Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler viser virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, mens miljøfremmende tiltak blir billigere. Statistikken omfatter for øyeblikket miljøavgifter og miljøsubsidier og relaterte overføringer. Miljøavgiftene viser offentlig forvaltnings inntekter fra ilagte avgifter, mens miljøsubsidiene viser utgiftene. Virkemidlene har ulik kategorisering og tallene kan ikke summeres.
Subsidier, overføringer og avgifter er viktige virkemidler i miljøpolitikken. Miljøsubsidier og relaterte overføringer (heretter miljøstøtte) bidrar til å øke omfanget av miljørettet økonomisk aktivitet, endre atferd i mer miljøvennlig retning, og til å bevare naturressurser og biologisk mangfold. Miljøavgifter bidrar til å gi riktig prising av miljøskadelige aktiviteter. Dette gir en mer effektiv allokering av samfunnets ressurser, i tillegg til å gi inntekter til offentlige forvaltning.
Miljøstøtte og miljøavgifter kan også bidra til samme formål, om man inkluderer indirekte effekter. For eksempel kan subsidier til fornybar energi redusere omfanget av fossil energi, mens skattlegging av miljøskadelig aktivitet kan øke omfanget av miljøvennlig aktivitet.
Miljøavgifter økte i 2022
Inntekter fra miljøavgiftene økte til 47,3 milliarder kroner i 2022, opp fra 41,5 milliarder kr i 2021. Dette var en økning på 5,8 milliarder kroner, eller 14 prosent. Det største bidraget kom fra avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, hvor inntektene ble på 31 milliarder kr i 2022, opp fra 24,5 milliarder i 2021. Dette var en økning på 6,5 milliarder kroner, eller 26,5 prosent.
At denne posten økte mer enn totalen skyldes at noen avgiftstyper hadde en nedgang i 2022. Den største av disse var veibruksavgifter på støy og lokal forurensning, som falt 0,8 milliarder. Det var også en nedgang for avgifter på utslipp av NOx og svovel, samt andre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, men disse var av mindre omfang.
Det påpekes at 2022-tall for avgifter er midlertidige. Totalen er kjent for de ulike avgiftsgruppene, men fordelingen internt i gruppene er fremskrevet basert på 2021-fordelingen. Totalen endres derfor ikke fra år til år, men den interne fordelingen vil bli mer presis når endelige tall er tilgjengelige neste år.
En miljøavgift som har fått bred omtale i det siste, er avgiften på plastbæreposer. Den økte fra én til to kroner i august 2023, og dagligvarekjedene har satt opp prisen på plastposer til forbrukere. Den er planlagt å øke ytterligere til nyttår. Men dette er strengt tatt ikke en avgift, siden den ikke er ilagt av myndighetene og betales ikke inn til offentlig forvaltning. Den er i stedet en form for medlemskontingent til Handelens Miljøfond, en privat organisasjon som ble stiftet i 2017 som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv. Den regnes dermed ikke med i statistikken over miljøøkonomiske virkemidler.
Energiskatter øker, men transportskatter faller
Som med andre avgifter vil miljøavgifter preges både av størrelsen på de individuelle satsene og den underliggende aktiviteten i økonomien. Aktivitetseffekten var godt synlig i 2020, hvor inntektene fra miljøavgiftene var lavere. 2020 var spesielt preget av corona-pandemien, hvor både økonomisk aktivitet og forurensning falt betydelig. Da økonomien (og dertil forurensningen) tiltok i 2021 og 2022, øktene også inntekter fra miljøavgiftene.
Denne tendensen reflekteres ikke bare for miljøavgifter, men også miljørelaterte avgifter. Inntekter fra miljørelaterte avgifter ble på 77,8 milliarder kroner i 2022. Dette var en økning på 3,3 milliarder fra 2021, eller 4,4 prosent. Hele 3,2 milliarder av denne økningen kom fra energiskatter, som ble på 54,8 milliarder kroner i 2022. Ressurs- og forurensningsskatter økte begge 0,1 milliarder kroner, mens transportskatter falt 0,1 milliarder.
Totalen for miljørelaterte avgifter vil være høyere enn for miljøavgifter, siden denne statistikken inkluderer flere avgifter, blant annet elavgift, omregistreringsavgift, og årsavgift. Over tid har det vært en tendens at spesielt inntekter fra transportskatter har falt. Hvordan en slik utvikling påvirker totalkostnaden av miljøskadelig atferd kan måles gjennom effektive karbonpriser, et tema som ble belyst i SSB-artikkelen «Stor variasjon i effektive karbonpriser» i 2021. En ny artikkel om dette temaet er planlagt senere i høst.
Miljøavgifter som andel av BNP faller noe
Statistikken for miljøavgifter produseres bare i løpende priser. På grunn av prisvekst er det derfor naturlig å forvente en økning over tid (mens fallende utslipp kan gi en reduksjon). For å justere for prisveksten går det an å beregne avgiftene som andel av BNP i løpende priser over tid. For miljøavgifter gir dette en stabil andel på litt over 1 prosent i årene 2008-2021. Samtidig har det vært et lite fall de siste årene, med et bunnpunkt på 0,9 prosent i 2022. Også andelen for miljørelaterte avgifter har falt, fra rundt 3 prosent i starten på perioden til 1,5 prosent i 2022.
Olje gass betalte mest i miljøavgifter
Fordelt på næringer og husholdninger var det bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester, som betalte mest i miljøavgifter i 2022. Totalt var inntekter fra miljøavgifter fra næringen 12,7 milliarder kroner dette året. Dette var en økning på 2,5 milliarder fra 2021, eller 27,6 prosent. Siden utslipp i næringen falt i 2022, skyldes dette en økning i avgiftsatsene. Videre var inntektene fra husholdninger på 11,6 milliarder kroner i 2022. Dette var en økning på 0,2 milliarder kr fra 2021, eller 1,8 prosent.
Husholdninger betalte mest i miljørelaterte avgifter
Husholdninger betalte 31,3 milliarder kroner i miljørelaterte avgifter i 2022, og var dermed den klarte største gruppen på dette området. Faktisk har husholdninger ligget høyest i hele perioden 2008-2022. En slik gruppeinndeling vil naturligvis preges av ulik størrelse på gruppene (siden flere aktører i form av enten husholdninger eller virksomheter gir større mulighet for utslipp), men som artikkelen om effektive karbonrater viser, betaler husholdninger også mer per enhet utslipp (noe som skyldes høye avgifter på drivstoff). Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester, er nest største næring, etterfulgt av transportnæringen.
Her påpekes det at husholdninger presenteres samlet, mens næringer er splittet. Om næringer også summeres, ville bildet naturligvis vært annerledes. Det er derimot nyttig å splitte næringer på grunn av forskjeller i miljøskadelig atferd og ulike satser på avgiftene.
Miljøstøtte økte betydelig i 2022
Miljøsubsidier og relaterte overføringer ble på 20,4 milliarder kroner i 2022, opp fra 15,6 milliarder i 2021. Det var en økning på 4,8 milliarder kroner, eller 24 prosent. Miljøstøtte til utlandet hadde den største økningen med 2,9 milliarder. Utlandet utgjorde tidligere den største andelen av miljøstøtte, men i senere år har næringer vært størst. Dette er også tilfelle i 2022, hvor næringene fikk utbetalt 9,9 milliarder i miljøstøtte, altså nesten halvparten av totalen.
Fjorårets publisering av miljøøkonomiske virkemidler inneholdt flere forbedringer av statistikken for miljøsubsidier og relaterte overføringer. I tillegg til å trekke fra et komplett regnskap fra offentlig forvaltning, ble det blant annet brukt prosjektdata fra Enova til å bedre næringsfordele statistikken, og dermed redusere omfanget av ikke-fordelte miljøsubsidier. Manglende prosjektdata for perioden 2013-2016 gjorde at posten for ikke-fordelte midler ble noe høyere disse årene, som skapte et tidsseriebrudd. I årets publikasjon er dette rettet på, som betyr at tidsseriebruddet også har blitt fjernet.
Mest støtte til energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon er næringen med høyest miljøstøtte i 2022. Totalt hadde næringen miljøstøtte på 3,8 milliarder kroner i 2022, opp fra 2,9 milliarder i 2021. 3,4 milliarder av dette gikk til Langskip (regjeringen.no), et fullskala CO2-håndteringsprosjekt som skal fange, transportere og lagre CO2. Næringsmessig legges prosjektet til renovasjonsnæringen, nærmere bestemt behandling og disponering av ikke-farlig avfall. Videre følger andre tjenesteytende næringer med 2,4 milliarder kroner, og jordbruk, skogbruk og fiske med 1,9 milliarder. Ved tidligere publikasjoner har industrien ligget høyest, men dette har endret seg etter at CO2-kompensasjonsordningen for industrien har blitt fjernet fra statistikken (se egen boks).
En endring ved årets publisering av miljøstøtte er at CO2-kompensasjon for industrien ikke lenger er inkludert i statistikken. Dette er en ordning som skal forhindre at kraftkrevende industri flytter produksjon til land med mindre streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje. Siden dette i teorien kan forhindre en økning i CO2-utslipp, har ordningen tidligere blitt klassifisert som en miljøsubsidie. Samtidig har miljøeffekten ved ordningen blitt diskutert, da det er usikkert i hvor stor grad utslipp reduseres. Debatten har tiltatt i senere år på grunn av en kraftig økning i faktiske utbetalinger de siste årene og forventede utbetalinger i fremtidige år. Årsaken til økningen er at kompensasjonen er tett knyttet opp til kvoteprisen, som har steget kraftig de siste årene. I 2021 var utbetalingene på 2,5 milliarder kroner. Dette økte til 3,6 milliarder i 2022, og ble budsjettert til 4,7 milliarder i 2023. I 2030 er det antatt at utbetalingene blir på over 10 milliarder. Etter en ny vurdering er ikke den lenger klassifisert som en miljøsubsidie. Dette begrunnes med at det ikke anses som tilstrekkelig bevist at ordningen har en positiv miljøeffekt. Det er også en mulighet for at miljøeffekten er negativ, som gjør det til en mulig potensiell fossil subsidie, men dette er det ikke tatt stilling til i skrivende stund. Bortfallet av ordningen gjør at industrien utgjør en langt mindre andel av totalen enn før. I tillegg gjør dette at totaltallene, spesielt for de siste årene, er lavere enn de ellers ville vært.
Vern av luft og klima er største miljøpost
Fordelt på miljøformål var vern av luft og klima den største miljøstøtteposten i 2022. Nivået på posten var på 5,9 milliarder kroner, opp fra 5,4 milliarder i 2021. Videre fulgte forvaltning av energiressurser med 4,2 milliarder kroner, opp fra 1,7 milliarder i 2021. Enova er en stor bidragsyter til begge miljøformål. Enova økte sine overføringer betydelig etter de høye strømprisene vinteren 2021-2022, blant annet til solceller på tak og smart strømstyring. Overføringer til utlandet (til blant annet klima- og skogsatsing) utgjør også en betydelig del av økningen.
Økt miljøforskning på grunn av Langskip
Som tidligere belyst utgjør Langskip-prosjektet en betydelig del av miljøsubsidier i både 2021 og 2022. Prosjektet er ikke ferdigstilt i skrivende stund, og er av den grunn klassifisert som forskning og utvikling tilknyttet miljøvern. Som vist i figuren har denne posten opplevd et betydelig oppsving på grunn av Langskip. Mens nivået på denne posten lå godt under 1 milliard kroner i årene 2013-2020, økte den til 2,7 milliarder kroner i 2021 og 4 milliarder i 2022. Denne utviklingen illustrerer et økt fokus på fangst og lagring av CO2 som ikke har vært like synlig i tidligere år.