Nytt i 2023-rapporteringen

  • 2-3 Legevaktorganisering: Den gamle spørsmålsstillingen er byttet ut med en matrise med nye svaralternativer for organiseringsform og rom for å synliggjøre ulike ordninger kommunen har avhengig av tidsrom (dag, kveld, natt, helg/helligdag).
  • 2-4 Legevaktkartlegging: Det er en kartlegging om netto driftsutgifter til legevakt i årets skjema.
  • 3-1 Fysioterapeuter: Det er en engangskartlegging i årets skjema som omhandler rapporteringspraksis for timeverk av fysioterapeuter som i utgangspunktet tilhører funksjon 254.
  • 5-2 Frisklivssentral: I årets skjema er det ikke utvidet kartlegging om frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommuner med og uten frisklivssentral.
  • 7 Psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten: Det er et gjort noen justeringer i spørsmålene i del 7 som gjelder hvilke målgrupper psykologenes arbeid var rettet mot.

Oversikt over funksjonene personellet i skjema 1 skal fordeles på

Funksjonene i KOSTRA tar sikte på å fange opp bestemte aktiviteter eller tjenester i kommunen, uavhengig av hvordan kommunen har organisert dette arbeidet. I noen kommuner kan ansvar for enkelte av de tjenestene som omfattes av skjema 1, være lagt til andre etater enn helse- og omsorgstjenesten, som NAV og teknisk sektor. I så fall må også aktuelle data fra disse etatene trekkes med for å sikre at skjema 1 skal gi et komplett bilde av kommunens virksomhet på feltet. Spesielt vil dette gjelde data om miljørettet helsevern. Se ellers definisjonene nedenfor.

Om forholdet mellom regnskapsføring av lønn og føring av timeverk i skjema 1:

I KOSTRA gjelder i flere tilfeller strengere krav til fordeling av timeverk enn ved fordeling av lønn. Dette gjelder ikke minst i skjema 1. Når det gjelder fordeling av lønn, vises det til Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for regnskapsrapportering (regjeringen.no). Denne forskjellen mellom føring av regnskap og personell henger sammen med at det så langt ikke har vært mulig å implementere KOSTRA-funksjonene fullt ut i kommunenes lønns- og personalsystemer. 

Funksjoner dekket av den kommunale helse- og omsorgstjenesten:

Følgende funksjoner utgjør KOSTRAs kontoplan for utgifter til den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Funksjonene er grunnlaget for å fordele timeverk, knyttet til funksjonene som hver enkelt ansatt faktisk ivaretar uavhengig av regnskapsplassering.

241: Diagnose, behandling, re-/habilitering:

Timeverk til fengselshelsetjeneste og legevakt skal ikke inkluderes i KOSTRA.

232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste:

Funksjonen omfatter all helsestasjonstjeneste og all skolehelsetjeneste (grunn- og videregående skole). Dette innbefatter også foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll.

233: Annet forebyggende helsearbeid:

Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven. Eksempler er frisklivssentraler, reisevaksinering og flyktninghelsetjeneste. Smittevernberedskap og tiltak som f.eks. smittesporing, testing og telefontjeneste (f.eks. i forbindelse med korona).

Sosialt forebyggende arbeid skal ikke registreres på skjema 1.

234: Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv:

Aktiviserings- og servicetjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming, personer med rusproblemer mv.

253: Helse- og omsorgstjenester i institusjon:

Her registreres leger og fysioterapeuters virksomhet i institusjoner for helse- og omsorgstjenester. Timeverk av øvrige yrkesgrupper i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som yter tjenester rettet mot institusjoner, skal ikke rapporteres i skjema 1. SSB henter årsverkstall for disse yrkesgruppene fra A-ordningen.

Alle timeverk for leger og fysioterapeuter som er knyttet til institusjoner for helse- og omsorgstjenester registreres på denne funksjonen. Dette gjelder selv om disse arbeidsoppgavene i natur kan høre inn under de øvrige funksjonene i skjema 1 (for eksempel diagnose, behandling og re-/habilitering).

254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende:

Dette omfatter praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgsstønad, helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste, tiltak til rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig («hjemmeboende») som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand og avlastning.

Merk dog at utgifter og årsverksinnsats knyttet til re- /habilitering for hjemmeboende brukere, av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personellgrupper hvis tjenester ikke registreres med antall timer per uke i IPLOS, skal føres i sin helhet på funksjon 241, ikke funksjon 254.

Merk at funksjon 254 f.o.m. 2024 er splittet i to funksjoner: Funksjon 257 Hjemmetjenester – personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger – og funksjon 258 Hjemmetjenester – ambulerende virksomhet mv.

256: Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene, (noen steder kalt KAD.)

Dette gjelder både tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene for somatikk (trådte i kraft fra 1.1.2016) og for rus og psykisk helsevern (fra 1.1.2017) iht. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5. Døgnpost for koronapasienter føres på f256.

