2330_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/hesospers/aar
2330_om
statistikk
2021-03-11T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
true

Helse- og sosialpersonell2020, 4. kvartal

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Helse- og sosialpersonell
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Helse - og sosialfaglig utdanning: Helse - og sosialfaglig utdanning er et utplukk av utdanningskoder fra SSBs standard for utdanningsgruppering (NUS, NOS C 617). I tillegg er Helsedirektoratets helsepersonellregister over utdanninger med krav til autorisasjon brukt til å definere helse- og sosialutdanninger. Statistikken gir informasjon om 33 enkeltutdanninger, 3 spesialistutdanninger og 3 samlegrupper for mindre grupper av helseutdanninger. I tillegg er det 4 samlegrupper for andre utdanninger enn helse- og sosialfaglig utdanninger. Fra januar 2001 ble Helsedirektoratets grupper utvidet fra 17 til 27 utdanningsgrupper. De nye utdanningsgruppene var helsesekretær, omsorgsarbeider, ambulansearbeider, apotektekniker, tannhelsesekretær, tanntekniker, audiograf, ortoptist, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Fra statistikkåret 2007 ble farmasøytene delt i to grupper, reseptar- og provisor-farmasøyter. Fra statistikkåret 2009 ble helsefagarbeidere en ny gruppe som kunne søke om autorisasjon.

Personer som har en autorisasjon som helse- og sosialpersonell på videregående nivå vil få en annen utdanning i statistikken hvis de også har tatt en annen utdanning på høyskole eller universitet. Men for helse- og sosialpersonell på høgskole eller universitetsnivå, f.eks. en sykepleier, vil dette ikke forekomme, fordi vi har valgt å definere personene som sykepleier selv om de har tatt en annen høyere utdanning senere.

Sysselsatt: Definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuka pr. 4. kvartal, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Arbeidsforholdet kan enten være som lønnstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

Utenfor arbeidsstyrken: Personer som ikke er sysselsatt eller registrert arbeidsledige er utenfor arbeidsstyrken. Disse bosatte personene har fått status fra andre administrative registre i prioritert rekkefølge: Igangværende utdanning i statistikkåret, arbeidsavklaringspenger, uføre- og gjenlevende-pensjon, kontantstøtte, alderspensjon.

Personrelaterte kjennemerker: 

Kjennemerkene kjønn, og alder er hentet fra Det sentrale folkeregisteret.

Alder: Informasjon om alder er ved utgangen av året for perioden 2000-2005 (3. uke i november). Fra 2006 ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referanseuken. Samtidig ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger. Fra 2015 er alder beregnet per 16. november.

Bosatt i Norge: Personer som skal oppholde seg i Norge i seks måneder eller mer registreres som bosatt i Folkeregisteret.

Ikke-bosatt: Personer som oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder. Disse personene blir ikke registrert som bosatt i Folkeregisteret. De blir derimot registrert med et identifikasjonsnummer i Folkeregisteret kalt D-nummer.

Lange fravær

Det finnes ikke informasjon om utførte årsverk i statistikken (som vil si avtalte årsverk korrigert for overtid og alle typer fravær), men det finnes tabeller med avtalte årsverk eksklusive lange fravær. Det vil si årsverk justert for legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon.

Legemeldt sykefravær. Opplysninger om legemeldt sykefravær er hentet fra NAVs sykefraværsregister. Det er brukt sykefraværsprosenter for 4.kvartal hvert år i justeringen av de avtalte årsverkene. Sykefraværsregisteret omfatter bare lønnstakere, og det er antatt at selvstendig næringsdrivende har samme sykefraværsprosent som ansatte innen hver utdanningsgruppe.

Jobbrelaterte kjennemerker:

Fra og med 2015

Stillingsprosent

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen.

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen: Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid

Avtalt arbeidstid

Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Heltid og deltid

Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Årsverk

Årsverk er beregnet på følgende måte: årsverk = stillingsprosent/100

Fra 2000-2014

Avtalt arbeidstid

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr uke som den ansatte har ifølge arbeidskontrakten. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes. Arbeidstidsopplysningene i NAVs arbeidstakerregister er definert som forventet avtalt arbeidstid, og arbeidstiden er fra 2001 registrert i eksakt tid. Tidligere var arbeidstiden registrert i intervaller (4-19 timer, 20-29 timer eller 30 timer eller mer per uke ). Opplysninger om eksakt avtalt arbeidstid for lønnstakere for statistikkåret 2000 og de som mangler eksakt arbeidstid i årene 2001 og 2002 er beregnet ved bruk av gjennomsnittet for gruppene som har eksakt arbeidstid.

Selvstendig næringsdrivende har ingen avtalt arbeidstid og i stedet brukes et beregnet tall for vanlig/gjennomsnittlig arbeidstid tatt fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Beregningene gjøres for grupper delt etter kjønn og tre utdanningsnivå.

Årsverk

Avtalte årsverk er regnet ut ved å måle avtalt arbeidstid i uka i forhold til vanlig heltid. Dette gjøres i utgangspunktet i arbeidstiden på referansetidspunktet i midten av november (4. kvartal), og det antas at dette er representativt for hele året. Heltid for lønnstakere i helse- og sosialtjenester er satt til mellom 33 og 40 timer, og det er derfor tatt hensyn til at en del grupper, for eksempel i turnus, er en fulltidsstilling lavere enn 37,5 timer pr uke 

Virksomhetsrelaterte kjennemerker:

Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret, og gjelder virksomheten hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken virksomhet eller foretak, ligger informasjon om bosted, utdanning og familiemedlemmers selvstendig virksomhet til grunn.

 Sektor 

Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes enten firedelingen vist til nedenfor, eller en tredeling der punkt 3 og 4 er slått sammen:

  1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
  2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomheter som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
  3. Privat sektor: omfatter det som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, dvs. privat næringsvirksomhet unntatt offentlig kontrollerte foretak.
  4. Offentlig foretak: omfatter foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen, men som er offentlig kontrollerte foretak. Det gjelder statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering.

 

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007) fra statistikkåret 2009. Tidligere år er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN94).

Kommuneinndeling er kodet etter Standard for kommuneinndelingFordeling på kommune følger kommuneliste pr. 1.1. i produksjonsåret for statistikken (produksjonsåret er året etter telleåret).
Fra og med 2015 brukes kommuneinndelingen som gjelder i referanseåret.
For 2014 og tidligere brukes kommuneinndelingen som gjelder i publiseringsåret (året etter referanseåret).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kommune, fylke og hele landet.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut årlig og omfatter situasjonen i referanseuka i 4. kvartal året før.

Internasjonal rapportering

Utleveringer av tall skjer årlig til WHO, OECD, Eurostat og Nomesko.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med data som har gjennomgått koblings- og omkodingsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning. Av hensyn til en helhetlig oversikt, er også annet personell som arbeider i næringen helse- og sosialtjenester inkludert. I forbindelse med innføringen av ny næringsstandard fra statistikkåret 2008 ble begrepet helse- og sosialtjenester i statistikken utvidet til også å gjelde barnehager, barneparker, skolefritidsordninger. fritidsklubber, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og varig vernet arbeid. Disse områdene var ikke inkludert i statistikken før 2008. Begrunnelsen for dette var å la definisjonen være i overensstemmelse med inndelingen av helse- og sosialtjenester i ny næringsstandard.

Denne statistikken ble første gang publisert i juli 2002, med statistikk per 1. oktober 2000 og 2001.

Den nye næringsstandarden, både NACE Rev.2 og SN2007 med forklarende tekster samt linker mellom SN2007/SN2002 og SN2002/SN2007, er tilgjengelig på elektronisk form for alle som har behov for det. Materialet kan lastes ned fra SSBs Database for standard klassifikasjoner.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er blant annet Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, i tillegg til yrkesorganisasjoner, som for eksempel Norsk sykepleierforbund. Statistikken skal gi informasjon om tilstanden og utviklingen i personellsituasjonen for helse- og sosialtjenestene som grunnlag for beslutninger, utredninger og prognoser.

I tillegg brukes statistikkgrunnlaget i KOSTRA og annen statistikk for helse- og sosialtjenester. Den er erstatning for innhenting av opplysninger om personell via skjema for en rekke områder.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Registerbasert sysselsettingsstatistikk: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter alle utdanningsgrupper og næringer for personer i alderen 15-74 år, bosatt i Norge. Høyeste utdanning og viktigste jobb prioriteres. I den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell prioriteres helse- og sosialfaglig utdanning (med visse unntak) og jobber innen helse- og sosialnæringen. De gir ulikt antall ansatte fordelt etter utdanning/næring for disse to statistikkene.

Helse- og sosialpersonell i KOSTRA: Seksjon for helsestatistikk i Statistisk sentralbyrå publiserer personellstatistikk basert på skjemadata for noen områder som dekkes av offentlig helseplaner. Statistikken er mer oppdelt på områder innenfor helse og sosialtjenestene enn den foreliggende statistikken, men fordi den ikke samles inn på individnivå har den ikke fordelinger etter f.eks. demografiske variable. Videre dekker den ikke arbeid som personer med helse- og sosialfaglig utdanning utfører utenfor næringen helse- og sosialtjenestene.

Det meste av tallmaterialet fra skjemainnhenting ved Seksjon for helsestatistikk publiseres i KOSTRA-faktaark. Personelltall for pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, videregående opplæring, grunnskole, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere i annen kommunehelse og den offentlige og private tannhelsetjenesten i KOSTRA er fra den registerbaserte helse- og sosialpersonellstatistikken. Grunnskole og skole- og helsestasjonstjeneste ble publisert første gang i 2010 fra dette statistikkgrunnlaget.

Annet
For utdanningsgruppene leger og sykepleiere utarbeides det også statistikk av Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund.

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (a-opplysningsloven) § 3

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Den registerbaserte statistikken for helse- og sosialpersonell  omfatter personer fra 15 år og oppover som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

  • Bosatt i Norge med en helse- og sosialfaglig utdanning
  • Bosatte og ikke-bosatte som er sysselsatte i helse- og sosialnæringene
  • Ikke-bosatte som er sysselsatte i Norge og har helse- og sosialfaglig utdanning
  • Ikke-bosatte med en helse- og sosialfaglig utdanning som mottar utvalgte ytelser fra NAV

Datakilder og utvalg

Fra og med 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen, som er den elektroniske meldingen som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som frem til 2014. På nettsiden www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen ligger det mer informasjon om ordningen.

A-ordningen har erstattet NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret). I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Registrene nevnt over samt flere andre registre, (som NAVs ARENA-register som gir data om arbeidsledige og personer på tiltak), benyttes som tidligere for å kvalitetssikre dataene, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle som inngår i populasjonen.

4. kvartal 2000 – 4. kvartal 2014

Statistikken er basert på flere ulike registre. Hovedkildene til utdanningsdata for helse- og sosialpersonell er Helsedirektoratets helsepersonellregister og Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Informasjon om lønnstakerforhold og selvstendige næringsdrivende hentes fra NAVs arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret, selvangivelsesregisteret (Skattedirektoratet), fastlegeregisteret (NAV) og lønnsregistre over kommunalt og statlig ansatte.

Enhetsregisteret og Virksomhets- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring, sektor og beliggenhet for virksomhetene (arbeidsstedene). I tillegg brukes supplerende data fra en rekke andre kilder: ARENA-registeret (NAV) som gir data om registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak, informasjon fra NAVs registre for foreldrepenger (tidligere fødselspenger), kontantstøttemottakere, registeret over alders-og uførepensjonister og SSBs register over legemeldt sykefravær.

Avgrensingen av sysselsatte er basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse. Systemene omfatter moduler for konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsatt.

Fulltelling av alle arbeidsforhold for sysselsatte i alderen 15-85 år. Kun bosatte telles for de ikke-sysselsatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Autorisasjon: Helsedirektoratets helsepersonellregister (HPR) gir oversikt over helse- og sosialpersonell som har fått autorisasjon for å utøve yrket sitt. Statistisk sentralbyrå (SSB) mottar status pr. medio november for alt personell som er autorisert. HPR inneholder bare utdanninger med krav til autorisasjon og dermed ikke alle helse- og sosialutdanninger. Personer med helse- og sosialutdanning som ikke har søkt autorisasjon vil ikke være med i registeret. HPR kan også inneholde personer som har fått autorisasjon i Norge, men som ikke nødvendigvis er sysselsatt på referansetidspunktet eller har kommet til Norge.

Utdanning: Fra 2006 brukes Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som ett supplement til HPR, til uttrekk av personer med en helse- og sosialfaglig utdanning. Denne databasen inneholder alle kurs/utdanninger en person har tatt ved norske utdanningsinstitusjoner. Virksomhetsintern opplæring er ikke med. Det betyr at antall personer med fullført helse- og sosialfaglig utdanning økte sammenlignet med tidligere år, og da spesielt for de gruppene som ikke har krav om autorisasjon for å utøve sitt yrke, som for eksempel sosionomer og barnevernspedagoger. For gruppen "øvrig helse og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå" er også kortere kurs inkludert. Grunnet lang produksjonstid brukes NUDB som gjelder for året før referanseåret.

