Rundt 2005 hadde alle de fire nordiske landene, Danmark, Finland, Norge og Sverige om lag samme andelen barn i lavinntektsfamilier, som var blant de laveste i Europa. I påfølgende år har landene imidlertid hatt vidt forskjellig utvikling, der andelen barn i lavinntektshushold økte betydelig i Norge og Sverige, men forble mer eller mindre uendret i Danmark og Finland. Hvorfor har Danmark og Finland klart å unngå at stadig flere barn havner i lavinntektsgruppen, men ikke Norge og Sverige?
I denne rapporten ser vi nærmere på ulike økonomiske og demografiske endringer som har funnet sted i de fire landene mellom 2005-2020 blant barnefamilier nederst i inntektsfordelingen, og som kan være med på å forklare dette.
Selv om inntektsutviklingen for barnefamilier i Norden har vært relativt god i perioden, er ikke inntektsveksten likelig fordelt mellom inntektsgrupper. I både Norge og særlig Sverige hadde barnefamiliene nederst i fordelingen en klart svakere inntektsutvikling enn resten av barnefamiliene, og avstanden til medianhusholdningene økte. Vi finner ikke samme utvikling blant barnefamiliene i Danmark og Finland. I disse landene økte inntektene til barnefamilier nederst i fordelingen minst like mye som hos barnefamilier flest.
Når inntektsveksten til de som befinner seg nederst i fordelingen er svakere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet, øker også risikoen for å tilhøre en lavinntektshusholdning.
Noe av forklaringen på hvorfor lavinntektsandelene blant barn i Norden utviklet seg ulikt, skyldes foreldrenes yrkesaktivitet. Blant barnefamilier i nederste inntektskvintil ble det klart færre yrkesaktive foreldre i Sverige og Norge mellom 2005 og 2020, mens denne andelen var stabil eller økende i Finland og Danmark. Med andre ord ble det flere danske og finske foreldre som jobbet blant dem nederst i fordelingen i denne perioden, mens det ble færre i samme gruppe i Norge og Sverige. Vi ser det samme mønsteret når det gjelder inntektssammensetningen. Mens lønnsinntekt ble en stadig viktigere husholdningsinntekt for barn nederst i fordelingen i både Danmark og Finland, fikk inntekt fra arbeid klart mindre betydning i Sverige i samme periode. I stedet utgjorde overføringer en stadig større andel av den samlede husholdningsinntekten. Det samme skjer i Norge i slutten av perioden. Siden tilknytning til arbeidsmarkedet er en såpass sentral faktor når det gjelder risiko for å tilhøre lavinntektsgruppen, forklarer denne utviklingen trolig mye av de observerte forskjellene vi ser i lavinntekt blant barn i Norden.
Også demografisk endringer er med på å forklare variasjon i lavinntekt blant barn i Norden. Både Sverige og Norge opplevde i perioden en sterk økning i innvandringen, slik at barn med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av alle barn. Siden barn med innvandrerbakgrunn gjennomgående har et lavere økonomisk velferdsnivå enn andre barn – både på grunn av svakere yrkestilknytning blant foreldrene og ved at de gjerne tilhører større familier enn andre barn, vil dette også ha betydning for utviklingen i lavinntekt. Det viser seg at både Sverige og Norge mellom 2005-2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020. Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen.
Det er videre sannsynlig at den sterke økningen i innvandrerbefolkningen i Sverige og Norge medførte at utdanningsnivået – en viktig forutsetning for å delta i yrkeslivet – falt mellom 2005 og 2020 blant foreldrene til barn nederst i fordelingen i disse to landene. Vi finner ikke samme utvikling blant barn i Danmark og Finland.
Datagrunnlaget som benyttes i rapporten er EU-SILC, som er en representativ utvalgsundersøkelse. Utvalgsdata setter imidlertid begrensninger på hvor detaljerte analyser en kan gjøre. I en eventuell oppfølgingsstudie bør en vurdere å benytte de heldekkende nasjonale inntektsundersøkelsene som i dag finnes i de samme landene, for eksempel i form av et nordisk samarbeidsprosjekt.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.