120: Administrasjon:

Ved plassering av personell under denne funksjonen brukes definisjonen av administrative funksjoner som er etablert i KOSTRA. Til funksjon 120 skal det henføres lederressurser som etter KOSTRA er definert å være administrative ledere, og som leder andre administrative ledere. Funksjonen skal kun omfatte sektorledelse, altså ledelse av flere etater, avdelinger, institusjoner bydeler osv. Et eksempel på sektorledelse er kommunalsjef for helse/ helsesjef inklusiv vedkommende sin kontorstab.

Dette innebærer at hele eller deler av årsverk som er knyttet til administrering av tjenestested (f.eks. et legekontor) ikke defineres som administrasjon, men som en del av den funksjonen som administreres (ved legekontoret altså funksjonen 241 «diagnose, behandling, re-/habilitering»).

Fagstillinger som utøver ledelse i forhold til en profesjon (som kommunelege I og sjefsfysioterapeut), skal plasseres under den aktuelle tjenesteytende funksjonen og ikke funksjon 120. Unntak gjøres dersom vedkommende samtidig har et overordnet styringsansvar for større deler av tjenesteapparatet, f.eks. som helsesjef.

Hvis en person både utfører sektorledelse og tjenesteyting, skal vedkommende sine timeverk fordeles mellom funksjon 120 og den/de aktuelle tjenestefunksjonene.

Definisjon av aktuelle yrkesgrupper

Yrkesgrupper: Det er utdanning som er kriteriet for klassifisering av ansatte.

Lege: Person med medisinsk embetseksamen og som har lisens eller autorisasjon fra Helsedirektoratet.

Næringsdrivende leger med fastlegeavtale: Selvstendig næringsdrivende lege som har avtalt med en kommune om å delta i fastlegeordningen. Omfatter også leger med kombinasjon av fastlønnet deltidsstilling og privat praksis under fastlegeordningen. Offentlig legearbeid som utføres av næringsdrivende lege med fastlegeavtale på fast timebasis i f.eks. skole- og/eller helsestasjonstjenesten regnes som arbeid utført av næringsdrivende lege med fastlegeavtale. Ved suspensjon fra fastlegeordningen føres privatpraktiserende leger under denne kategorien.

Beregning av timer per uke for næringsdrivende fastleger tar utgangspunkt i at en full hjemmel regnes som 37.5 timer per uke.

Timer til offentlig legearbeid føres i henhold til avtalene som gjelder mellom kommunen og den enkelte lege på de relevante funksjonene i KOSTRA skjema 1. Timeverk til kurativt arbeid føres på funksjon 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering.

Eksempel: En lege som arbeider i full hjemmel og har avtale med kommunen om tilsyn ved sykehjemmet 1 hel dag i uken føres på følgende måte:

  • En dag i uken, 7.5 timer, føres under funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon
  • De resterende 30 timene føres under funksjon 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering
  • Totalt gir dette 37.5 timer i uken, altså en hel hjemmel

Dersom legen har avtale med kommunen om andre oppgaver enn tilsyn ved sykehjem, for eksempel helsestasjons- eller skolehelsetjeneste, føres dette på de tilhørende funksjonene etter samme prinsipp.

Et kurativt årsverk for en fastlege må ta utgangspunkt i åpningstiden på legekontoret i løpet av en vanlig arbeidsuke. Når en fastlege inngår individuell avtale med kommunen skal samtidig åpningstid og telefontilgjengelighet fastsettes i avtalen. Per 01.01.2013 innebærer full tids kurativ virksomhet en gjennomsnittlig åpningstid på minst 28 timer per uke, 44 uker i året. En eventuell kommunal oppgave som sykehjem eller helsestasjon mfl. vil normalt frata fastlegen inntil 1 arbeidsdag per uke fra den kurative praksisen. De timer/uke fastlegen utfører kommunale oppgaver føres opp under andre funksjoner i skjemaet (pleie/omsorg, helsestasjon, mfl.). Etter prinsippet fra tidligere registreringer om at overtid ikke skal medregnes, innebærer dette at en kurativ fastlegepraksis aldri kan telles å overstige 37,5 timer/uke.

I kommuner med mindre enn 5 000 innbyggere kan det gis et utjamningstilskudd etter regler spesifisert i "Forskrift av 29.08.2012 om fastlegeordning i kommunene". Ved beregning av størrelsen på legens hjemmel oppjusterer i så fall kommunen timetallet i samsvar med utjamningstilskuddet.

Kommunalt ansatt lege: Lege som er ansatt med avtale om fast lønn i en fastlegestilling, eventuelt i kombinasjon med ansvar for offentlig legearbeid som f.eks. helsestasjons- og/eller skolehelsetjeneste. 

Lege i spesialisering (LIS1) (tidl. Turnuslege): Leger som har påbegynt sin spesialistutdannelse og er ansatt i en utdanningsstilling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i utdanningens første del. 

Leger uten avtale: Helprivate leger (uten fastlegeavtale eller ansettelse i kommunen). I skjema 1 er det kun timer som er avtalt med/finansiert av kommune/bydel som skal tas med.

Fysioterapeut: En person som har offentlig autorisasjon som fysioterapeut fra Helsedirektoratet.

Avtalefysioterapeut: Fysioterapeut som har driftsavtale med en kommune. Synonym: Fysioterapeut med avtale om driftstilskudd (med kommune).

Fastlønnet fysioterapeut: Fysioterapeut som er ansatt i en kommunal stilling, i heltid eller deltid.

Turnuskandidat/ turnusfysioterapeut: Person med fysioterapiutdanning som avtjener praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å oppnå rett til autorisasjon.

Helsesykepleier: Offentlig godkjent sykepleier med spesial­utdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. (Tidligere kalt helsesøster.)

Psykolog: En person som har gjennomført profesjonsstudiet i psykologi og har offentlig godkjent autorisasjon.

Jordmor: Offentlig godkjent sykepleier med toårig spesialisering i svangerskapsomsorg, fødselshjelp og kvinnehelse.

Generelt om utfyllingen av skjema 1

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten: Den delen av helse- og omsorgstjenestene som kommunene har ansvaret for etter lov av 24.06.2011 nr. 30, om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Den omfatter helsefremmende og forebyggende helsearbeid, diagnose og be­handling, habilitering/rehabilitering og helse- og omsorgstjenester i institusjon eller i hjemmet.

Skjema 1 består av 7 deler:

  • Del 1. Generelle opplysninger om kommunen og utfyller.
  • Del 2. Leger – Omfatter avtalte timeverk av leger, antall leger og legevaktorganisering. Timeverk av leger i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal føres på dette delskjemaet. I årets skjema er det en engangskartlegging av netto driftsutgifter til legevakt.  
  • Del 3. Fysioterapeuter – Omfatter avtalte timeverk av fysioterapeuter samt spørsmål om antall avtalehjemler til fysioterapeuter. Timeverk av fysioterapeuter i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal føres på dette delskjemaet. I årets skjema er det engangskartlegging av rapporteringspraksis for timer av fysioterapeuter som i utgangspunktet tilhører funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.
  • Del 4. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten – Omfatter spørsmål om organisering av jordmortjenesten, aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samarbeid med andre aktører og fordeling av årsverk innen tjenesten.
  • Del 5. Annet forebyggende arbeid - Omfatter spørsmål om organisering av annet forebyggende arbeid og om forekomst av frisklivssentraler.
  • Del 6. Re-/habilitering og samhandling – Omfatter spørsmål rundt organisering av re-/habilitering og koordinerende enhet.
  • Del 7. Psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten – Omfatter spørsmål om psykologer er ansatt eller kjøpt, hvilke oppgaver og målgrupper psykologenes arbeid er rettet mot. 

Del 2 og 3. Leger og fysioterapeuter

Antall timer pr. uke: Det er avtalte timer og ikke utførte timer som skal registreres. Registreringen skal gjelde for en representativ uke ved utgangen av året. Timetallet oppgis med to desimaler. Overtid skal ikke medregnes.

For registrering av antall timer i uken utført av privatpraktiserende fastleger, vises det til definisjon av næringsdrivende leger med fastlegeavtale under avsnittet "Definisjon av aktuelle yrkesgrupper".

Leger uten avtale: For registrering av antall timer i uken utført av «Leger uten avtale» skal kun timeverk som er avtalt med/finansiert av kommunen/bydelen rapporteres. Timeverk av helprivate leger som kommunene/bydelene ikke finansierer skal ekskluderes fra rapporteringen.

Engasjement/arbeidsmarkedstiltak: Leger og fysioterapeuter på engasjement eller arbeidsmarkedstiltak skal tas med.

Fravær: 

  • Langtidsfravær: Ansatte som har vært fraværende sammenhengende i fire måneder eller mer pga. permisjon/ sykdom, skal ikke regnes med. I stedet skal eventuelle vikarer som erstatter disse, tas med.  Vikarene registreres på grunnlag av egen utdanning.
  • Korttidsfravær: Ansatte med kortere fravær enn fire måneder skal regnes med. Eventuelle vikarer for disse skal ikke registreres.

2-2 Antall leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten: Her telles antall leger som har sitt virke i kommunen. Det er viktig at hver enkelt lege bare telles en gang. Leger i kombinasjoner av deltidsstillinger som til sammen utgjør en heltidsstilling, telles én gang som fulltids sysselsatt. Turnusleger skal også telles med her. Kommunalt ansatte fastleger telles med i linjen for «antall leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med fastlegeavtale».

Annet: Ved interkommunalt samarbeid om f.eks. legetjenester, øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller oppgaver innen miljørettet helsevern/annet forebyggende arbeid er det viktig at hver kommune/bydel som deltar i slikt samarbeid fører opp sin andel av disse timeverkene. Selv om tjenesten er lokalisert i en annen kommune, skal timeverkene som er avtalt brukt på deres kommunes innbyggere føres opp i matrisen.

Timeverk til legevakt og sosialt forebyggende arbeid skal ikke registreres.

Når det gjelder forholdet til kommunens helse- og omsorgstjenester i institusjoner (funksjon 253), skal legers og fysioterapeuters timeverk i institusjoner for helse- og omsorgstjenester registreres særskilt. Øvrige timeverk av leger/fysioterapeuter rettet mot helse- og omsorgstjenester i hjemmet føres på de andre tilgjengelige funksjonene i skjema 1, vanligvis under funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering.

Fra 2021 av var det en endring i inndelingen av deltidshjemler i 3-2 Antall avtalehjemler (fysioterapeuter). Inndelingene av deltidshjemler er f.o.m. 20 opp til 50 % og f.o.m. 50 opp til 100 %. Tidligere var inndelingen f.o.m. 20 opp til 40 % og f.o.m. 40 opp til 100 %.

Det er lagt inn et felt tilknyttet matrisene både for timeverk av leger og fysioterapeuter som viser verdien for timeverk i alt som kommunen rapporterte i forrige årgangs skjema. Dette for å hjelpe i rapporteringen av timeverk i alt for denne årgangen.

2.3 Organisering av legevakttjenesten: Spørsmål om organisering av legevakt er endret f.o.m. 2023-årgangen. Nå blir det spurt etter hvilke(n) organiseringsform(er) kommunen har for legevakt, og i hvilket tidsrom de(n) aktuelle organiseringsformen(e) gjelder for.  

Spørsmål om organisering er utformet som en matrise, med organiseringsformer i venstre kolonne, og tidsrom i øverste rad.

Det er følgende alternative organiseringsformer for legevakt i matrisen:

  • A - En-kommune legevakt (inkluderer også legevakt på dagtid f.eks. på et fastlegekontor i egen kommune)
  • B - Vertskommune for interkommunal legevakt
  • B – Vertskommune for interkommunalt selskap (IKS)
  • C – Deltakerkommune i samarbeid med vertskommune
  • C – Deltakerkommune i interkommunal legevakt som er organisert i flere kommuner eller som går på omgang
  • C - Deltakerkommune i interkommunalt selskap/interkommunalt AS
  • D – Annet (f.eks. kjøp av legevakttjeneste driftet av private). Her må man spesifisere hva dette innebærer.

Dere skal krysse av for alle tidsrom, både dag, kveld, natt og helg/helligdag.

Har dere legevakt på dagtid på et fastlegekontor i egen kommune skal dere krysse av «A- en-kommunelegevakt» og «Dag».  

Dersom dere har satelittlegevakt, krysser dere av for passende alternativ under organiseringsformene for C – deltakerkommune.

Samlokalisering av legevakt og akuttmottak ved sykehus regnes om en-kommunelegevakt (A) - så lenge kommunen ikke betaler spesialisthelsetjenesten/akuttmottaket for driften av hele legevakttjenesten, inklusive legene ved legevakten.

Nederst under spørsmål 2-3.1 er det et kommentarfelt hvor dere kan gi utfyllende informasjon om legevaktorganiseringen i deres kommune.

Dersom dere krysser av for at kommunen har egen en-kommune legevakt på dagtid, vil dere også få spørsmål om hvor denne tjenesten var lokalisert.

2.3.2 Engangskartlegging - netto driftsutgifter til legevakt

I skjema for 2023 er det en engangskartlegging om kommunenes netto driftsutgifter til legevakt. Det kan være fornuftig å kontakte økonomiavdelingen i kommunen for å kvalitetssikre beløpene som rapporteres her.

Per i dag inngår driftsutgifter og driftsinntekter til legevakt i regnskapsfunksjon 241- Diagnose, behandling, habilitering, rehabilitering, men kommunene har per i dag ikke plikt til å skille ut legevakt herfra. SSB ber likevel kommunene om etter beste evne å finne riktigst mulig beløp å rapportere. Det er under vurdering å opprette en egen regnskapsfunksjon for legevakt.

I kartleggingen blir kommunen bedt om å rapportere sine netto driftsutgifter til legevakt for 2023, i hele kroner.

Dere skal rapportere kommunens netto driftsutgifter til legevakt for alle de ulike organiseringsformene dere har for legevakttjenesten. f.eks. utgifter til legevakt på dagtid i kommunen og til deltakelse i interkommunal legevakt i en vertskommune på kveld, natt og helg/helligdag.

Totale netto driftsutgifter til legevakt vil automatisk bli summert.

For alle som er vertskommuner (hele eller deler av tiden), skal i tillegg totalutgiftene til den interkommunale legevakten rapporteres, dvs. at også netto driftsutgifter som deltakerkommunene finansierer, skal medregnes. Dette blir derimot ikke inkludert i den automatisk summerte totalen, her regnes kun den delen med som utgjør vertskommunens egne netto driftsutgifter.

Følgende tjenester skal IKKE inkluderes i utgifter til legevakt:

  • Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD/KAD) (tilhører funksjon 256)
  • Tjenester som er organisert under spesialisthelsetjenesten (kan f.eks. være psykiatrisk legevakt, skadelegevakt)
  • Overgrepsmottak, og eventuelle andre tjenester som ligger direkte under legevakten, men som ikke er kommunale.

Definisjon av netto driftsutgifter i kommuneregnskapet:

Netto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger minus de direkte driftsinntektene som blir ført på tjenestefunksjon (typisk øremerkede tilskudd og andre direkte inntekter). De resterende utgiftene til tjenesten må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Fra og med regnskapsåret 2020 inngår også utlån og mottatte avdrag på utlån i definisjonen.

Den tekniske definisjonen av artsomfanget i netto driftsutgifter er:[(010..480,520,590)-(600..890, 920)].

Se nærmere beskrivelse av de enkelte artene i artskontoplanen i «Opplærings-/veiledningsmateriell (regjeringen.no)» fra side 169.

Utgifter knyttet til drift av legevakt består hovedsakelig av:

  • Lønn til ledelse (ikke til dem som inngår i funksjon 120), helsepersonell og andre
  • Beredskapsgodgjørelse og praksiskompensasjon til leger
  • Betaling til vertskommune for legevakten fra deltakerkommune
  • Legevaktsentral
  • Lokaler: Kjøp (årlig avskrivning) eller leie, renhold, strøm og vedlikehold
  • Kjøp eller leie av medisinsk utstyr
  • Kostnader til kvalitetskontroll, drift og serviceavtaler
  • Opplæring og kompetanseutvikling
  • Innkjøp, drift og vedlikehold av IKT, kommunikasjonsutstyr og Nødnett
  • Innkjøp (årlig avskrivning)/leie og drift av framkomstmiddel, arbeidstøy og utstyr ved utrykning
  • HMS-tiltak

Inntekter knyttet til drift til legevakt, som skal trekkes fra for å få netto driftsutgifter:

  • Egenandeler fra pasienter ved legevakten (som går til kommunen)
  • KUHR-refusjoner til kommunen for legevakt
  • Betaling til vertskommune fra deltakerkommune
  • Eventuelle statlige tilskudd, som tilskudd til legevaktdrift i distriktene eller små kommuner
  • Utgiftsdekning fra helseforetak (f.eks. ambulansetransport med legefølge)
  • Andre inntekter eller øremerkede tilskudd til legevaktdriften.
  • Betaling fra politidistriktet for legeundersøkelse og/eller blodprøvetaking ved mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand

OBS! Spørsmål 2-3.2 om netto driftsutgifter: For vertskommuner (B) som skal rapportere på: «Hva var de totale netto driftsutgiftene for den interkommunale legevakten i 2023», så skal ikke betaling til vertskommunen fra deltakerkommunene være trukket fra.  Disse inntektene skal derimot være fratrukket når vertskommuner rapporterer: «Hvor mye av de totalt netto driftsutgiftene ble betalt av deres kommune i 2023?»

3.4. Engangskartlegging – timeverk av fysioterapeuter og funksjon 254

I årets skjema kartlegger SSB hvordan kommunene har rapportert timeverkene av fysioterapeuter som i utgangspunktet tilhører KOSTRA-funksjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.

I veilederen til kontoplanen i KOSTRA (KOSTRA-funksjonskontoplan) er det beskrevet under funksjon 241 at: «utgifter og årsverksinnsats knyttet til re-/habilitering for hjemmeboende brukere, av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personellgrupper hvis tjenester ikke registreres med antall timer per uke i IPLOS, skal føres i sin helhet på funksjon 241, ikke funksjon 254».

Dette innebærer at tjenester av fysioterapeuter hvis antall timer per uke er registrert i IPLOS (Kommunalt pasient- og brukerregister) skal føres på funksjon 254, noe som ikke er presisert under funksjon 254 i KOSTRA-funksjonskontoplan. Imidlertid presiserer KOSTRA-funksjonskontoplan at helsetjenester i hjemmet skal føres på funksjon 254.

I matrisen i del 3-1 Timeverk av fysioterapeuter finnes det ikke en egen kolonne for rapportering av timeverk på funksjon 254 - helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende. Det er dermed en risiko for at slike timeverk holdes utenfor og ikke er en del av kommunenes rapportering i skjema 1, og at statistikken over timeverk/årsverk av fysioterapeuter dermed ikke er heldekkende.

I kartleggingen spør vi om det ble utført timeverk av fysioterapeuter i deres kommune i 2023 som i utgangspunktet tilhørte funksjon 254.

Dersom det ble utført slike timer spør vi videre om hvordan disse timene ble behandlet i matrisen i del 3 -1; om timene ble rapportert i matrisen eller om timene ikke ble rapportert. Det er mulig å velge begge alternativene, dersom timene har blitt behandlet ulikt.

Dersom timene som i utgangspunktet tilhørte funksjon 254 ble rapportert i del 3-1, spør vi om hvilken eller hvilke funksjoner timene ble rapportert på.

Dersom det i deres kommune ble utført timeverk av fysioterapeuter som i utgangspunktet tilhørte funksjon 254, ber dere i om å gi et anslag på hvor mange timer dette utgjorde (i en representativ uke ved utgangen av året). Vi ber om et anslag på disse timene, uavhengig om dere har rapportert timene under en annen funksjon i matrisen i del 3-1eller om dere ikke har rapportert timene.

Merk at det ikke er meningen eller ønskelig at dere gjør endringer i timeverksmatrisen i punkt 3-1 i årets skjema. Vi ønsker her å kartlegge hvordan det blir rapportert i dag, gitt uklarheten i veilederen.

Vi spør også om kommunen har oversikt over hvordan føringspraksisen på dette har vært i tidligere årganger.

Videre spør vi om rapportøren i kommunen har lett tilgang til informasjon om hvilke tjenester av fysioterapeuter til hjemmeboende som blir registrert i IPLOS, og hvilke som ikke blir registrert i IPLOS.

Del 4. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

4-1 Svangerskaps- og barselomsorgstjenester i kommunen 

Det spørres om kommunen/bydelen har inngått et formalisert samarbeid med andre kommuner/bydeler om hele eller deler av jordmortjenesten. Med formalisert samarbeid menes at jordmortjenesten i to eller flere kommuner har avtale om samarbeid om hele eller deler av svangerskaps- og barselomsorgen.

4-2 Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Generelt gjelder det at for presisering av spørsmålene om aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten vises det til retningslinjer for tjenesten: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet.no). Enkelte sentrale begreper og forhold er likevel tatt med i dette avsnittet.

Helsestasjon: Den delen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten som utøver planmessig helsefremmende og forebyggende hel­searbeid rettet mot førskolebarn ifølge helse- og omsorgstjenesteloven. Kjernepersonellet er helse­sykepleier og lege, men også annet personell kan være engasjert, som jordmor, fysioterapeut, psykolog, tannlege og sosionom.

Helseundersøkelse/ konsultasjon: Undersøkelse av enkeltindivider for en generell vur­dering av risiko og helsetilstand basert på opplysnin­ger om livsstilsforhold, risikofaktorer, klinisk under­søkelse og prøver. Inkl.: generell helsekonsultasjon (fullstendig anamnese, klinisk undersøkelse og vanlige prøver, f.eks. barne­konsultasjon), målrettet helsekonsultasjon (undersøkelse og prøver valgt ut i fra individuell risiko m.v.)

Svangerskaps­konsultasjon: Helsekonsultasjon som gravide får hos lege/jordmor på helsestasjonene i forbindelse med et svangerskap.

 

Annet: 

Spørsmålet om «Antall hjemmebesøk utført av helsesykepleier innen 2 uker etter hjemkomst fra føde/barselavdeling som første konsultasjon i helsestasjon 0-5 år» avviker noe fra Helsedirektoratets retningslinje som anbefaler innen 10 dager etter hjemkomst (Hjemreisedagen telles med som den første av de 14 dagene.)

Konsultasjoner/helseundersøkelser utført ved ulike alderstrinn skal bare telles som én per barn, selv om det f.eks. har vært to separate konsultasjoner med helsesøster og lege.

Med «Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke» siktes det til de såkalte 6-ukerskontroller.

4-3 Helsestasjon for ungdom

Ved utfylling av spørsmål om kommunen har helsestasjon for ungdom, så finnes det mer om innholdet i tjenesten i retningslinjen fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet.no).

4-5 Fordeling av årsverk ved Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Hensikten er å få en oversikt over hvordan personellressursene målt i avtalte årsverk fordeler seg på de ulike delene av helsestasjons- og skolehelsetjenesten:

  • Svangerskaps- og barselomsorg
  • Helsestasjon 0-5 år
  • Skolehelsetjenesten barneskole
  • Skolehelsetjenesten ungdomsskole
  • Skolehelsetjenesten videregående skole
  • Helsestasjon for ungdom
  • Resterende årsverk (her plasseres kun årsverk som er vanskelig å plassere i de andre kategoriene, men som inngår i det totale tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Merk at administrative årsverk skal ikke plasseres her, men fordeles ut på de aktuelle deltjenestene.)

Først hentes automatisk timeverk for helsestasjoner og skolehelsetjenesten (f232) rapportert av kommunen i timeverksmatrisene i skjema 1 både for leger (punkt 2-1) og fysioterapeuter (punkt 3-1). Dette omregnes til årsverk (37,5 timer blir regnet som ett årsverk for leger og 36 timer for fysioterapeuter). Disse to tallene summeres så med avtalte årsverkstall som kommunen har rapportert inn til A-ordningen for det øvrige personellet på næringen 86.903 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (Registertallene fra A-ordningen er hentet ut 3. uke i september i statistikkåret.)

Kommunen skal deretter rapportere antall årsverk solgt til andre kommuners helsestasjons- og skolehelsetjenester, og årsverk kjøpt til slike tjenester for egne innbyggere. Summen av avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten rettet mot egne innbyggere, som da fremkommer automatisk, skal kommunen/bydelen fordele på de ulike deltjenestene.

Dersom kommunen mener at de automatisk utfylte avtalte årsverkene ikke stemmer, fyller man i stedet ut det som man mener er riktig antall avtalte årsverk ved utgangen av året. Begrunn i så fall avviket mellom de forhåndsutfylte tallene og tallene som blir rapportert i skjema i kommentarfeltet, og undersøk med lønns- og personalkontoret og rett opp eventuelle feil kommunen har rapportert til A-ordningen.

Det er viktig å understreke at det er avtalte årsverk det blir spurt om, kommunene skal derfor ikke korrigere for overtid, korte sykefravær o.l.

Følgende avtalte årsverk skal inkluderes i rapporteringen:

  • Vikarer
  • Innleid personell
  • Ansatte på prosjekt- og tilskuddsmidler
  • Merkantilt personell (f. eks. helsesekretær), lokale ledere og administrasjon

Følgende avtalte årsverk skal ikke inkluderes i rapporteringen:

  • Vakanser
  • Langtidssykemeldte
  • Permisjoner (permisjon over en lengre tidsperiode)
  • Årsverk knyttet til KOSTRA-funksjon 233 Annet forebyggende arbeid, som f. eks. vaksinering av og smittevern for voksne, miljørettet helsevern, frisklivssentraler og helsetjenester for flyktninger skal ikke inkluderes. Dette gjelder også hvis disse tjenestene er samlokaliserte med helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • Dersom flyktningbarn/unge/gravide går til helsestasjon og får oppfølging i tråd med anbefalt helsestasjonsprogram og gjeldende retningslinjer, så skal derimot årsverk til dette inkluderes.

Ved interkommunalt samarbeid om tjenesten, skal en vertskommune bare oppgi den delen av tjenesten som er rettet mot egne innbyggere. Resten oppgis under salg av tjenester, og tilsvarende kjøp av tjenester rettet mot egne innbyggere for de andre deltakende kommunene.

Andre presiseringer når det gjelder rapportering og fordeling av avtalte årsverk:

Dersom en kommune (a) har elever som går på videregående skole i en annen kommune (b) og bruker skolehelsetjenesten/HFU der, og kommune (a) ikke betaler kommune (b) for det, så kan skal de ikke rapportere årsverk på det. Hvis kommune (a) kjøper tjenesten fra kommune (b), så skal kommune (a) rapportere inn årsverkene de kjøper. Kommune (b) må trekke tilsvarende i fra.

Merkantilt personell (som helsesekretær), lokal leder og administrasjon skal også fordeles i henhold til hvor stor andel av årsverkene deres som blir brukt i de ulike deltjenestene. Dersom lederen er ansatt i tjenesten og ikke har et overordnet ansvar også for andre tjenester, skal lederstillingen telles med (jf. regnskapsveilederen til KOSTRA).

Det er bare årsverk knyttet til å følge opp det arbeidet som er omfattet av helsestasjonsprogrammet og oppfølging av retningslinjene som skal inngå. For mer om hvilket fagpersonell som skal inngå i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, se Helsedirektoratets retningslinjer (Helsedirektoratet.no). 

Dersom barn/unge/gravide blir sendt videre til oppfølging i andre tjenester som følge av en konsultasjon/time i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, så skal ikke årsverk i oppfølgingen innrapporteres.

Eksempler på andre tjenester som heller ikke skal rapporteres kan være familiesenter, miljøarbeidere, folkehelsekoordinator, kriseteam, psykososial tjeneste for barn og unge, smittevern for voksne og reisevaksinering for barn og voksne, ernæringsrådgiving, hjemveiledning, rusforebyggende arbeid, hørselstjenester, ansvarsgrupper, følge- og beredskapstjeneste tuberkuloseforebyggende arbeid, lavterskel helsetilbud, habilitering eller ergoterapi for barn.

Del 5. Annet forebyggende arbeid

I del 5-2 er det spørsmål om kommunens innbyggere har tilgang til frisklivssentral i egen eller i annen kommune. Videre spørres det om kommunen har et samarbeid med andre kommuner om frisklivssentralen tilbud, og deretter om dette var organisert i et formalisert interkommunalt samarbeid. Man blir også bedt om å liste opp alle samarbeidskommuner. For mer om innhold i frisklivssentraler, se veileder: Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering, organisering og tilbud. (Utgitt: februar 2011, oppdatert februar 2022. IS-1896, Helsedirektoratet. Helsedirektoratet.no). 