A-ordningen: SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

NAV Arbeidstakerregister: SSB mottok ukentlig filer over endringsmeldinger til arbeidstakerregisteret fra NAV, i tillegg til ett årlig totaluttak. Aa-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Lønns og trekkoppgaveregisteret: Når det gjelder opplysninger fra Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister baseres tallene på et foreløpig uttrekk i mars. LTO-registeret er fra og med 1.1.2015 erstattet av a-ordningen.

Selvangivelsesregisteret: SSB innhenter årlig et uttrekk av datamaterialet fra Skattedirektoratet.

Enhetsregisteret: Virksomhetsrelaterte variable som arbeidsstedskommune og næring innhentes fra Enhetsregisteret.

Personer som både har et lønnstaker- og selvstendigforhold 

A-ordningen er hovedkilden for lønnstakere, mens skattemeldingen (selvangivelsesregisteret) er hovedkilden for selvstendig næringsdrivende. For de som har både et lønnstaker- og selvstendigforhold velges et som viktigste arbeidsforhold. Hvilke arbeidsforhold som velges bestemmes av den avtalte arbeidstiden/stillingsprosenten og størrelse på lønns- og næringsinntekt.

Kontroll og revisjon fra og med 2015:

A-ordningen

Det gjennomføres kontroller i flere ledd:

  • Forretningsregler i mottaket hos Skatteetaten
  • I produksjonssystemet for lønn og sysselsetting i SSB

Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten:

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten kjøres det en rekke forretningsregler (kontroller) for å avdekke feil/mangler i innleverte opplysninger. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (under ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine sider: www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

Kontroller i SSBs produksjonsopplegg:

I produksjonsopplegget gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

  1. Automatiske kontroller og tiltak
  2. Rapporter (overvåking)
  3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot arbeidsforhold. Det er laget mange kontroller som viser feil og mangler ved timeantall fulltidsstilling og stillingsprosent, kombinert med andre kjennemerker som type arbeidsforhold, arbeidstidsordning og avlønningstype, bl.a:

  • Timeantall fulltid mangler
  • Timeantall fulltid sannsynlig feilrapportert
  • Timeantall fulltid avviker fra rapportert arbeidstidsordning
  • Timeantall fulltid ekstremt høyt eller lavt
  • Stillingsprosent mangler

Hvilke arbeidsforhold blir regnet som aktive av SSB?

Det rapporteres inn mange arbeidsforhold i a-ordningen som etter SSBs vurdering ikke er aktive i statistikkperioden.  Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referansemåneden (og derfor ikke har fått lønn), der det (feilaktig) ikke er meldt sluttdato på opphørte arbeidsforhold, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktivt arbeidsforhold (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

Hovedkriteriet for å bestemme om et arbeidsforhold skal regnes som aktivt eller ikke er at man har et arbeidsforhold i referanseuka. I tillegg benyttes opplysninger om lønn. Klassifiseringen skjer på følgende måte:

  1. Startdato og eventuell sluttdato for arbeidsforholdet tilsier at man har jobb i referanseuken (uken med den 16. i).
  2. Informasjon om lønn og type lønnsutbetaling er viktig for å avgjøre om arbeidsforholdet skal regnes som sysselsetting og om det er aktivt i statistikkperioden.
  3. Personer som ikke har mottatt lønn, men som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. skal også regnes som sysselsatte, jf. ILO-definisjonen av sysselsetting (se "Definisjoner"). For å identifisere dette benyttes informasjon om utbetaling av NAV-ytelser som erstatter lønn (sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger) og informasjon om permisjoner/permitteringer. Permisjon/permitteringer uten lønn med varighet under 90 dager regnes som sysselsetting.
  4. I tillegg sjekkes arbeidsforhold uten lønns- og fraværsopplysning for ulike tidsforsinkelser, f.eks. kan det være en tidsforsinkelse i utbetaling av lønn ved nyoppstartede arbeidsforhold, eller manglende utbetaling av lønn for timelønte ved avvikling av ferie. Derfor inngår også arbeidsforhold med fersk startdato og arbeidsforhold med utbetalt lønn i måned før og etter statistikkperioden i populasjonen. 

De fleste arbeidsforholdene blir regnet som aktive på bakgrunn av punkt 1 og 2 over.

 

Kontroll og revisjon til og med 2014:

NAV gjennomfører årlig en kontroll av Aa-registeret. Et utvalg arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir meldt NAV Aa-register. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver virksomhet, samt at arbeidstakerne knyttes til riktig virksomhet. Videre kontrolleres yrkeskoder. Feil som oppdages meldes til arbeidsgiver via NAV for opprettinger i registeret. Dette er viktig for korrekt informasjon om næring og arbeidsstedskommune.

