årlige data for dette. Blant en rekke eksterne kilder kan nevnes produksjons- og forbruksdata for utvinning av råolje og naturgass fra Oljedirektoratet.

De forskjellige statistikkene som danner grunnlaget for energivarebalansen og energiregnskapet, er i dag ikke godt nok utbygd til å gi alle de opplysningene som er nødvendige for fullstendige oppsett. Noen av tallene er derfor basert på beregninger.

Produksjon
Produksjonstall for kull, petroleumsprodukter og raffinerigass hentes fra interne datakilder i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel raffineristatistikken, mens produksjonstall for råolje og naturgass kommer fra Oljedirektoratet. Produksjonstallet for ved beregnes som summen av totalt forbruk av ved pluss eksport minus import. Tall for produksjon av CO-gass og brenngass bygger på data hentet inn direkte fra enkeltforetak. Produksjonstall for elektrisitet er hentet fra SSB's årlige elektrisitetsstatistikk i endelig energiregnskap og energibalanse, mens foreløpige tall er basert på SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk. Tall for fjernvarmeproduksjon er hentet fra fjernvarmestatistikken til SSB.

Import, eksport, lagerendringer, vareinnsats og tap
Import- og eksporttall er satt opp på grunnlag av utenrikshandelsstatistikken i SSB. Lagerendringene er i hovedsak hentet fra lagerstatistikken til SSB, som omfatter lagerendringer ved raffinerier, råoljeterminaler og på felt. Lagerendringene for kull og koks omfatter endringer i lagrene ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani og hos de største forbrukerne (hentes inn samtidig med tall for energi brukt som råstoff).Vareinnsats, det vil si energi brukt som brensel eller til omvandling i energiproduserende næringer, bygger på tall fra månedlig raffineristatistikk, årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk, fjernvarmestatistikken, Oljedirektoratet og raffineristatistikken i SSB. Tap, f.eks. i tilknytning til overføring av kraft, hentes fra elektrisitetsstatistikken og fjernvarmestatistikken, eller opplysninger fra enkeltbedrifter om fakling av gass på land eller terminaler.

Kull, koks og energi brukt som råstoff
Forbruk av kull og koks i industrien er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk eller fra en egen årlig innhenting fra de 40-45 største forbrukerne. Annen energi brukt som råstoff, f.eks. LPG, hentes også inn i denne egne årlige råstoffundersøkelsen. Forbruket av kull og koks i jordbruk og private husholdninger er anslag som er basert på opplysninger fra Forenede Kulimportører A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

Energibruk i industrien
Alle tall for energibruk i industrien, utenom energi brukt som råstoff, er fra og med 1998 hentet fra en egen undersøkelse om energi brukt i industrien. Før dette var kilden industristatistikken, som den gang også inkluderte tall for energibruk.

Vedforbruk i husholdninger
Data for vedforbruk til private husholdninger er fram til 2005 basert på data fra SSBs årlige forbruksundersøkelse for husholdninger, som har et nettoutvalg på ca 1000-1200 husholdninger. Fra og med 2006 har kilden vært en kvartalsvis undersøkelse om vedovner og forbruk av ved, som gjennomføres som en del av SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Årstall er beregnet på bakgrunn av tre til fem kvartalsvise undersøkelser, mer enn 1 000 personer blir intervjuet per telefon hvert kvartal. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

Teoretisk energiinnhold er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med faktor for energiinnhold som vist i tabellen under avsnittet Definisjoner.

Nyttiggjort energiinnhold er beregnet ved å multiplisere teoretisk energiinnhold med virkningsgrader for ulike ildstedstyper.

Virkningsrad i prosent for ulike ildstedstyper

 

Åpen peis

Lukket ovn gammel teknolog

Lukket ovn ny teknologi

Virkningsgrad i prosent

15

50

75

Kilden for bruk av pellets er Norsk Bioenergiforening, som gjennomfører egne undersøkelser om dette.

