Arbeidskonfliktar, 1991-1998

Til sammen ble det registrert 121 arbeidskonflikter i denne åtteårsperioden, og over 150 000 arbeidstakere ble berørt. Tallene varierer kraftig fra år til år. I 1996 alene ble vel 53 000 arbeidstakere berørt av arbeidskonflikter.

Størst streiker i 1996

Ved hovedoppgjør inngås det som regel toårige avtaler der det ofte gis mulighet til forhandlinger i det mellomliggende året som da kalles mellomoppgjør. I år med hovedoppgjør er det som regel større omfang på arbeidskonflikter enn i år med mellomoppgjør. Dette forholdet synes tydelig på 1990-tallet gjennom at de årene med hovedoppgjør har høyere antall tapte arbeidsdager enn år med mellomoppgjør.

1991 og 1997 hadde færrest arbeidskonflikter i perioden 1991-1998 med henholdsvis 2 500 og 7 000 tapte arbeidsdager. Begge disse årene var det mellomoppgjør. I 1998 gikk det med 285 000 arbeidsdager i streik og lockout. Storkonfliktene i 1996 var først og fremst å finne i industri og bygge- og anleggsvirksomhet. I 1998 var det i samferdsel at konfliktene hadde størst omfang i tapte arbeidsdager og i antall arbeidstagere som var omfattet.

En arbeidskonflikt regnes her som en midlertidig arbeidsstans satt i verk av en gruppe arbeidstakere (streik) eller av en eller flere arbeidsgivere (lockout) for å tvinge gjennom et krav. Som oftest har arbeidskonflikter sammenheng med tariffspørsmål, men også arbeidsstans av politiske årsaker og sympatistreiker omfattes av konfliktstatistikken. Arbeidsstans av mindre enn én dags varighet er ikke tatt med.

Konfliktstatistikk for 1999 vil bli presentert i uke 20.

Frigitt 28. april 2000 (C) Statistisk sentralbyrå