I tillegg gjør SSB automatiske kontroller og opprettinger basert på rimelighetsbetraktninger av samlet arbeidstid i arbeidstakerforhold, ved at det skal foreligge lønnsinntekt fra, lønns- og trekkoppgaveregisteret og at personen ikke skal være registrert helt arbeidsledige i følge NAVs ARENA-register. En fullstendig oversikt over kontroller og bearbeidinger finnes i Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Dokumentasjon (Notat 2010/08)

Kontroll av lønns- og trekkoppgaveregisteret blir utført i flere ledd. Arbeidsgiverne gjør den første kontrollen før materialet blir sendt skatteetaten. Deretter gjennomfører skatteetaten kontroller både lokalt ved kommunekassererkontorene og sentralt i Skattedirektoratet. Materialet blir også kontrollert av Statistisk sentralbyrå der kontroll og kvalitetssikring av institusjonell sektor og næring er den mest omfattende.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall kan ikke offentliggjøres dersom det medfører at man kan identifisere enkeltpersoner. I de ordinære tabellene og statistikkbanktabellene løses dette ved å gruppere utdanningene ulikt etter hvilke kjennemerker som skal belyses.

1.1 2021 trådde ny statistikklov i kraft. Den tillater ikke indirekte identifisering av virksomheter og foretak. Dermed er virksomheter og foretak anonymisert (prikket) der avsløres er mulig. Dette gjelder særlig tabeller som er fordelt på kommune/fylke, næring og/eller sektor fra og med 2020-årgangen. Tidligere årganger, som er publisert etter gammel statistikklov, er ikke berørt av endringer i den nye statistikkloven. 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ny tittel for helsesøster
Fra og med 2019 ble tittelen helsesøster erstattet av tittelen helsesykepleier. 

 

Datagrunnlag fra 4. kvartal 2015

Om nytt datagrunnlag

Registerbasert sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Med a-ordningen har vi også et sammenhengende regelverk som fremtvinger mer korrekt rapportering. Informasjon om arbeidsforhold og lønn kommer nå fra den samme kilden (a-ordningen), og ikke ulike kilder som tidligere. Sammenheng i rapporteringen mellom arbeidsforhold og lønn gir også bedre mulighet for kontroll og oppfølging.

Det er noen utfordringer knyttet til rapportering av arbeidstid (særlig for timelønte). SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Se også mer informasjon under "Nøyaktighet og pålitelighet". 

Endring i tidsserien

Etter innføringen av a-ordningen fra og med 2015 bestemte AKU totalnivået på antall selvstendig næringsdrivende.

I februar 2021 ble en ny metode for selvstendig næringsdrivende tatt i bruk for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, som helse- og sosialpersonell bygger på. Hovedendringen består i at Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) ikke lenger bestemmer totalnivået på antall selvstendig næringsdrivende. Dette gir noen flere selvstendige og dermed en liten økning i antall sysselsatte totalt. Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 2015. 

Ved overgangen til det nye datagrunnlag fra 2014 til 2015 får vi mer presise tall for antall sysselsatte. Sammenligning av sysselsettingstall fra og med 2015 med årene før vil  ikke vise faktisk endring grunnet overgangen til annen datakilde.

Samlet sett vurderer SSB at kvaliteten på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er blitt bedre fra og med 2015. 

Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i artikkelen: Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Datagrunnlag fra 2000 – 2014

Under produksjonen av den registerbaserte statistikken for 2004 ble det gjort en del forbedringer i produksjonsopplegget. Endringen i antall sysselsatte skyldes at den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken ble revidert, som bl.a. innebærer at arbeidsforhold med lav timeandel er bedre plassert på riktig virksomhet. Tallene er kun oppdatert fra 2003 slik at det er brudd i tidsserien.

Det viste seg at registertallene var beheftet med feil i mange kommuner, og det skjedde en opprydding i årene 2003-2005. I 2005 var det i tillegg tekniske problemer med meldingsgangen til Aa-registeret. Man skal derfor være skeptisk til kvaliteten når det er store endringer i tallene fra ett år til neste. SSB gjorde noen anslag på hva dette kunne ha å si for tallene på landsnivå. Anslagene ble angitt som intervall (1 600 til 2 300 årsverk) man anslo at den reelle veksten lå innenfor. I tidsserietabeller har man så lagt seg på midtpunktet i disse intervallene.