Petroleumsprodukter
Totalt forbruk av petroleumsprodukter og forbruk innen noen sektorer er basert på SSB's salgsstatistikk for petroleumsprodukter, men for industrien benyttes den egne undersøkelsen om energibruk i industrien direkte. Forbruk av deponigass er hentet fra Miljødirektoratet, mens forbruk av spesialavfall fram til og med 1999 er fra NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Fra og med 2000 er det miljøstatistikken i Statistisk sentralbyrå som er kilde for bruk av spesialavfall; fra 2001 hentes imidlertid tall for industribedrifter fra SSBs statistikk over energibruk i industrien.

Elektrisitet
Fordelingen av elektrisitetsforbruket på de ulike hovedgruppene er hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken. Denne statistikken bygger på oppgaver fra alle elektrisitetsverk i landet. Fordi energiverkene som regel grupperer sin egen statistikk etter ulike tarifftyper eller etter den som faktureres (som kan være f.eks. utleier av en bygning, istedet for brukeren), er det ofte vanskelig å gi eksakte oppgaver etter den grupperingen som er brukt i energivarebalansen. Forbruket av elektrisitet i industrinæringene er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk. Det er noen forskjeller i tall for elektrisitet i energibalansen og den årlige elektrisitetsstatistikken, fordi man i energibalansen supplerer med flere datakilder.

Fjernvarme
Fordeling av fjernvarmeforbruket på industri og andre forbrukergrupper er hentet fra fjernvarmestatistikken i SSB. Fjernvarmestatistikkens inndeling på forbrukergrupper er mindre detaljert enn næringsinndelingen i energiregnskapet og energivarebalansen. I arbeidet med fordeling på mer detaljert nivå utnyttes blant annet statistikk fra Statsbygg over energibruk i statlige bygg.

Naturgass
Forbruk av naturgass utenom industrien hentes fra SSB's statistikk for innenlands bruk av naturgass, som bygger på data fra leverandører av naturgass i Norge.

Andre sektorer
Energiforbruk i fiskeoppdrett, vannforsyning, IT-virksomhet og utenriks sjøfart er beregnet med utgangspunkt i verditall fra nasjonalregnskapet og priser fra elektrisitetsstatistikken, Norsk Petroleumsinstitutt og Norske Shell.

Statistiske feil
Statistiske feil er avviket mellom forbruk og tilgang av energibærere. Det er mange årsaker til at det oppstår avvik: Feilregistreringer, omregning fra andre måleenheter, bruk av ulike statistiske kilder osv. I blant er det store statististiske differanser for råolje og naturgass. Det kan skyldes at det er noe galt med tallene for enten produksjon eller eksport, eller at disse tallene ikke er konsistente. Sett i forhold til total produksjonen er statistisk feil likevel relativt lavt, men sett i forhold til innenlands forbruk kan det bli svært høyt.

ER/EVB skal dekke total tilgang og forbruk av energi i Norge. Statistikkene som brukes som kilde er stort sett totaltellinger. Det som er basert på utvalg, er veid og frafallskorrigert og omregnet til totaltall for landet før det brukes. For industristatistikken er det en del små bedrifter som ikke er inkludert, men forbruket i utvalget dekker over 90 prosent av den totale energibruken i industrien. Energibruken i de små bedriftene beregnes.

Datainnsamling, editering og beregninger

Foreliggende data benyttes så langt som mulig, delvis med justeringer for å avstemme totalregnskapet. Det eneste som innhentes spesielt for bruk i energibalansen/regnskapet, er tall for energi brukt som råstoff fra de 40-45 største bedriftene i Norge, Forbruk av de enkelte oljeproduktene avstemmes mot salgsstatistikken for petroleumsprodukter, ettersom ER/EVB definerer innenlands bruk som identisk med registrert salg fratrukket bruk til utenriks sjø- og luftfart. Der gode data ikke foreligger, blir forbruket delvis restbestemt, delvis beregnet ut fra tidligere undersøkelser eller ut fra strukturdata som kan si noe om forbruket (sysselsetting, tall for antall privatbiler osv.). Statistikkene som brukes som kilde er stort sett årlige, med unntak av salgsstatistikken for petroleumsprodukter, raffineristatistikken og foreløpig elektrisitetsstatistikk som er månedlige.

