Ordforklaring
Klimagasser og oppvarmingspotensial

De viktigste naturlige klimagassene er vanndamp, karbondioksid (CO2) og metan. Disse gassene har sine naturlige kretsløp i atmosfæren, eller mellom atmosfæren og havet, jordsmonnet eller biosfæren. Menneskeskapte utslipp bidrar til at konsentrasjonen av disse gassene øker. Det samme gjelder gasser som ozon på bakkenivå og lystgass. I tillegg til disse kommer andre gasser, i hovedsak fluorforbindelser, som utelukkende er framstilt industrielt. Kilde: http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Drivhuseffekten/.

Menneskeskapte utslipp av CO2 er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossilt brensel, men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien. Metan dannes særlig ved nedbryting av biologisk avfall på fyllinger og ved husdyrproduksjon i landbruket. Husdyrgjødsel, bruk og produksjon av kunstgjødsel forårsaker det meste av N2O-utslippet her i landet.

GWP-verdien (Global Warming Potential) for en gass defineres som den akkumulerte påvirkning på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2 over et spesifisert tidsrom. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO2-ekvivalenter. Under vises GWP-verdiene for de klimagassene som Kyotoprotokollen omfatter, med en tidsramme på 100 år.

Komponent: GWP-verdi:  
Karbondioksid (CO2)   1  
Metan (CH4)   21  
Lystgass (N2O)   310  
Hydrofluorkarboner (HFK)    
  HFK-23 11 700 Kyotoprotokollen gir forpliktende mål for industrilandenes utslipp av klimagasser. I tillegg til CO2, CH4 og N2O omfatter protokollen også klimagassene svovelheksafluorid (SF6), hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)
  HFK-32 650
  HFK-125 2 800
  HFK-134 1 000
  HFK-134a 1 300
  HFK-143 300
  HFK-143a 3 800
  HFK-152a 140
  HFK-227ea 2 900  
Perfluorkarboner (PFK)    
  CF4 (PFK-14) 6 500  
  C2F6 (PFK-116) 9 200  
  C3F8 (PFK-218) 7 000  
Svovelheksafluorid (SF6) 23 900