Elektrisitet, regnskap, 1998

Mens driftsresultatet for kraftbransjen samlet har endret seg lite de fire siste årene, svinger driftsinntektene og -utgiftene betydelig. Driftsinntektene og -utgiftene nådde en topp i 1996. Kaldt vær det året bidro til høy strømetterspørsel, mens lite nedbør begrenset kraftproduksjonen i Norge. Kraftprisene steg og importen var uvanlig høy. Høyere inntekter fra energisalg som følge av økte priser ble spist opp av høyere kostnader ved energikjøp. Driftsresultatet forble nesten uendret fra året før. I 1997 var produksjonen og importen mer normal som følge av mer nedbør og mildere vær, og prisene på spotmarkedet falt betydelig. Dette var med på å trekke driftsinntektene og -utgiftene ned med 7-8 prosent, mens driftsresultatet endret seg lite.

I 1998 økte kraftproduksjonen som følge av andre året på rad med rikelig nedbør, samtidig som mildt vær bidro til å begrense etterspørselen etter strøm i forhold til et år med middeltemperaturer. Spotprisen falt ytterligere litt. Strømprisen til sluttbrukerne som hadde holdt seg høy i 1997, falt betydelig i 1998. Dette bidro til at inntektene fra energisalg sank fra 44 253 millioner kroner til 39 965 millioner. Mens inntektene fra energisalg ble redusert med 4 288 millioner kroner i 1998 falt e-verkenes kostnader ved energikjøp med 2 806 millioner. Reduserte kostnader ved kjøp av overføringstjenester og reduksjon i andre driftskostnader førte til at driftsresultatet økte med 242 millioner kroner i 1998 i forhold til året før.

Økt utbytte

Netto finanskostnader på 3 503 millioner kroner og netto ekstraordinære inntekter på 2 618 millioner ga et resultat før skattekostnader på 9 155 millioner kroner for kraftsektoren i 1998. Skattekostnadene økte fra 1 545 millioner i 1997 til 2 093 millioner kroner i 1998. Årsoverskuddet ble 7 063 millioner. Det er litt lavere enn i 1997. Likevel økte utbyttet fra 2 114 millioner kroner i 1997 til 2 954 millioner i 1998, en økning på 37 prosent. For engrosverk ble 521 millioner kroner av et årsoverskudd på 599 millioner avsatt til utbytte. Høyintegrerte verk hadde lavest andel avsatt til utbytte, med 346 millioner kroner av et årsoverskudd på 1 118 millioner. Egenkapitalandelen for hele kraftsektoren ble redusert fra 49,6 prosent i 1997 til 48,6 prosent i 1998.

Ulik kapitalavkastning

Totalrentabiliteten, som er et mål på kapitalavkastning, ble redusert fra 5,9 prosent i 1997 til 5,8 prosent i 1998. Nettselskapene hadde høyest rentabilitet med 7,7 prosent. Distribusjonsverk var lavest med 4,7 prosent, mens totalrentabiliteten for produksjonsverk var 5 prosent. Høy totalrentabilitet oppnås ved lav omløpshastighet på kapital og høy resultatgrad. Produksjonsverkene som har store verdier i kraftstasjonene har klart lavest omløpshastighet på kapital. Men de har også høyest resultatgrad.

Tabeller:

• Tabell 1 Resultatregnskap for foretak i kraftsektoren, etter type verk. 1993-1998. Millioner kroner
• Tabell 2 Regnskapsbalanse for foretak i kraftsektoren, etter type verk, per 31. desember 1993-1998. Millioner kroner
• Tabell 3 Nøkkeltall for foretak i kraftsektoren, etter type verk. 1997 og 1998. Millioner kroner