Ved presentasjon av foreløpige energiregnskap og energibalanser er ikke alle nødvendige data kommet inn, og midlertidige beregninger/anslag må derfor benyttes. Dette revideres ved utarbeidelse av endelige tall. Det hender man oppdager feil i statistikken etter publisering. Dette rettes direkte i publiserte tabeller. Hvis man oppdager feil for tidligere årganger, rettes tidsserietabeller i siste publisering, men ikke tall i tidligere publiseringer. Mest oppdaterte tall skal derfor ligge inne i siste publisering, eller i statistikkbanken.

Ved publiseringen av ER/EVB presenteres data for totalt tilført energiforbruk for landet. Forbrukstallene i energibalansen er i noen tabeller (i NOS Energistatistikk) presentert som nyttiggjort energi. Dette er data som er justert for tap av energi fordi fyrkjeler, oppvarmingsutstyr, bilmotorer osv. ikke er 100 prosent effektive. Nyttiggjort energi er beregnet ut fra bruksvirkningsgrader for de ulike energikildene og bruksområdene.

Både energiregnskapet og energivarebalansen presenteres i to typer enheter: I fysiske enheter (tonn, GWh osv.), og i en felles energienhet, petajoule (PJ). Tallene i PJ beregnes på grunnlag av tallene målt i fysiske enheter, ved bruk av faktorer for det teoretiske energiinnholdet i de enkelte energivarene.

Konfidensialitet

Generelt gjelder at en ikke skal offentliggjøre tall for tre enheter eller færre. Denne regelen kan omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Energiregnskap og energivarebalanse er produsert fra og med 1976. Næringsstandarden ble endret i 1993, og det er foretatt en grov omkoding til denne nye standarden for ER/EVB 1990-92. Noen industribedrifter fikk endret næringskode fra 1993. Endringer i beregningsmetodikken i løpet av årene for ER/EVB medfører at det er større og mindre brudd i tidsseriene for en rekke sektorer. Ved innføring av nye metoder vil det så langt som mulig bli forsøkt å foreta tilbakeregninger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Dette avhenger av kvaliteten på statistikkene som brukes som kilde i energiregnskapet/energivarebalansen. I industristatistikken kan det f.eks. oppstå feil fordi oppgavegiver misforstår spørsmålene, eller de som fyller ut skjemaet ikke har god nok kjennskap til den faktiske energibruken eller hvilken energivare forbruket skal føres på. Bruk av anslag ved utfyllingen gir også en viss usikkerhet. Feil kan også oppstå ved dataoverføring eller ved feilvurdering under revisjonen. Salgsstatistikken for petroleumsprodukter etter forbrukergruppe har visse mangler fordi oljeselskapene ikke vet eksakt hvor sluttforbruket av oljeproduktene skjer, som f.eks. når de selger produkter til bensinstasjoner som distribuerer varene videre. Det er også stor usikkerhet knyttet til forbruk basert på fremskrivninger av eldre undersøkelser, noe som bl.a. gjelder for mange tjenesteytende næringer.

Den årlige elektrisitetsstatistikken foreligger vanligvis ennå ikke ved publiseringen av foreløpig energiregnskap/energivarebalanse, noe som medfører stor usikkerhet i fordelingen av strømforbruk på næringer utenom industrien i de foreløpige tallene.

I 2005 ble det gjennomført et prosjekt der metodene i energiregnskapet ble gjennomgått. Her ble en del mangler og svakheter avdekket, og det ble fremmet forslag om nye datakilder og metoder. Etter hvert som disse tas i bruk, vil forhåpentlig også kvaliteten på tallene som presenteres bli bedre. Pga. problemer med både data og metoder for å foreta tilbakeregninger, kan det imidlertid by på problemer å få konsistente tidsserier.