For statistikkårgangen 2006 oppdaget man at en del kommuner hadde begynt en praksis hvor man isteden for ekstravakter førte arbeidstakere opp som timearbeidere. Dette resulterte i at en del fikk lagt timearbeiderstilingen oppå den faste stillingen og en del arbeidstakere fikk derfor svært høye timetall. Det er justert for dette i beregningsopplegget slik at en arbeidstaker maksimalt kan ha 40 timer i hovedarbeidsforholdet og 10 timer i bi-arbeidsforholdet.

Valg av referansetidspunkt: I 2008 viste det seg at referansetidspunktet for statistikken (uken med 1. november) var påvirket av hvor mange dager av uken som var i henholdsvis oktober og november. Dette førte til at en del arbeidstakere ble talt to ganger. Næringene som har mange små arbeidsforhold, særlig helse- og sosialtjenestene var spesielt påvirket. For årgangene 2005-2007 og senere har man derfor valgt tredje uke i november som referansetidspunkt.

Ved produksjon av tallene for 4. kvartal 2009 er utnyttelsen av grunnlagsregistrene ytterligere forbedret. Dette gir en mer korrekt fordeling på næring for en mindre gruppe av lønnstakere i stat og kommune. For noen kommuner gir dette forskyvninger av sysselsatte mellom næringene offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester som er store i forhold til de reelle endringer i næringene.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015

Det er mangler i rapportering av stillingsprosent, som benyttes for å beregne avtalt/vanlig arbeidstid. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid. Mer informasjon i artikkelen: Ny metode gir bedre informasjon om arbeidstid.   

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Dette registeret er først tilgjengelig 11 måneder etter årets utløp. Vi bruker derfor opplysninger fra året før referanseåret. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året.

Totaltallet på sysselsatte ble før 2015 bestemt av AKU samlet og fordelt på lønnstakere og selvstendige. Fra og med 2015 er det bare antall selvstendige som blir bestemt av AKU. For lønnstakere slipper man derfor utvalgsusikkerheten som fulgte med AKU-tallene. På den annen side blir nivåtallet på lønnstakere litt for lavt. Fra og med 26. april 2018 vil derimot nivåtallet ikke lenger være det samme. Dette skyldes at nye AKU-tall ble publisert etter ny estimeringsmetode. Mer om dette her: Ny metode gir bedre AKU-tall

2000-2014

For personer som er definert som sysselsatte og lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra lønns- og trekkoppgaveregisteret (omkring 8 prosent av lønnstakerne), er arbeidsforholdet ikke datert. For rundt halvparten av denne massen innhentes informasjon fra andre administrative kilder, som er med på å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om årlig lønnsinntekt til grunn for om en person anses som sysselsatt. Det er dermed knyttet en viss usikkerhet om arbeidsforholdet faktisk var aktivt i pr. 4. kvartal.

Selvstendig næringsdrivende identifiseres ved hjelp av informasjon fra Selvangivelsesregisteret. Grunnet lang produksjonstid ligger opplysninger om næringsvirksomhet fra året før til grunn for utarbeidelse av statistikken. Som følge av denne tidsforskyvningen kan personer dermed feilaktig bli klassifisert som sysselsatte, hvis de avsluttet virksomheten det foregående året. Tallene for avtalte årsverk er mer usikre for selvstendige enn for lønnstakere. Det skyldes at det ikke finnes direkte data om arbeidstid i grunnlagsregistrene og det benyttes data om arbeidstid på grovt aggregeringsnivå fra Arbeidskraftsundersøkelsene. Ved siden av at tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene er beheftet med utvalgsusikkerhet, betyr bruk av slike data at forskjeller i arbeidstid mellom personer innen de grupper vi gjør beregningene for, blir borte.

Tallene for ansatte i Oslo kommune i 4. kvartal 2012 ligger noe for lavt fordi Oslo kommune har hatt mangler i rapporteringen til NAVs Aa-register som er et av grunnlagsregistrene for statistikken. Det kan dreie seg om 2500 – 3500 ansatte totalt for alle kommunens ulike virksomheter. Slik statistikken produseres utlignes lavere tall for Oslo kommune ved at resten av arbeidsgiverne samlet sett får en tilsvarende økning. Siden dette gjelder alle arbeidsgivere uansett sektor og næring, blir utslagene i de aller fleste tabellene neglisjerbare. Unntaket er når man ser på en del av tabellene for kommunal forvaltning i Oslo kommune.

 

Revisjon

Ikke relevant