4152_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/arkiv
4152
Fortsatt nedgang i foretakenes gjeldsvekst
statistikk
2009-06-30T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k2, Kredittindikatoren K2, innenlandsk bruttogjeld, kredittutvikling, kredittransaksjoner, gjeld, kredittFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Kredittindikatoren K2mai 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt nedgang i foretakenes gjeldsvekst

Tolvmånedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (K2) avtok til 7,5 prosent ved utgangen av mai, ned fra 8 prosent ved utgangen av april. Både husholdningene og de ikke-finansielle foretakene trakk gjeldsveksten ned.

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske bruttogjeld var 1 212 milliarder kroner ved utgangen av mai. Tolvmånedersveksten var da 8,1 prosent, en nedgang fra 9,2 prosent ved utgangen av april.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet for foretakenes bruttogjeld var 0,9 prosent i perioden mars-mai, sett i forhold til de tre foregående månedene. Denne størrelsen har ikke vært lavere siden mai 2004. Når denne vekstraten er lavere enn tolvmånedersveksten, er det en indikasjon på at tolvmånedersveksten vil avta ytterligere.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst

Husholdningenes gjeldsvekst avtar videre

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var 1 916 milliarder kroner ved utgangen av mai. Tolvmånedersveksten fram til samme tidspunkt var 6,4 prosent, ned fra 6,6 prosent fra måneden før. Veksten i husholdningenes bruttogjeld har ikke vært lavere siden august 1999.

Faktorer som kan ha bidratt til at gjeldsveksten kan overvurderes

De endrede konjunkturutsiktene bidro til at etterspørselen etter nye lån ble dempet utover høsten i fjor. I tillegg har den finansielle krisen ført til at finansforetakene har strammet inn kredittpraksisen overfor kundene sine. På sikt bidrar dette, isolert sett, til redusert bruttogjeldsvekst. Ved vurderingen av vekstratene i K2-sammenheng bør en imidlertid være oppmerksom på at det alltid vil ta en viss tid fra en investeringsbeslutning blir fattet, og et eventuelt lånetilsagn blir gitt, til dette slår ut i faktiske bruttogjeldstall. Når likviditeten er stram, er det heller ikke usannsynlig at kundene i større grad enn tidligere trekker opp sine rammelån, noe som også bidrar til at gjelden holder seg høy.

Kredittindikatoren K2. Prosentvis vekst
 
 Desember 2008Januar 2009Februar 2009Mars 2009April 2009Mai 2009
 
12 md. total10,29,89,38,88,07,5
3 md. glidende gjennomsnitt total7,47,57,77,05,9 
12 md. husholdninger7,16,86,66,76,66,4
12 md. ikke-finansielle foretak15,314,412,911,09,28,1
 

Kredittkildenes vekstrater påvirkes av den finansielle krisen

Av publikums innenlandske bruttogjeld (K2), som beløp seg til 3 368 milliarder kroner ved utgangen av mai, var nesten to tredeler banklån. Tolvmånedersveksten i bankenes utlån til publikum avtok videre fra -1,7 prosent i april til -3,4 prosent i mai. Kredittforetakenes utlån økte i mai, og årsveksten gikk opp fra 56,9 til 62,6 prosent.

Vekstratene er her påvirket av overføringer av utlån fra banker til kredittforetak. Overføringene har blant annet sammenheng med bankenes adgang til å skaffe seg likviditet gjennom obligasjoner med fortrinnsrett. Ser en de to kredittkildene under ett, var utlånsveksten 7,2 prosent fram til utgangen av mai, mot 7,6 prosent fram til utgangen av måneden før.

Den positive veksten i publikums obligasjonsgjeld fra forrige måned fortsatte også i mai. Fram til utgangen av denne måneden var tolvmånedersveksten 11,5 prosent, opp fra 11,3 prosent i april. Vi må tilbake til juli 2007 for å finne høyere vekst. Veksten i sertifikatgjelden ble redusert fra 38,4 prosent i april til 23,4 prosent ved utgangen av mai.

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Det utarbeides også en indikator for samlet kreditt, kalt Kredittindikatoren K3 , som publiseres med vel en måneds tidsetterslep i forhold til K2. K3 omfatter i tillegg til K2 også publikums utenlandsgjeld, der størstedelen kan tilskrives ikke-finansielle foretaks gjeld.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet

Vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) i de siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd, omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen