Husholdningsavfall er avfall fra private husholdninger. Dette inkluderer større gjenstander som inventar og lignende. Dette omfatter avfall fra normal virksomhet i en husholdning (matavfall, emballasje, papir, kasserte møbler mm.). Vær oppmerksom på at større gjenstander fra husholdningen også er husholdningsavfall. 

Disse avfallstypene inngår i rapporteringen av husholdningsavfall:

  • Alt husholdningsavfall som oppsto i kommunen/regionen, både det som ble omfattet av henteordning og det som ble levert direkte til gjenvinningsstasjon eller annen bringeordning.
  • Avfall fra private husholdninger, fritidsboliger, studentboliger, pleie- og omsorgsboliger regnes som husholdningsavfall.

Disse avfallstypene inngår ikke i rapporteringen:

  • Kloakkslam
  • Matavfall som hjemmekomposteres eller på annen måte disponeres av den som genererer avfallet.
  • Avfall som er mottatt fra andre kommuner eller regioner, selv om det ble behandlet på avfallsanlegg i denne kommunen/regionen.
  • Rene naturlige masser som jord, stein, grus.

Kommunalt innsamlet og mottatt næringsavfall

  • Avfall som i type og sammensetning er tilsvarende husholdningsavfall, i samsvar med definisjonen over, og som samles inn eller leveres sammen med husholdningsavfallet i kommunen/regionen. 
  • Alle kommuner som samler inn og mottar næringsavfall skal ha et selvkostregnskap hvor næringsavfall skal skilles ut og ikke være en del av grunnlaget for husholdningsgebyr.

3 Avfall fra husholdning og næring

3.2 Henteordning

Her føres avfall som er hentet hjemme hos abonnentene (husholdninger/ næringskunder) av renovasjonsbil. I tillegg føres avfall levert lokale ubetjente returpunkt, her. Det blir spurt om de vanligste avfallstypene som hentes hjemme hos abonnentene. EE- avfall og farlig avfall som hentes sjelden, men på fast basis, inngår også. Andre avfallstyper som hentes hjemme, men som vanligvis leveres på gjenvinningsstasjon, føres på gjenvinningsstasjon.

3.4 Gjenvinningsstasjon

Avfall levert på gjenvinningsstasjon av husholdninger og næringskunder. Også mobile gjenvinningsstasjoner.

Spørsmålstabellene 3.2 og 3.4

Her skal det fylles ut hvor mange TONN utsortert avfall, av de forskjellige materialene, som samles inn fra husholdningene i kommunen. Mengdene fordeles på behandlingsmåtene materialgjenvinning, kompostering, biogassproduksjon, forbrenning med energiutnytting, deponering og annen behandling.

For kommuner som samler inn avfall fra næringslivet sammen med avfall fra husholdningene:
  • Samlet mengde avfall fra husholdning og næring per avfallstype og behandling rapporteres. Summeres til «Totalt husholdning + næring».
  • Mengde husholdningsavfall per avfallstype rapporteres. Summeres til «Totalt husholdningsavfall».
  • Mengde næringsavfall fremkommer automatisk som differansen mellom «Totalt husholdning + næring» og «Totalt husholdningsavfall».
Kommuner som samler inn kun husholdningsavfall:
  • Mengde avfall fra husholdning per avfallstype og behandling rapporteres. Summen vises i «Totalt husholdning + næring».
  • Mengde avfall fra husholdning per avfallstype rapporteres. Summeres til «Totalt husholdning».
  • Mengde næringsavfall skal være lik 0.

Materialene er angitt med nummerering fra Norsk Standard for avfall (NS 9431). Mengdene summeres automatisk.

Avfall som blir sortert ut for gjenvinning inne på anlegget, skal også føres som "Utsortert".

3.6 Levert til ombruk

Rapporter levert til ombruk på gjenvinningsstasjon og tekstiler levert til UFF/Fretex/andre organisasjoner.

Avfallskategorier

  • Avfallskode
  • Avfallskategori
  • Aktuelle undergrupper (varestrømmer)

1200 Papir, papp og kartong

  • Blandet papir/papp
  • Kartong/drikkekartong
  • Papp
  • Aviser/tidsskrifter
  • Bøker

1300 Glass

  • Blandet glassemballasje (1312)
  • Vindusglass, ikke laminert (1332)
  • Ikke vindusruter med karm
  • Dersom glass- og metallemballasje samles inn sammen og mengdeforholdet ikke er kjent benyttes 10 % metallemballasje og 90 % glassemballasje

1700 Plast

  • Blandet plastemballasje (1729)
  • Blandet plast
  • Blandet hardplast
  • Ikke gummi

1400 Metaller

  • Metallemballasje (1411)
  • Blandet metall (kompleksmetall)
  • Magnetisk metall utsortert fra sentral sortering
  • Ikke-magnetisk metall utsortert fra sentral sortering
  • Ikke EE-avfall, batterier, bilvrak, mm.
  • Ikke metall fra utsortering av bunnaske
  • Dersom glass- og metallemballasje samles inn sammen og mengdeforhold ikke er kjent benyttes 10 % metallemballasje og 90 % glassemballasje

1500 EE-avfall

  • Hvitevarer
  • Kuldemøbler
  • Elektronikk (burvarer)
  • Kabler og ledninger
  • Lyskilder
  • Varmtvannsberedere
  • Annet elektrisk
  • Røykvarslere
  • Ikke batterier og bilbatterier

1111 Mat og annet våtorganisk avfall

  • Matavfall
  • Våtorganisk avfall (inkl. tørkepapir og evt. planterester)
  • Bioavfall
  • Matolje
  • Matavfall og kadaver mottatt ved gjenvinningsstasjon hvis utsortering og separat veiing
  • Ikke hjemmekompostert våtorganisk avfall

1141-1149 Treavfall

  • Rent ubehandlet trevirke
  • Blandet trevirke
  • Paller/emballasje
  • Tremøbler
  • Ikke bark

1131 Hageavfall

  • Planterester (kvist, gress, mv.)
  • Røtter/GROT
  • Jord
  • Bark
  • Svartelistede planter (forbrenning), hvis separat veiing

1911 Tekstiler

  • Brukte klær, sko og accessoirer (tilbehør)
  • Blandede tekstiler (alle typer)
  • Tepper

7000 Farlig avfall

  • Impregnert trevirke
  • Spillolje
  • Maling, lim og lakk
  • Sprayflasker
  • Ikke organisk
  • Batterier
  • Bilakkumulatorer
  • PCB-vindusruter
  • Klorparafin vindusruter
  • Ftalater (vinylbelegg)
  • XPS-plater/byggplater (med bromerte flammehemmere)
  • PUR-skum
  • Asbest

1600 Betong, tegl og annet byggavfall

  • 1613 Tegl og takstein,
  • 1611-1612 Betong med/uten armeringsjern,
  • 1614 Forurenset betong og tegl
  • 1617 Mineralull
  • 1618 keramikk og porselen
  • 1619 Asfalt
  • 1621 Takpapp/ tjærepapp
  • Ikke naturlige rene masser som jord, stein og grus
  • Dersom fraksjonene nevnt over ikke overveiende er byggavfall rapporteres de under restavfall

1603-1604 Lett forurensede masser og forurensede masser

  • Lett forurensede masser 1603 Jord, stein, grus og annet ikke farlig avfall som tilfredsstiller kriterium for mottak på deponi for inert avfall.
  • Forurensede masser 1604
  • 1615 Gips
  • Gipsplater

1811 Bildekk/gummidekk

  • Personbildekk, andre dekk (motorsykkeldekk)

Annet (utsortert)

  • Fritidsbåter opptil 15 fot
  • Møbler
  • Døde kjæledyr
  • Deponirest

Utsortert i alt

  • Summering av utsorterte materialer

9911 Restavfall

  • Restavfall
  • Blandet brennbart avfall
  • Blandet ikke brennbart avfall
  • Vindusruter med karm (ikke med PCB eller klorparafiner)
  • Avfall fra ryddeaksjoner (strandrydding, mv)
  • Ikke bunnaske eller rejekt fra annen behandling

Behandlingsformer

Ombruk

Å bruke om igjen produkter eller komponenter som ikke er avfall, til samme formål som i utgangspunktet. Kommunene bør rapportere mengder tekstiler levert gjenvinningsstasjoner og som leveres til returpunkter som driftes av ulike organisasjoner (f.eks. UFF, Fretex). Videre bør kommunene rapportere alt registrert uttak av ombruksartikler fra kommunale gjenvinningsstasjoner hvor det er satt i system. Ulike typer mineralsk avfall som disponeres ubehandlet på et regulert avfallsdeponi skal ikke regnes som ombruk.

Materialgjenvinning, jf. definisjon oversatt fra EU

Behandlingsformer hvor avfallsmaterialet brukes på nytt i produkter, materialer eller stoffer til det opprinnelige eller nye formål. Gjenvinning av organisk materiale inkluderes, men ikke energiutnyttelse eller produksjon av materialer som skal brukes til drivstoff- eller energiutnyttelsesformål. Materialgjenvinningen skal resultere i verdifulle materialer som kan gjenbrukes, og ikke i produkter eller materialer som kan utgjøre fare for miljø eller helse. Under materialgjenvinning finner man behandlingsformer som vasking, kverning, smelting, granulering osv.

Overordnet krav: Behandlingen skal ha som hovedformål å minimere negative effekter på helse og miljø.

Forbrenning med energiutnyttelse

Forbrenning av avfall hvor energien utnyttes i større eller mindre grad. Gjelder både utsorterte rene forbrenningsfraksjoner og restavfall. Avfall som behandles ved forbrenning uten energiutnyttelse føres under behandlingsmåte; annen behandling.

Biogassproduksjon

Anaerob (uten tilgang på oksygen) nedbryting av våtorganisk avfall (matavfall). Nedbrytingen skjer ved hjelp av levende mikroorganismer uten tilgang på oksygen. Biogassen består i hovedsak av metan (ca 60 %) og karbondioksid (ca 40 %).

Kompostering

Aerob (med tilgang på oksygen) nedbryting av våtorganisk avfall (matavfall og hageavfall). Nedbrytingen skjer ved hjelp av levende organismer med tilgang på oksygen.

Deponering

Sluttbehandling hvor avfallet (ikke-organisk) legges på fyllplass/deponi.

4. Kontroll mot forrige år

For kommuner som ikke er med i interkommunalt avfallsselskap, vil fjorårets resultater for noen utvalgte størrelser vises, og tilsvarende tall beregnes for rapporteringsåret. For årets tall vil dette kun være et foreløpig tall, det forventes at tallene kan endres noe ved publisering.

Hensikten med siden er å synliggjøre store endringer fra forrige år for oppgavegiver, slik at feil kan oppdages før innsending. Store endringer kan også ha naturlige forklaringer, og vi oppfordrer i så fall til å skrive inn en kommentar i kommentarfeltet på siste side.

5. Plukkanalyser

Prosentvis fordeling av restavfall/våtorganisk avfall etter plukkanalyse

Fyll inn mengden avfall av de ulike materialtypene, i prosent.

Se Avfall Norge sin rapport, "Veileder-plukkanalyser" (PDF på avfallnorge.no) for mer informasjon.