92929_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
92929
Stabilt sykefravær
statistikk
2013-09-19T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosent, sjukefråvær,Helse, Arbeid og lønn, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helseforhold og levevaner , Innvandring og innvandrere, Helse, Arbeid og lønn
false

Sykefravær, 2. kvartal 2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stabilt sykefravær

Det sesong- og influensajusterte sykefraværet var 6,5 prosent i 2. kvartal 2013. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2013 på 1 prosent.

Sykefraværsprosenter for arbeidstakere 16-69 år. Sesong- og influensajustert1Publisert 19. september 2013
2. kvartal 2013Prosentvis endring fra kvartalet før
1Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med to desimaler. I andre tabeller oppgis tallene med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.
Begge kjønn
Egenmeldt og legemeldt6,54-1,0
Egenmeldt1,0911,3
Legemeldt5,45-3,1
Menn
Egenmeldt og legemeldt5,05-1,5
Egenmeldt0,926,5
Legemeldt4,14-3,1
Kvinner
Egenmeldt og legemeldt8,39-0,5
Egenmeldt1,2916,0
Legemeldt7,10-3,0

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Bak nedgangen i det samlede sykefraværet ligger en oppgang i det egenmeldte sykefraværet på 11,3 prosent, mens det legemeldte sykefraværet gikk ned med 3,1 prosent. Sykefraværet for kvinner gikk ned med 0,5 prosent mens fraværet for menn gikk ned med 1,5 prosen i denne perioden.

Sammenlignet med sykefraværet i 2. kvartal 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, har det vært en nedgang i det sesong- og influensajusterte sykefraværet på 9,5 prosent.

Tall uten sesong- og influensajustering i resten av artikkelen

De videre kommentarer i artikkelen baserer seg på tall som ikke er sesong- og influensajusterte. Vi ser da på endringer siste år, det vil si fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013. Siden disse tallene ikke er justerte for kalendereffekter, vil påskens plassering ha betydning for sykefraværsprosenten. I fjor var påsken i 2. kvartal, mens årets påske var i 1. kvartal. Det er anslått at påskeeffekten svarer til rundt 0,1 prosentpoeng på sykefraværsprosenten. Dette tilsier at sykefraværsprosenten i 2. kvartal 20013 og 2. kvartal 2012 var omtrent lik.

Små endringer i fravær for både menn og kvinner

Sykefraværet for kvinner gikk noe ned fra 2. kvartal 2012 til 2. kvartal 2013, mens det for menn var om lag uendret.

Sterkest vekst i bygg og anlegg

Blant de største næringene økte sykefraværet siste år noe i bygge- og anleggsvirksomhet samt forretningsmessig tjenesteyting. Næringene undervisning samt eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting hadde den største nedgangen.

Fordelt etter arbeidssted gikk sykefraværet noe opp i Østfold og Sogn og Fjordane. Troms og Vestfold hadde den sterkeste nedgangen siste år.

Nivået på sykefraværet i 2. kvartal 2013 var høyest i Finnmark med 7,6 prosent og lavest i Rogaland med 5,1 prosent.

Andelen lange sykefravær ned

Andelen av sykefravær som varte hele kvartalet, gikk ned fra 33,0 prosent i 2. kvartal 2012 til 31,5 prosent i 2. kvartal 2013. Det egenmeldte sykefraværets andel av alle tapte dagsverk økte derimot fra 12,3 til 14,0 prosent i samme tidsrom.

Små endringer innenfor sektorene

Tar vi hensyn til påskens plassering, var det trolig tilnærmet uendret sykefravær i både privat og offentlig sektor siste år. Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor med 5,5 prosent i 2. kvartal 2013, mens statlig og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 5,8 og 7,8 prosent.

Nedgang i alle aldersgrupper

Samtlige aldersgrupper hadde en nedgang i det legemeldte sykefraværet. Aldersgruppene 25-29 år og 60-64-åringene hadde den største nedgangen, mens nedgangen var minst i aldersgruppen 20-24 år.

Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder.