Denne publikasjonen bygger videre på de tidligere åtte utgavene i serien Statistiske analyser: Innvandrere i Norge, publisert mellom 1997 og 2017.
De 13 artiklene i samlingen er blitt publisert løpende på ssb.no gjennom 2023 og inn i 2024, men er nå samlet i en PDF.
Hovedfunn
Publikasjonen belyser tema som demografi, utdanning, introduksjonsordningen, arbeid, lønn, inntekt, boforhold, sosialhjelp, helse, valgdeltagelse og hverdagsintegrering. Dessuten ble det også skrevet en artikkel som oppsummerer noen funn fra en europeisk sammenlikning. Hovedfunnene fra alle kapitelene er oversatt til engelsk og utgjør et eget kapittel.
Demografi
Innvandrerne og deres norskfødte barn representerer svært heterogene grupper som utgjør en stadig større andel av befolkningen. De største innvandrergruppene i landet ved inngangen til 2024 kom fra Polen, Ukraina, Litauen, Syria, Sverige, Somalia, Tyskland og Eritrea. De mest tallrike norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia, Irak, Vietnam, Eritrea og Litauen, og representerer en demografisk ung gruppe.
Utdanning, arbeid og lønn
Innvandrerne kvalifiserer seg gjennom både det ordinære utdanningssystemet og andre tiltak som introduksjonsprogrammet. Det er en sterk sammenheng mellom utdanning, sysselsetting og lønnsnivå, som varierer etter landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. Gruppen innvandrere over 25 år har en høyere andel både av personer med ingen fullført eller grunnskoleutdanning og av personer med høyere utdanning sammenlignet med resten av befolkningen. Over halvparten av barna til innvandrerne i denne aldersgruppen har høyere utdanning. En lavere andel innvandrere er sysselsatt enn i befolkningen for øvrig, og blant disse har færre heltidsjobber. Lønnsmessig ligger innvandrere under gjennomsnittet. Lønnsforskjellene mellom innvandrerne og befolkningen ellers har vært relativt stabile over de siste årene.
Inntekt
Innvandrere og deres barn har ofte lavere inntekt sammenlignet med resten av befolkningen, men mange har likevel opplevd en relativt sterk inntektsvekst mellom 2015 og 2021, noe som har redusert inntektsforskjellene mellom gruppene.
Boforhold
Inntekt er avgjørende for muligheten til å bli boligeier. Selv om eierandelen øker med inntekt også blant innvandrerne og deres barn, når den ikke opp til samme nivå som blant befolkningen ellers, selv i det høyeste inntektskvartilet.
Sosialhjelp
Sosialhjelp er en ytelse som gis til personer som ikke kan dekke utgiftene til eget livsopphold. Ytelsen er ment som siste utvei når andre inntekter eller stønadsordninger ikke dekker de grunnleggende behovene mottakerne har. En relativt høy andel innvandrere har mottatt sosialhjelp i perioden 2015-2022.
Valgdeltagelse
Innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og utenlandske statsborgere har deltatt i norske valg i 40 år. Valgdeltakelse er en viktig indikator på integrering. Over tid har imidlertid ikke stemmeberettigede velgere med innvandrerbakgrunn stemt i like stor grad som den øvrige stemmeberettigede befolkningen, et mønster som vedvarer selv når det kontrolleres for faktorer som landbakgrunn, innvandringskategori, utdanning, sysselsetting og alder.
Helse
Innvandrerne utgjør en mangfoldig gruppe med store forskjeller i egenvurdert helse, bruk av fastlegetjenester og dødelighet. Mange faktorer, som levekår og -vaner, gener, alders- og kjønnssammensetningen samt innvandringsårsak og botid, kan bidra til disse forskjellene.
Barnevern
Innvandrere er oftere involvert i barnevernets tiltak sammenlignet med norskfødte barn og unge med innvandrerforeldre og resten av befolkningen. Tallet for innvandrere er 5 prosent i 2022, og henholdsvis 4 og 3 prosent for de to andre gruppene i samme periode.
Hverdagsintegrering
Integrering av innvandrere handler ikke bare om å delta i arbeids- og utdanningsliv på lik linje med majoriteten. Den har også sosiale og psykologiske aspekter, og det er dette som tematiseres av begrepet hverdagsintegrering.