Del 6. Re-/habilitering

Re-/habilitering: For mer informasjon om begrepene i spørsmål om re-/habilitering (del 6, spørsmål 6-1) vises det til følgende lov og forskrift om re-/habilitering og individuelle planer: Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (lovdata.no)

Del 7. Psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Denne delen av skjema omhandler psykologkompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.  Fra 2020 inntrådte et lovkrav om at kommunene skal ha knyttet til seg psykologkompetanse som en del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, § 3-2). Psykologer er i denne sammenhengen psykologer med profesjonsutdanning eller spesialisering, og med godkjent autorisasjon i Norge.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene omfatter funksjonene:

  • 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste
  • 233 Annet forebyggende helsearbeid
  • 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser
  • 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering
  • 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon
  • 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (denne funksjonen er ikke inkludert i matrisene for leger og fysioterapeuter i skjemaet under punkt 2-1 og 3-1)
  • 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene

Psykologer ansatt i sosialsektoren, som f.eks. PPT og barnevern er ikke inkludert i denne sammenhengen.

Det blir i denne delen av skjema spurt om kommunen/bydelen har ansatt psykolog(er) som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eventuelt om det er utlyst psykologstillinger i løpet av året.  Videre blir det spurt om kommunen/bydelen har knyttet til seg psykologkompetanse gjennom kjøp fra andre, f.eks. andre kommuner eller fra private psykologtjenester og spesialisthelsetjenesten.

Ved kjøp blir det også spurt om psykologkompetansen er lokalisert i eller utenfor kommunen. Kommunen skal svare JA på at dere kjøper psykologkompetansen også dersom dere samarbeider med andre kommuner om psykologkompetansen, der psykologen formelt sett er ansatt i en annen kommune eller i et IKS, og dere betaler for tjenesten.

Det blir også spurt om kommunen/bydelen har et formalisert samarbeid med andre kommuner/bydeler om hele eller deler av psykologstillingen(e). Med formalisert samarbeid menes at to eller flere kommuner har avtale om samarbeid mellom psykologene om: system- og samfunnsrettet arbeid, veiledning/fagstøtte til personell/tjenester, helsefremmende og forebyggende arbeid og behandlings- og oppfølgingstilbud. Formalisert samarbeid kan inkludere delte stillinger, kjøp/salg, IKS mv. For å kunne krysse Ja på samarbeid, må det være svart Ja på at kommunen har ansatt psykolog eller at kommunen kjøper psykologkompetanse.

Det blir videre spurt om hvilke oppgaver arbeidet til psykologen(e) er rettet inn mot. Oppgavene det blir spurt om, samt eksempler på hvilken type arbeid som kan inngå under hver av disse oppgavene, er som følger:

System- og samfunnsrettet arbeid:

  • planarbeid, tjenesteutvikling
  • administrativt arbeid
  • deltakelse i folkehelsearbeid samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenester

Veiledning/fagstøtte til personell/tjenester i kommunen: 

  • veiledning, konsultasjon
  • fagutvikling, undervisning, opplæring

Helsefremmende og forebyggende arbeid: 

  • opplysning, råd og veiledning for å fremme helse og forebygge problemer, sykdom eller skade
  • fremme psykisk helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold rettet inn mot ulike målgrupper og arenaer
  • forebygge og avdekke problemer knyttet til psykisk helse, rus, vold og overgrep

Behandlings- og oppfølgingstilbud: 

  • kartlegging, utredning og diagnostisering
  • behandling for enkeltpersoner, par, familier og grupper
  • deltakelse i psykososial beredskap og oppfølging

Dersom kommunene har svart «ja» på at psykologenes arbeid omfatter «Helsefremmende og forebyggende arbeid» og/eller «Behandlings- og oppfølgingstilbud» blir det videre spurt om hvilke målgrupper arbeidet til psykologen(e) var rettet mot i rapporteringsåret.

Med «rettet mot» menes at det var et eksisterende tilbud til gruppen i fjor, enten det det ble benyttet eller ikke.

Målgruppene det blir spurt om, er som følger:

Etter alder:

  • Barn og unge (0-12 år)
  • Ungdom (13-17 år)
  • Unge voksne (18-24 år)
  • Voksne (25-66 år)
  • Eldre (67 år og eldre)

Dersom tilbudet var åpnet for alle, kryss av for alle alternativene under alder.

Etter andre kjennetegn:

  • Personer med psykiske helseproblemer
  • Personer med rusmiddelproblemer
  • Voksne med samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer
  • Ungdommer med samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer
  • Personer som har vært utsatt for vold og/eller overgrep
  • Andre (spesifiseringsfelt)

Det er mulig å svare på flere av alternativene under de to spørsmålene om målgrupper.

Dersom psykologens/psykologenes helsefremmende og forebyggende arbeid og/eller behandlings- og oppfølgingstilbud ikke var rettet direkte mot kommunens innbyggere i rapporteringsåret, er det egne svaralternativer for dette under begge målgruppespørsmålene.