Statistisk feil viser avvik mellom tilgang og forbruk.

Statistikken er basert på andre datakilder i SSB som allerende er vektet og korrigert for frafalls-skjevheter før det brukes inn i energiregnskapet /energibalansen, derfor er dette ikke relevant.

Usikkerhet i tall for energibruk i industrien

Når det gjelder energibruk i industrien, vil det være en viss usikkerhet knyttet til at resultatene bygger på opplysninger fra bare en del av populasjonen. Denne usikkerheten er imidlertid liten, i og med at bedriftene i utvalget står for om lag 90 prosent av energibruken innenfor industri og bergverk.

Usikkerhet i tall over vedforbruk i husholdningene

Det er knyttet flere usikkerhetsmomenter til tallmaterialet, blant annet utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre omregningsfaktorer..

Endelige tall for 2011 baserer seg på tre kvartalsvise undersøkelser. Hver undersøkelse spør om vedforbruket de siste tolv måneder. De tre undersøkelsene vektes likt. Endelige tall for tidligere år er basert på fire til fem kvartalsvise undersøkelser.

Det ble i 2011 gjennomført en usikkerhetsanalyse for vedfyringsundersøkelsen. Denne viser at variasjonskoeffisienten for det estimerte totale forbruket i Norge blir i underkant av 3 prosent. Tabellen under viser hvordan usikkerheten i nasjonale tall øker når antall undersøkelser avtar:

Antall kvartalsvise undersøkelser Variasjonskoeffisient

5

3

4

3,4

3

3,9

2

4,8

1

6,6

Det totale vedforbruket for Norge er beregnet til 1,3 (± 0,1) millioner tonn i norske husholdninger i 2011. I tillegg ble det samme år brent i overkant av 210 000 (± 28 000) tonn i fritidsboliger. Vedfyring i husholdninger gav 3,79 (± 0,3) TWh nyttiggjort energi.

Usikkerheten i fylkestallene er høyere enn tilsvarende tall for hele landet. Dette skyldes at tallene er basert på et mindre utvalg. Dersom et intervjuobjekt har svart at det fyres med ved i boligen, men ikke har oppgitt vedforbruket, blir forbruket beregnet. Vedforbruket beregnes ut fra gjennomsnittsverdier blant alle som har svart. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette har større betydning på fylkesfordelingen enn på totaltallene, og trendene på fylkesnivå er derfor mer usikre enn totaltrenden. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.

Den relative usikkerheten til fylkestall, når vi slår sammen fem undersøkelser, ligger på rundt 10 prosent. Unntakene er Oslo og Finnmark, der den relative usikkerheten er på rundt 20 prosent. Dersom vi fjerner én undersøkelse og står igjen med fire som skal slås sammen til landstall, vil antall observasjoner reduseres med omtrent 20 prosent, noe som vil øke variasjonskoeffisienten til fylkestallene med omtrent 12 prosent. Med tre undersøkelser i stedet for fem vil variasjonskoeffisienten øke med omtrent 30 prosent. Med to undersøkelser i stedet for fem vil variasjonskoeffisienten øke med omtrent 60 prosent. Tall basert på kun én undersøkelse har en variasjonskoeffisient som er litt over 120 prosent høyere.

I statistikken oppgis antall husholdninger som fyrer med ved fordelt på ulik teknologi. Dette er ikke antall ovner i Norge men antall husholdninger som fyrer med ved. Der hvor husholdningen har flere ildsteder har de oppgitt teknologien til det ildstedet som er mest brukt.

Måleproblemer, eller inkonsistens i metoder for å samle inn eller beregne tall for produksjon, eksport og import, spesielt for olje, gass og oljeprodukter i hhv. Oljedirektoratet og utenrikshandelsstatistikken, kan medføre statistiske differanser, særlig for disse energivarene.